Han ødelegger meg... eller er det bare mine hormoner?

[Anonym bruker]

Jeg og min kjære har vert sammen i 3 år, å venter vår første nå... (min nr 2) Jeg ble gravid på p-piller... ca annen hver dag får han slike annfal hvor han kaller meg ting jeg ikke tørr skrive en gang, beskylder meg for å ha lurt han, å ikke tatt pilla! Og det har jeg virkelig ikke gjort... Jeg gjorde det og klart for han i begynnelsen at jeg ikke ville kreve noe fra han, men abort er ikke noe jeg gjør. så enkelt er det bare... enten er han en del av det, ellers så er han det ikke...

men sån på liksom når det passer seg orker jeg ikke...

han er på jobb hele dagen, og m kompiser og slikt til langt på natt, samtidlig som jeg sitter hjemme med en liten en på 3 og er vanvittigdårlig og utslitt!!!

han mener jeg krever for mye, at han må ha tid til seg selv osv... men han skal jo bli pappa, er det for mye å forvente at han hjelper meg litt, når han selv har valgt å bli med på dette?

 

 

[Anonym bruker]

Synes han høres ut som en vanlig tulling..... Hva med slutte å forvente noe som helst av ham? Hvis en tror det verste, så kan det lille han kanskje stiller opp for deg virke bedre enn det gjør nå.

 

Du bør kanskje ikke sette ultimatum, og ikke stille direkte krav, men du bør fortelle ham hvilke behov du har, og at du ville blitt glad hvis han stilte litt opp for deg. (med konkrete eksempler)

 

Og ang. disse anfallene du sier han har annenhver dag.. (vet ikke hvordan du reagerer) ...men tror du bare skal la være å krangle tilbake. Gå stille fra ham... gråt gjerne. La ham virkelig se hvordan dette sliter på deg!

 

Men hvis du føler han mishandler deg psykisk, bør du kanskje vurdere å bryte helt med ham. Det sliter deg jo enda mer enn selve graviditeten at han bryter deg ned i tillegg. Han blir uansett nødt å betale for barnet etterpå, og det han er snytt for da er ikke pengene... men samværet med sitt eget barn.

 

[Anonym bruker]

Hvis dette er ganske nytt så burde du gi han litt tid. Tid til å forstå at livet hans snart vil forandre seg idet han blir far. Noen gutter trenger laaang tid, og de er livredde for at de ikke skal få den tiden de vil med kameratene. Kanskje det er litt krampaktig nå at han er med kameratene sine til langt på natt... Poenget mitt er bare som jeg sa, gi gutten litt tid. Ikke for lang tid, begynner det å alvorlig gå utover deg (noe det virker å gjøre) burde du tenke deg om to ganger. Min erfaring er at forventninger er noe av det verste som er, man blir garantert skuffet. Og at man har ansvar for egen lykke her i livet. Man kan velge hvem man vil omgås med, så hvis det er en som gir deg dårlige vibber og trykker deg ned.....ikke bruk tid på det mennesket. Du er en verdifull person og har snart to barn som er totalt avhengig av deg. Så egen lykke først for så å kunne være en lykkelig mor for sine barn! Er han gla i deg (noe han helt sikkert er) så vil han sikkert forstå etterhvert. Så ta vare på deg selv og barna dine, så vil sikkert resten falle på plass etterhvert:)

Lykke til!

[hr.strert]

det spørsmålet fra overskriften din er : ja han ødelegger deg vis du føler det sånn. hvis hormoner gjør at du føler deg mer ødelagt så er du mer ødelagt.. følelser er følelser tilogmed for hormonelle gravide..

 

samme som at et hormonvrak av ei gravid kvinne er fly forbanna for noe ho ellers ikke ville irritert seg over til vanlig... så er ho fly forbanna.. en følelse du ikke kommer vekk ifra.

 

du må nok vurdere mannen din selv utifra hva du føler selv og reagere deretter

[Anonym bruker]

Forbanna egoist!!!

Kjenner meg meeeget godt igjen i den settingen ja....

 

Selv har jeg venter 7 år på at han skal bli vandt til å være pappa, kjæreste iog et uselvisk ansvarlig person. Begynner å komme seg nå....men JAAAAAA det har tatt sin tid. Barnefaren til mien er rett og slett den mest egoistiske personen jeg vet om....kanskje ikke så mye nå klengre...men jeg har mått lære han å bli uselvisk....ansvarlig osv...ET ORK! Men greit nå som jeg ser resultater )))

Elsker jo denne tufsen da :oP Hehe! Hadde aldri eller vente 7 år på den personen jeg visste han junne bli ;o)

Har har kallt meg både det ene og det andre før i tiden! Ting som rett og slett ikke passe seg å si til noe ant medmenneske....vi har kranglet så tinga i rommet føyk.... MEN!!! Nå er ting normale og stabile! Han respekterer meg og kaller meg aldri ting mer....det verste han kan si er nok...du er så dumm... :oP Hehe...så ting har forandret seg drastisk...

 

Vi har 3 små og et hektisk liv...men ting som de er nå er flotte ;o) Han har jo sine dager da.... men jeg krever 100% rettferdighet og fordeling i oppgaver...kanskje jeg gjør 60 % å han 40% når det gjelder barna...men har tar meg nok igjen på andre områder da )

Om han skal ut med kompiser en kveld så er det en selvfølge at jeg skal ut med ei venninne neste dag eller en dag etter det....det skulle jo bare mangle det! Men var ikke alltid slik....han var ute hele tiden før...mens jeg satt som en an idiot inne med barna hver gang....men det var før jeg satte ned foten å begynnte å kreve mer av han.

 

Så mitt råd til deg, etter du har født: KREV MER AV HAN!!!

Om han stikker da så er du jo ikke nå verre ut liksom....siden han er så skjeldent der uansett... å da vet du hvor mye/lite han ønsker å være der...

 

 

[hr.strert]

hvem mener du er egoist? HI