skorpionfruen Skrevet 21. oktober 2006 #1 Skrevet 21. oktober 2006 Min X etter 10 år og min venninne og arbeidsgiver som også har vært gift i 10 år går bak ryggen min og etablerer ett "vennskap". Det er 3-4 uker siden jeg flyttet ut og dette er svært vanskelig for meg å takle. Må jo klare å ha en tone dialog med svinet for vi skal jo dele på samværet med datteren vår. Spyr over tanken på at hun skal røre datteren min. Vet ikke hvorfor jeg sier dette til dere, men måtte bare få det UT!!
Anonym bruker Skrevet 22. oktober 2006 #2 Skrevet 22. oktober 2006 "Vennskap"? Hva mener du med det? synes det er utrolig dårlig gjort av de å gjøre dette mot deg! Kjenner ei her som er blitt sammen med fetteren til han hun har barn med... drittdårlig gjort av begge...
camk Skrevet 22. oktober 2006 #3 Skrevet 22. oktober 2006 Skjønner deg så utrolig godt, jeg ble alene for snart 3 mnd siden, ei venninne og arbeidskollega av meg var da veldig hjelpsom ovenfor min eks. hjalp han med å handle og å flytte. En uke etter at han flyttet reiste de to på tur til Gol sammen og hadde samme hotellrom. Jeg ble da veldig mistenksom og spurte om de hadde et forhold, begynte å sjekke om bilen hans var her (henne og jeg er også naboer) Og en gang sjekket jeg om bilen hennes var her da hun sa hun var hjemme. jeg fortalte de om hva jeg hadde gjort og hvorfor, da ville hun ikke ha mere med meg og gjøre men er da blitt bestekompis med min eks. Så da sitter jeg her med våre to barn og han er på besøk hos henne.
skorpionfruen Skrevet 23. oktober 2006 Forfatter #4 Skrevet 23. oktober 2006 Med vennskap mener jeg at de har fornektet en hver kontakt fra starten av, men det viser seg at de har hatt hyppig kontakt pr mail, telefon og møttes både før og etter jeg flyttet ut.Så de er vel i utforskerfasen for å finne ut om dette er det store å satse på. (for å ha det på det rene så ble jeg dumpa og hun dumpa mannen sin) Idag er hun selvsagt ikke venninna mi for så falsk er det bare ikke lov å være, men hun ga seg ut for å være det en gang. FITTE (sorry språkbruken, men det gjør så godt). han er selvsagt en akkurat like stor sviker, og det smerter meg at jeg må forholde meg til den fyren for resten av mitt liv dersom hun skulle finne på å flytte inn i huset mitt. Æsj blir kvalm og vil spy av tanken.
znuppeline Skrevet 23. oktober 2006 #5 Skrevet 23. oktober 2006 Fy f.....så utrolig jævlig gjort!!! Føler med deg Snøfrisk..... Lykke til iallefall.....
Anonym bruker Skrevet 25. oktober 2006 #6 Skrevet 25. oktober 2006 Åååh.. Har ikke nøyaktig de samme problemene, men i alle fall de samme følelsene! Og det mest irriterende er jo at fyren i ettertid påstår at han ikke var utro, mens han på slutten av forholdet frivillig fortalte at det hadde skjedd ting med "bestevenninnen" hans. Veeldig koselig å ha besøk på barselavdelingen, og å ha barnedåp, når jeg må overtale ham til å ikke ta med den nye samboeren sin..
skorpionfruen Skrevet 28. oktober 2006 Forfatter #7 Skrevet 28. oktober 2006 Huff så jeg greuer meg til vi kommer dit. Får bare håpe de ikke går så langt å flytter sammen da, men det kommer vel. Vi kommer nok aldri til å feire noe sammen. Blir vel hver sine feiringer med familiens tilstedeværelse. Og da er det rett og slett GRUSOMT å tenke på at det der mennesket skal overta mitt liv. Jaja får vel fokusere på å finne lykken selv, med eller uten ny mann. Selv om det ikke er så lett. Føler virkelig med deg, bare så synd man må ha barn sammen med mannen når det blir sånn. Mye enklere å bryte alle bånd.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå