Barn - en trussel for forholdet?

[Anonym bruker]

Mange som mener at parforholdet får dårlige vilkår når barna kommer...? Noen som har valdt å ikke få barn? Selv om partner har barn fra før? Er det valget vanskeligere å ta når partner har barn fra før?

[Anonym bruker]

Vi har fellesbarn. Vi har ikke så mye tid til hverandre nå som tidligere. Våkne barn, sykebarn, det kan gå ut over kveldene. Det er ikke så lett å gjøre par ting i helgene heller. Vi må ha barnevakt, det er ikke alltid like greit. Jeg savner han en del, jeg savner oss, slik vi hadde det når vi kunne reise bort, gå ut å spise, gå kveldsturer.

Men så har vi jo verdens deiligste barn, det er jo en periode da det er mest krevende på denne måten, med soving og slikt. Det er ikke så lenge til nå at vi kan kanskje reise bort igjen, eller bruke bestemor litt til å gå ut sammen. Vi hadde forleden en dag med fisketur, og deretter igjen på kvelden var mormor der og vi snek oss ut for elskov.

Det er jo slik det er med barn, de vokser til, jo større barna er jo lettere er det å være romantiske sammen.

Det å få fellesbarn har vært vår største glede, uten fellesbarn hadde ikke forholdet vårt kunne vare. Jeg har alltid hatt lyst på barn, og kunne ikke ha greid å leve med en mann som ikke ville ha barn med meg. Om han hadde hatt barn fra før eller ikke.

[Anonym bruker]

Jeg har en mann med to barn fra før. Dette påvirker ikke mitt ønske om barn i det hele tatt. Har akkurat like lyst på barn som før jeg traff ham og hans barn. Imidlertid tenker jeg at mitt ønske om 3 kanskje må modereres ned til 2.....

[*mamma til prinsesse vil ikke*]

Vi har felles og særkullsbarn.

 

Synes vi har det helt topp etter at vi fikk felles barn. Har snakket mye med sambo om dette og han synes vi har det topp han også,sier han ikke savner noe.

 

Vi prøver å gjøre koselige ting sammen hele familien og vi er opptatt av å vise hverandre og å vise barna at vi er glade i hverandre. (vi viser selvsagt barna også at vi er glade i dem). Men det betyr at vi kysser, klemmer og koser mye. Og vi har sex, god sex, når vi har anledning.

Etterhvert blir vi nok å ha barnevakt for å komme oss lit ut bare jeg og han. Det gleder jeg meg til, men det er ikke sånn at jeg går og savner det og føler at noe mangler!

 

Vi er da voksne folk som har levet en del før vi ble sammen og har gjort en del sammen før vi fikk barn sammen! Jeg tror det er litt av grunnen til at vi ikke har det "savnet" som mange snakker om!

[Maud]

For vår del er svaret nei. Fellesbarnet er ingen trussel for forholdet. Vi fikk en enorm opptur da han ble født for et år siden. Vi var vel gjensidig imponert over hva vi sammen hadde produsert. Samtidig er det slik at vi har vært mer sure på hverandre etter at han ble født enn vi var før. Perioder med lite søvn og lite tid til å være voksne gjør at man blir sliten. Slitne mennesker er mer utålmodige enn uthvilte. Jeg tror det viktigste er at man er forberedt på at det blir slitsomme perioder etter at man har fått en baby i huset, men at det ikke betyr at man er på vei nedover bakke. Babyer blir mer selvstendige etter hvert, sover mer og krever mindre. Da blir det tid til å prioritere forholdet igjen.

[Anonym bruker]

vel de sier jo at barn ikke er en løsning på noen problemer, de forsterker de som er. men de gjør et godt forhold helt fantastsik.