å, dette er ikke noe gøy!

[minou]

forsøker å lære snuppa til å sovne uten at jeg er i rommet. hun er 10 mnd og har sovnet fint siden hun var tre...men hver gang har vi ligget ved siden av henne i voksensenga. nå sitter jeg på gulvet i dørkarmen ( har beveget meg et skritt nærmere døra for hver dag), og hun står i fotenden av senga og hyyyler. jjeg skjønner ikke hvordan jeg skal gjøre dette på en mer skånsom måte, hun har plenty smokker i senga og klarer det fint hvis hun vil...jeg hater å la henne gråte

[Gjest]

Vi tok også den metoden på jr, men vi gjorde det når han var 3 mnd da. Før den tid sovnet han i armene våre, men da ville han ikke det lenger heller så vi bare måtte.

 

Jeg gikk helt ut av rommet jeg da, og ventet i 7 minutter (det var det som passet oss, jeg greidde å vente så lenge og jr sovnet ofte av seg selv etter 5-6minutter likevel) før jeg gikk inn dersom han gråt. Da løftet jeg han ikke opp, men trøstet han i senga.

 

Det var helt forferdelig å høre han gråte, og jeg følte meg veldig slem, men det var verdt det. For etter et par dager bare så var det over. Nå sovner han alltid av seg selv, og han bruker ca 15 minutter bare. da ligger han og småprater, koser med bamsen og/eller sutrer litt.

 

Det jeg gjorde når det stod på som værst var at jeg fant meg noe å gjøre mens jeg ventet, tiden gikk ulidelig sakte når jeg satt og ventet på at jeg kunne gå inn.

[minou]

jeg gjorde det jeg ikke skulle gjøre...nemlig gå inn, ta henne opp og trøste henne. Så la jeg henne ned igjen og hun sovnet som en strek. Hadde nok bruk for litt ekstra bekreftelse på at jeg er der for henne.

 

Så gjenstår det bare å overbevise pappan om at han må sitte på dørstokken i kveld...hans tur til å legge henne og all min innsats er jo forjeves hvis han legger seg i senga som vanlig.

[minou]

7 min er leeenge med barnegråt det...jeg har forsøkt å telle inni meg til 60 og synes DET er lenge:-)