Vuderer abort...

[Anonym bruker]

Hei..

 

Ja.. vet ikke helt hvor jeg vil begynne... jeg er gravid igjen.. og er bare 21 år.... har en nydelig sønn på 1 år... Jeg elske sønnen min overalt på jord... men er så lei meg for at jeg har blitt gravid igjen... det var ikke dette som skulle skje... Huff... nå sitter jeg er å vuderer abort... ja.. det er grusomt!!!!!!!!!!!!!!!!!! Jeg er trist og lei meg... men her er noen av grunnen til jeg kanskje må gjøre det... foreldrene mine er syke, får ikke hjelp av de, jeg må klarer meg for det meste alene, for mannen min jobber på båt.. og seiler mye, jeg har ikke noe jobb eller noe.. og da kommer vi til å slite med økonomien... jeg vet at det ikke er noe unnskyldnning til abort... men vil ikke at barne vårt skal leve i stress og beskymringen... jeg vil få meg en jobb først.. så jeg kan betale for meg og slike ting.. ikke leve på en lønn.. det er hardt!!!! Ja... jeg forventer negative kommentar her... men vær så snill... ikke døm meg... gi meg råd...

 

 

[FrøkenSprøken]

Hvis du vil ta abort, vil jeg anbafale deg å gjøre det. Hadde nok gjort det samme dersom jeg hadde blitt gravid igjen nå!

 

Jeg synes ikke man skal ta lett på det å ta abort, og blir sint på folk som bruker det som prevansjon, men når du virkelig ikke vil ha ungen, og du t.o.m. er redd for at det kan gå utover både den nye og den du har fra før hvis du ikke tar abort, vil ikke jeg dømme deg i det hele tatt!

 

Hva mener mannen din om dette da? Eller har du kanskje ikke fortalt han noe enda?

 

 

Jeg/vi var lenge i tvil om vi skulle beholde den godklumpen vi har nå, men det som hjalp meg/oss veldig var å skrive en liste med argumenter på hvorfor/ hvorfor ikke vi ville ta abort.

Kanskje du kunne ha prøvd det?

 

Man angrer aldri (?) på en unge man har fått, men man kan angre på en unge man ikke har fått.

Samtidig mener jeg at det er vårt ansvar som foreldre å ta vare på den/de ungene vi har satt til verden, og hvis det vil gå på bekostning av den ungen vi har fra før å få en til, synes jeg det blir feil å gjøre det.

 

Man skal respektere det ufødte liv, men bør ikke det som allerede lever være førsteprioritet?

 

 

 

Uansett hva du bestemmer deg for skal du ikke ha dårlig samvittighet, for du er den eneste som kan ta dette valget, og det du velger er helt sikkert det beste valget!

 

Lykke til, og hold oss oppdatert!!!

 

 

 

Klemmer fra

[Anonym bruker]

hei

 

jeg er 21år med en ønn på 11mnd,da han var 4-5mnd så ble jeg gravid igjen.

valget ble med abort da vi ikke,økonomi til det.

det var tung og vanskelig (masse gråting) jeg var redd å alt det der,men de gikk.

i ettertid har jeg angret veldig men,hadde blitt ille vanskelig om jeg ikke hadde gjort det.

syntes det er viktig å følge hjerte sitt,du er den eneste som vet hva din kropp klarer,trenger...

ønsker deg all verdens lykke og håper du følger hjerte ditt.

 

klem meeee

 

[Gjest]

Syns det var så utrolig sterkt sagt : at man angrer ikke på et barn man har fått, men på det barnet man ikke fikk.

 

Jeg vet ikke om jeg hadde klart å ta abort, hadde hver eneste dag tenkt på babyen jeg ikke fikk møte....

 

For meg har det veldig mye å si om hvor tidlig i svangerskapet det er... For jeg fikk høre gutten min sine hjerteslag tidlig... Det gjorde noe med meg, var så utrolig sterkt.

Abort var aldri en mulighet for oss, for som sambo sier : Det er jo det fineste som kan skje.

 

Men det er ditt liv, din avgjørelse. Men ikke se på økonomien som det største hinderet. Vil du ha dette barnet? Det er det du må tenke på... Vil du ha det er det ikke noe annet som betyr noe.

 

Lykke til... Tenker på deg.

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for at dere svarte meg. Setter stor pris på det.... Nå har jeg fått tenkt meg om... gikk en tur i går.. for å lufte tankene... Kom fram til at dette er noe vi må klarer... Vi må stå for vi har gjort.. kommer til å bli tøft... men jeg tror ikke jeg kommer til å takle aborten.. min samboer er ute å seiler nå.. så jeg får ikke tak i ham... ( snufs..) så jeg venter bare å høre noe i fra ham.. men slik jeg kjenner ham.. så ville han ha nektet abort... og jeg mener at menn burde også få bestemme litt.. ( selv om det er min kropp ) det er jo hans barn også.... takk jenter... for all svar jeg har fått... jeg føler meg sterke.. så nå har jeg tatt et valg.. jeg ønsker dette barnet velkommen....

[Gjest]

Du klarer nok dette kjempebra, hører ut som du virkelig ønsker dette barnet Så klart kommer det til å bli tøft, men tenk så herlig det er å kjenne at du har et lite liv i magen din, og at du skal få se det lille livet vokse opp Ikke vær redd for å spørre noen om hjelp, helsestasjonen og helsesøster er flotte å ha i en sånn situasjon! Ikke tenk på det økonomiske, kanskje må du og din mann bruke litt mindre penger på julegaver til alle sammen i år, og kanskje kan du ikke kjøpe den nye buksa som du ville ha, men dere vil så så mye mer igjen Tenk så fint det vil være for barna dine når de vokser opp, å være så nær hverandre i alder

[inzaidaz]

Så flott at du har bestemt deg for å beholde! )

Jeg selv er 23 år og er alene med 3 barn under 5 år... Jeg vurderte abort med den siste...da var min mellomste sønn 9 mnd og datteren min var 2 år....så satt lenge å tenkte at en til kom til å bli umulig..! Men det går! ) Utrolig hva man klarer om man vil ;o)

 

Ønsker deg masse lykke til!!

)

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Tøff du er!

 

Stå på! ) Det går nok kjempefint, og iallafall når du er positiv til det, da klarer man alt man vil! )

 

 

[Anonym bruker]

Hei..

 

Det er meg.. hovud innleggeren... ja.. sist gang jeg skrev her å sa jeg at jeg ikke skulle ta abort.. men nå skal jeg det.. jeg vet jeg høres ut som en helt ufølsom jente.. men det er jeg ikke.. jeg har tenkt og tenkt.. jeg har sett hvor tøft jeg vil få det.. sønnen min på 1 år.. er så nyskjerrig på livet at han at han nesten ikke sover.. prøver jeg å ligge ham.. så skriker han til han blir blå i ansiket.. min mann jobber i båt og er ikke ofte hjemme.. jeg får dessverre ikke så mye hjelp fra mamma og papppa... ikke at de ikke vil.. det er syke og har nok med seg selv.. jeg har det tøft nå.. jeg har snakket med lege osv.. de anbebefale det meg også.. jeg sier som det er.. det er ikke lett å ha en gutt som hele tiden vil være våken og ALDRI sover.. jeg håper dere vil støtte meg og se det fra min side.. jeg føler meg slem og gråt så mange dager.. ja.. gud vet hvor mange dager... men nå er det altså bestemt.. jeg må dessverre ta abort.. kjipt å si det... men jeg føle rat det er det beste... beklager vist jeg provoserer noen nå.. men jeg vil ikke la barnet komme til en verden han/ hun ikke føler seg velkommen.. jeg håper dere jenter vil støtte meg...

 

Hilsen en som er veldig lei seg..

[Gjest]

Du må ikke unnskylde valget ditt og si at du ikke vil prvosere noen. Det er ditt valg, bare ditt og du skal ikke bry deg om hva andre måtte mene! Det er uansett bare du som vet hva som er best og riktig for deg.. Jeg ønsker deg kjempe mye lykke til og støtter deg!

[Dekita*2 prinsesser*]

lykke til...synes dette er trist.for en kjip situasjon..det er ditt valg,vi har ikke noe vi skulle ha sagt..vi kan påvirke deg,men ikke bestemme hva du skal gjøre.. er du enda i tvil,ta kontakt med sosialkontoret å høre om du kan hqa rettigheter til litt økonomisk hjelp.bostøtte o.l.

 

håper du tar det rette valget..jeg vil bare si,følg hjertet ditt..lykke il

 

klem

 

[Anonym bruker]

jeg fikk første når jeg var 16. nå er han 6år og jeg har fått nr to. har ikke utdannelse eller jobb. lever på lønna til faren til den minste. vi skal flytte fra hverandre nå fordi vi ikke klarer oss økonomisk. har tatt abort to ganger mellom førstemann og andremann.

ikke noe koselig å ta abort. men haddde jeg ikke gjort det hadde jeg heller ikke hatt den skjønne herligge sønnen min heller. du burde tenke deg om før du tar abort. jeg har heller ikke foreldrene mine som kan hjelpe meg. men det er tross alt jeg som har laga di ungene så jeg må klare å ta meg av di. det er også veldig vanlig å ha en eller to barn når man er 21 år..

[Anonym bruker]

Jeg ble gravid da min datter var 9 mnd. Det var så absolutt ikke planlagt da vi kun levde på min manns studielån + bostøtte og barnetrygd.

Fortvilelsen var utrolig stor, men vi valgte til slutt å beholde da abort alltid har vært utenkelig for meg..

Økonomien er ikke den beste nå heller etter at minsten kom, men ikke så mye verre heller.. siden eldstemann er over 1 år får vi jo kontantstøtten og så får vi jo barnetrygd for en til. det meste av utstyr hadde vi fra før, så brukte nesten ingen penger på det.

Har du ikke rett på fødselspenger får du engangsstønad. Den har vi satt av på en konto for uforutsette utgifter, så på den måten slipper vi å slite skikkelig om noe skulle skje:)

 

vet du hva? dette VET jeg at du kommer til å klare helt fint:)

klart det kommer til å bli litt tøft, men det er faktisk bare for en liten periode av livet deres:)

 

Klem fra en som har vært der og vet at det er verdt det:)

[Gjest]

Skjønner at du syns at alt er vanskelig når sønnen din ikke vil sove... Sånn har nok alle hatt det en gang, det er så frustrerende når barnet vårt skriker og ikke vil noen ting! Men alt der er glemt når han eller hun smiler sitt største smil og er verdens beste

 

Når det gjelder våre foreldre så kan vi jo ikke forvente eller kreve at de skal hjelpe til... Det er vi som har laget barna, vi som må ta ansvar!

 

Abort er ditt valg. Personlig hadde jeg aldri klart det, ikke etter at jeg ble gravid og fikk min lille sønn. Jeg fikk høre hjertet hans slå så sterkt tidlig, og jeg fikk se hvor perfekt han var på ultralyd. Glemmer aldri første gangen jeg hørte det lille hjertet slå! Det gjorde noe med meg...

 

Håper bare du tar abort for de rette grunnene, hvis det finnes noe sånt når det gjelder et lite liv...

Det er vel ganske klart at jeg ikke liker abort, selv om jeg er for selvbestemt abort.

Håper du har undersøkt alt, og ikke bare tar letteste veien ut... Du var jo så bestemt på at dette skulle dere klare... Det er så masse hjelp å få hvis man bare prøver... Jeg dømmer deg ikke, og jeg vet ikke hvordan du har det... Men jeg syns dette er veldig, veldig vondt....