Please....! trenger råd i en vanskelig situasjon.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Sitter og grubler som vanlig, og bestemte meg for å skrive noe ned her, for å høre hvilke tanker dere andre får av dette her......

 

Jeg er i ferd med å gå igjennom en rettsak, hvor far har stevnet meg fordi han b. l.a. ønsker mere samvær og delt foreldre ansvar. vi har aldri vært sammen - men var gode venner da jeg ble gravid. Vi ble uvenner tidoig i graviditeten og han ville ikke se meg under graviditet enda familien min prøvde å få kontakt.Han har ikke vært intressert og gadd ikke se gutten før han var nesten halvåret.... Deretter besøkte han sønnen vår kun en gang i blandt. Jeg stilte mitt hjem åpent for han de gangene han ønsket å komme....lagde kaffe og satte frem kaker og prøvde å lage det koselig...

 

Plutselig fikk jeg brev fra advokat om at jeg var umulig- og "nektet" samvær!!!!!! skjønte null.!!... for det er jo omvendt!

- jeg hadde jo håpet han ville være mere tilstede en han faktisk var.

 

Etter at vi startet med advokater ble alt helt umulig, og han løy i ett kjør - uten grenser for å sverte meg. Det kunne han innrømme til meg i telefon senere......etter at jeg har mottatt advokat brev hvor ting er satt helt ut av dimensjoner.

 

Vi gikk til megling, uten noe hell..... vi klarer rett og slett ikke å snakke med hverandre mere. Lurer på om han har skjønt hvor ille det har blitt - og at oppgaven som vi skal dele for LIVET -. nemlig å følge et barn i oppveksten - ikke har den beste bakgrunnen når vi har forpestet vennskapet vårt slik.Jeg ser med gru på en remtid som en felles forelder med han der.....sukk!! at det går an!!!

 

I stevningen krever han masse samvær - og jeg regner med vi må trappe opp gradvis og la poden bli kjent med faren.

 

MEN: han har også stevnet meg for DELT FORELDREANSVAR....

har ikke lyst til det jeg......da han hittil ikke har vist noe ansvar for gutten i det hele tatt !

 

Sakkyndig i saken vår sier at han er prinsipiellt for delt forelderanvsvar for da er foreldrene likestilt..... Men, hallo....han har jo ikke gjort noe som er positivt for gutten sin da..... bortsett fra å sette i gang heksejakt på moren, og lagd livet kjempesurt for meg.

 

Jeg gruer veldig til rettsmøtet . . . og lurer på om jeg skal gå med på delt foreldreansvar...... regner med sakkyndig dytter på dette - så mulig jeg alikevel vil tape det???

 

Har dere noen erfaringer med slikt i rettsaker?? mener dere jeg burde stå på mitt- om at jeg skal ha foreldreansvar alene - eller...??

Jeg har hørt dommeren retter seg veldig etter sakkyndig...så....

 

 

Hva mener dere om denne suppa her??

 

Takknemmlig for svar.

[Anonym bruker]

Misunner deg ikke, og syns advokaten din uttrykker seg feil når den sier at han er for delt foreldreansvar.

 

Det jeg syns du bør gjøre er å åpne for delt foreldreansvar etterhvert, ha en prøveperiode på kanskje ett år? Dersom samvær og alt annet fungerer fint kan du vurdere det igjen?

 

Lykke til

[Anonym bruker]

tusen takk! hmmm....mulig et godt forslag det ja....

 

(det var sakkyndig som var prinsipiellt for delt foreldreansvar)

 

 

Takker for forslag!!

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke gått med på å dele foreldreansvaret slik som du fremlegger saken din. Du bør stå for det du mener er rett, mener retten noe annet er det ikke ditt valg, men gjøre det best mulig for sønnen din utifra det. Men stå for det du mener, og fortell dette når du skal i rettsmøte. Det er jo for at de skal få ett best mulig innblikk i sitvasjonen.

 

Slik som jeg har det, har jeg alltid vært åpen for delt foreldreansvar, at vi skal ha ungene like mye begge to. Men etter som tiden har gått og jeg ser hvordan far er, har jeg snudd i denne saken. For at jeg skal kunne snu igjen, må far vise at han er klar for det og verdig for det. For det er ganske anderledes å ha ungen noen timer en dag, eller en overnatting.

Nå har heldigvis vi funnet en avtale vi begge er fornøyde med, som sikkert kommer til å bli endret etterhvert. Men hadde han stevnet meg, eller forlangt deling, hadde jeg stått på mitt og heller latt rettvesenet avgjøre. For jeg gjør det jeg mener er best for mine barn, og det står jeg på. Hadde jeg ment at barna hadde hatt det like bra hos sin far, skulle han mer enn gjerne fått ha de.

 

Jeg tror nok ikke dommerene retter seg så veldig mye mer til den ene eller andre, jeg tror de fleste retter seg etter de en bør rette seg etter. Det er hvertfall mitt inntrykk av dette. Har selv flere i familien som er innen rettsvesenet, og som de sier er det vanskelig å avgjøre hva de burde. En får en historie fra to personen. Historien stemmer sjelden overrens med hverandre, og hvem skal en da tro og høre på. Far og mor legger gjerne frem "fakta" som ikke er like, om samme sak. Bare det med hvor ofte pappan har vært på besøk eller hatt gutten.

 

Jeg ønsker deg lykke til!

[Anonym bruker]

Takk for svar.....

 

joda -. jeg tror jeg også heller til det å stå på mitt!! hmmm.......

[-Hengebuksvinet-]

det betyr ikke at faren har barnet halve tiden. Det betyr at far må underskrive for at barnet skal få pass, for at barnet skal kunne meldes inn i religilse organisasjoner og andre sånne formelle ting. Det gir også far mer medvirkingsrett i skolesaker og barnehagesaker.

 

Det skal veldig mye til for at far ikke får delt foreldrerett, om han ønsker det. Siden pappaen til barnet ditt ikke er spesielt samarbeidsvillig, hadde kanskje det enkleste vært om du fikk beholde foreldreansvaret alene. Men det er mulig at det vil svekke saken din, om du ikke er imøtekommende på dette punktet. Og da kan man spørre seg om det er verdt det å kjempe imot delt foreldrerett, om sjansen er liten for å vinne på dette punktet. Det imidlertid ille om du ikke føler at du har advokaten på din side, da hadde jeg forespurt meg hos en annen.

 

Lykke til, synd at enkelte oppfører seg råttent. Håper det til slutt går utover han selv.

[Anonym bruker]

Hei....

 

 

må korrigere på en ting. Det er IKKE min advokat som mener at delt foreldrerett er det beste, men SAKKYNDIG. Advokaten min mener vi skal kjempe for å ikke ha delt foreldreansvar. det er jo fet jeg vil også....så da får vi se hva som skjer i rettsmøte.

 

 

Men er det ikke slk at jeg også må ha hans tillatelse til å ordne pass, til å åpne bankkontoer i podens navn etc..... da kan han jo være desto mere drittsekk og vanskelig der også....

 

hm.... nei ikke lett.

 

Takk for svar jenter!!

[Anonym bruker]

Har du dokumentert ting underveis,ved å skrive opp ting som er blitt sagt og gjort av begge parter med tid og dato? Slike ting kan bli vektlagt i retten,dessuten er det vanskelig å huske på alt du tenker å "slå i bordet" med når du står der og skal holde ditt innlegg. Du må bestemme deg for hva du vil gå for i det forberedende rettsmøtet,for blir dere enige der,går ikke saken til retten. Du må jo ikke gå med på noe som du ikke tror blir bra for barnet,og hvis du tror delt foreldreansvar fører med seg masse problemer og konflikter,kan du da helt fint stå frem i retten med det argumentet. Du må vise til hvordan han har oppført seg hele veien,pg hvordan du stadig har lagt opp til samvær og et samarbeid,og hvordan han har oppført seg tilbake. Hvis dere ikke skulle bli enige i det første rettsmøtet,kan dere enten ha et til,eller hvis det ser håpløst ut å komme til en enighet,går saken videre til hovedforhandling,og da blir det en dom. Du bør passe på at du stadig har barnets beste i fokus,og hvis dere kommer opp i voldsomme konflikter feks. som følge av delt foreldrerett,er jo ikke det til barnets beste. Dessuten kan en sakkyndig gå nærmere inn på fars motiv for å få delt foreldreansvar,og har han ikke gode og gjennomtenkte hensikter,vil nok det vise seg i hva han sier og hvilke argumenter han har. Jeg har vært gjennom to rettssaker før,og det er noe dritt for å si det rett ut,det kan bli ganske stygt. Men allikevel synes jeg ikke det er riktig å gi seg av frykt for konflikten,hvis du absolutt ikke kan stå inne for et evt forlik feks. Da kan det være verdt kampen,og din eks virker da ikke særlig ok synes nå jeg!