Aleneforeldre med småbarn....... ! Kan dere hjelpe meg??

[Anonym bruker]

hvis ikke pappaen har vært derunder graviditet og tiden etterpå, hvor gammelt var barnet da dere startet overnattingssamvær??

 

Har det gått bra? hvor lang tid tok det før barnet kjente igjen faren, og følte seg trygg? Hvor gammelt var barnet da dere følte dere trygge på at barnethadde det bra, og ikke var redd fordi mammaen var borte?

 

Hvordan opplevde dere dette med de tidligste samvær i helgene? Hvordan var barnet da det kom hjem? virket det usikkert etc?????

 

Herregud....har så mange spørsmål....

 

og er så glad for deres svar !!

 

[lab79]

vet ikke helt om svaret passer, men min gutt er 6 mnd, og pappaen har enda ikke møtt ham etter eget ønske. Vil ikke treffe meg, og jeg lar ikke sønnen min reise avsted med en mann han ikke kjenner... Er du gravid og stresser med dette nå så vil jeg råde deg til å nyte graviditeten, og så kan dere finne ut av samvær etterhvert som dere blir kjent med barnet og ser hva det trenger for å føle seg trygt!

[Anonym bruker]

Nå har jo egentlig ikke jeg noe erfaring på dette da, men jeg er i samme situasjon som deg... Og har tenkt en del på det samme :/

 

Det jeg har blitt fortalt er at det i slike tilfeller er vanlig at man venter med overnatting hos faren til barnet i alle fall er 3-4 år. Men det er jo sikkert ulikt etter hvilket forhold man har.

 

Men konklusjonen min ble at det er vanskelig å planlegge sånt uansett. Om noen år kan jo situasjonen være helt annerledes enn den er i dag Uansett regner jeg med at du har foreldreansvaret, så da kan du jo se an situasjonen, og bestemme ut ifra hva som viser seg å være naturlig og virker best for barnet.

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

hei!!

regner med du har fått barnet ditt.

 

hmm. er vanskelig og finne riktig løsning, er så forskjell fra barn til barn.

 

min jente begynte og være tidlig sammen med pappan sin HER hos meg pga jeg var mye syk etter fødsel med oprasjoner..

 

mange som sier at barnet skal være 1 år. men neida. mi har sovet hos far innimellom siden ho var 5 mnd og ikke lidd nød.

nå er hun 15 mnd og er en gang i uka og hver 3 eller 4 helg, men ja. nå er ho ille når ho kommer hjem, men alderen tror jeg. sutrer og holder på og problemer med og legge henne, men det tror jeg kommer av at det er for sjelden hun er borte!

 

men beste du kan gjøre, prøv deg fram. du kjenner barnet best og vill det beste.

 

lykke til

[Anonym bruker]

Tusen takk for fine svar hittil!!

 

TIL DEG SOM SKREV OM SAMVÆR V 3-4 ÅRS ALDER:

vet du hvor man har fått slike råd? Jeg synes det høres normalt ut å vente en stund...men jeg ser at det blir praktisert litt forskjellig her... er det noen rettningslinjer for samvær og alder tro??.

 

 

TIL DEG SOM SVARTE SIST HER:

synes du jenta di sutrer MERE etter samvær hos far, og har dette vært slik hele tiden, eller har det startet etter at hun ble litt større tro??

 

TAKKER!!

[Anonym bruker]

hei! det startet etter ho ble større, mamma er mamma.

 

men jeg er uenig om at barnet skal vente med og overnatte hos pappa til 3 4 års alderen.

 

skal mødre aldri ha fri da ?

om de overnatter hos farmor eller bestemor, så kan de like godt sove hos pappa.

 

de trenger jo også og kjenne pappa.så sant det er under ok omstendigheter da og dere samarbeider bra.

 

 

[singel-mom]

Kort fortalt så var ikke far med under svangerskapet mitt, men jeg involverte han fra dag 1 av. Men samværet foregikk på barnets premisser. Dvs han fikk komme hjem til oss på dagsamvær annenhver helg, fra barnet var nyfødt. Han kunne komme ellers også, men det ble litt vanskelig pga avstand.

På tross av dette så var vi på rettsmøte når barnet var 6 mnd. Faren forlangte å få ha barnet hjemme hos seg annenhver helg. Jeg nektet og mente det var helt uaktuelt. Jeg fikk fullt medhold av sakkyndig som mente at overnattingssamvær ikke burde startes opp før barnet var 1 1/2- 2 år. Og da nærmere 2 år enn 1 1/2.

 

For at barnet skulle bli kjent hos faren så reiste vi til han og begynte gradvis med overnatting hos han når barnet var ca 10 mnd. Fra barnet var ca 1 år så har han vært hos faren annenhver helg. Det har fungert kjempebra. Men begge sider har vært observant på barnets reaksjoner på samværet.

 

De som jeg har erfart som de beste rådgiverene er helsesøstrene på helsestasjonen. De har virkelig barnets beste i fokus. Så ta kontakt med de, gjerne med faren så kan de hjelpe dere å finne rimelige løsninger for både barnet og foreldre.

 

Lykke til med en utfordrende tid