Leser litt her inne...

[Hannemor]

Og har vært lenge borte fra sidene, siden jeg ikke tilhører den lenger.

Ser at flytting er et tema, og fars rettigheter. Far kan godt få fler rettigheter, men da må han også få fler plikter. I dag er det ikke satt noe krav til far i forhold til samvær f.eks. Far kan velge selv om han ønsker samvær, når han ønsker det osv. Så da må også dette systemet endres. Far må også ha samme krav til å samarbeide som mor har til å informere.

Jeg skal selv flytte nå, noe som medfører skolebytte. Klart at man da må overveie om det beste for barna hadde vært å flytte til far. Men pga fars holdning til meg, blir barna boende hos meg. Og jeg kan flytte innad i landet uten å spørre far. Men skal ikke flytte langt så setter ikke samvær i fare.

 

Skal man ha felles foreldreansvar for barnet så må det rådet full tillit mellom foreldrene. At vi stoler på at barnet har det bra hos den andre. Oppstår det mistillit så fanger barna opp dette, uansett om vi voksne vil det eller ikke. Og de føler seg dratt mellom foreldrene, og blir usikre.

Her hos oss må far og jeg jobbe med å få tillit til hverandre, og gjennom det trygge barna våre. Vi må også kunne si til barna at bare dere har det bra, så har vi voksen det bra. Vi må også kunne stoppe barna i kunne bruke den andre foreldren til å få sympati i konflikt hos den barna er hos.

 

Og huske at ingen foreldre er like, selv ikke i samme hus. Men barna tåler forskjeller, bare de vet at de voksen er glad i dem og forstår dem.

Lykke til alle som lever i en utvidet familie. Det er ikke mye her i verden som setter følelser så mye på prøve som mine, dine og våre barn.

[høne- mor]

Hei Hannemor

hva har skjedd hos deg i det siste siden du "ikke tilhører" mine, dine, våre kategorien lenger?

 

jeg har forresten savnet innleggene dine - i det siste har diskusjonene vært så mye mer dominert av folk med små barn og ferske mine-dine-familier, så jeg har også sittet litt på sidelinjen og lest..

 

vennlig hilsen

[Maud]

Jeg lurte også på hvorfor du ikke hører til her inne lenger. Det har vært flott å lese dine svar, du er en av de få som står på "begge sider" som både biomor som sender barn på samvær og som stemor som tar imot mannens barn hjemme. Håper du har det bra med den livssituasjonen du nå har og at verden i hvert fall ikke setter følelsene dine mer på prøve enn da du hadde mine, dine og våre barn.

 

Klem

[Hannemor]

Tusen takk for de koselige hilsene. Vi har hatt ett brudd, men ikke pga mine, dine og våre barn problematikken. Samlivet har båret preg at en veldig kontrollerende mann, med aggresjonsproblemer og alkoholproblemer. Og det er godt å ha kommet seg ut av det etter mange år.

 

Nå jobber jeg for å bli trodd på at jeg faktisk har jobbet for barna i de årene, og at jeg er en god omsorgsperson. Faren til de 2 store har bestemt seg for ny rettsak. Og han og jeg kan ikke bli enige om gjensidig tillit og samarbeid. Barna er ikke hos meg nå, og får heller ikke lov av far å være sammen med meg. Eller si at de savner moren sin. Men er bare noen korte uker igjen til de igjen bor hos meg, og skal få lov å være glad i oss begge.

 

Det holder hardt akkurat nå, fordi det har vært mye konflikter mellom far og meg i mange år. Og fordi bruddet har vært tøft.

Holder fremdeles kontakten med med mine stebarn fordi moren der ønsker det. Hun og b.vernet mener at barna har mistet en trygg omsorgsperson, og en som de har hatt stor tillit til. Hun og jeg samarbeider også i forhold til å sikre trygge samvær hos far. Både for hennes barn og for mitt minste barn.

 

Håper dere alle finner ro og trygghet i at dere kan bare gjøre så godt dere kan. Og at barn trenger 2 foreldre, uansett om de bare er på samvær hos den ene.

[Maud]

Så heldige stebarna dine er som har en voksenperson som ser dem til tross for problemer i samlivet og så heldig mamma'n deres er fordi du fortsetter å jobbe for at barna skal ha det bra!

 

Det høres ut som om du har gjort det eneste rette ved å gå fra en mann som ikke er bra verken for deg eller barna dine. Regner med at både samliv og brudd har kostet deg krefter og smerter og skjønner at akkurat nå er livet vanskelig. Håper du har noen rundt deg som støtter deg på den måten du trenger det og at du slipper "Hva var det jeg sa" utsagn. Regner også med at selv om brudd er det riktige og viktige, så gjør det vondt å gi slipp. Det er vondt å innrømme at det ikke gikk, det er vondt å utsette barna for et brudd og det gjør vondt å gi slipp på drømmen om et lykkelig familieliv.

 

Har ikke mye trøst å gi, men er sikker på at det må finnes mennesker som har sett hva du har gjort for barna dine og at rettssaken ender med at du får se barna dine masse. Støtter deg i ønsket om at alle foreldre gjør så godt de kan og at alle innser at barn trenger begge foreldrene sine.

 

Oppmuntringsklem