Slik ble vårt bryllup

[anaina]

Jeg skrev om mitt eget fjellbryllup 16 september til maud, som også skulle gifte seg på fjellet, men det var det jo ingen andre som leste, og jeg vil jo gjerne skryte litt til dere andre også!

 

Nuvel, vi hadde et superflott bryllup, godt hjulpet av omgivelsene, og hadde bedre vær enn det var lov å håpe på 900m i september... Det var ikke bare sol, det var vindstille og varmt!

 

Gjestene våre kom opp på fredag kveld, og vi droppet å ha noe "bli kjent-opplegg", men folk satt seg ved bordene og spiste litt middag etterhvert som de kom, og det ble litt blandet ved bordet av det, og ellers var det mer eller mindre mingling i peisestua, og god stemning, men ingen fest. De siste la seg i 2-tida.

 

Vi la selve vielsen ganske sent lørdag (kl 4), slik at folk skulle ha god tid til å gå på tur og bruke fjellet litt på lørdagen, før omkledning til vielsen. Vi opplyste om turmuligheter etc ved frokosten, noen slang seg med for å se etter moskus, og kom tilbake og hadde sett 17 stk, og var helt yre, mens andre bare gikk på turer mer eler mindre på måfå fra fjellstua. De som gikk lengre turer hadde matpakke, mens de som kom opp lørdag, eller kom tidligere tilbake, fikk lunsj på fjellstua.

 

Noen av gjestene ordnet gavebordet med jeg og forloverne var hos frisør, vi hadde med en bok der de skrev opp alle gavene og giverne, så har vi det samlet til takkekortskrivingen.

 

Kjolen min var i tovet, strukturert ull, med overdel i blonde, og chiffonkant på underskjørt og ermer, og et lite chiffonslør under håroppsatsen. Den passet nydelig til brudgommens bunad og til omgivelsene. En venninne hadde strikket pulsvarmere i lys mohair med gullstråd, og helkede gullkanter, i tilfelle det ble kaldt, det ble det ikke så jeg brukte ikke saueskinnskragen jeg hadde med i tilfelle, men pulsvantene brukte jeg ute, og tok dem av til middagen.Buketten min var en oval kransform, ikke rundbundet, men med hvit lyng, røde bær, litt roser og grønne blad stukket inn. Datteren min hadde en miniutgave med bare lyng og bær.

 

Vielsen var helt nydelig, vi var i hagen der det fortsatt var mest grønt, men litt høstfarger, og satte opp bordet til underskriving etc. foran en nydelig steinmur. De ringte med matklokka på stabburet for å få folk til å samle seg i hagen. Mannen min ville gjerne stå og se at jeg kom, og pappa ville gjerne følge meg, så vi kom gående sammen med datteren min (som nektet å bære noen blomster, og bare løp opp til stefaren sin...), mens Gåtes Kjærleik (er å vilja vél) runget i hagen, og folk allerede begynte å gråte. Vel oppe satte vi oss på en benk (vi hadde bare 2 hagebenker, 1 til oss, og 1 til min syke mor, resten sto, og det var ikke noe problem), mens forloverne stod bak. Jeg satt bare og smilte hele tiden, og mannen min skalv og tviholdt meg i hånda.

 

Neste sang var en allsang, men ganske ukjent, så vi hadde en av gjestene som forsanger, og det fungerte fint selv om han var mest solosanger på det første verset, men det var han forberedt på, og sang høyt og kraftig. "venta inte med att älska till du blir gammal..." Vi hadde trykket opp alle tekstene til musikken i vielsesprogrammet, blant annet fordi vi ikke hadde noen annen tekst/dikt som ble lest, og alle sangtekstene betydde noe for oss innholdsmessig, og det fikk vi også god tilbakemelding på. Så var det vigslerens tale -som var befriende fri for forhåndsprogrammert tekst, men nær og personlig- og vigselshandling, og etterpå solosang(på boks) Mitt hjerte er ditt. Deretter spilte vi Bryllupet på Dovre av Svendsen som utgangsmarsj, og vel nede ved hageporten møtte vertskapet oss med en Krekling Royale (kreklinglikør og cava), og så snudde vi oss til den tårevåte forsamling og ropte dem ned til oss, og så var det klemming og smil og tårer og aperitif på tunet.

 

Så var det fotografering i hagen etter aperitif'en, før det bar rett til bords.

Stemningen ved bordet var fantastisk god hele veien, gjennom venting, 6 retters bryllupsmiddag og ørten taler. Vi hadde blandet folk godt, så det var deilig å merke at folk hygget seg og det var skikkelig trøkk i stua. Bordet var pyntet med fjellplanter fra 700m-1300m, Menyen var ørret ceviche på einertoast av lokal fjellørret, moskuscarpaccio (det eneste stedet som får lov å servere moskus, og får skrottene når det skytes dyr som har gått ut av reviret sitt), hvileretten var en hvitvinssorbet smakssatt med kvannplante, hovedretten reinsdyrplomme med kantareller og rotfrukter, så var det norske gardsoster, før desserten, som var en tjukkmjølkspudding(pannacotta) med multecoulis og friske bær. Det var helt nydelig hele veien.

 

Vi ble selvfølgelig klirret opp på stolene ørten ganger for å kysse, og etterhvert klirret jeg på mitt eget glass og kunngjorde at dersom de slo på bordet istedenfor glasset, betyr det at foreldrene må kysse. Dét slo veldig an, og de måtte i ilden opptil flere ganger, og særlig svigers har vel ikke kyssa offentlig på 35 år, så det var moro. Våre foreldre på begge sider er fortsatt gift, og det er spesielt fint på en sånn dag.

 

Etter midddagen kledde de som ville (typisk de i bunad) seg om til litt mer vanlige festklær, og vi forflyttet oss fra middagssalen i hovedhuset, til loftet på Kroa, for kaffeog konjakk. Toastmasteren og forloverne samlet folk sammen igjen og lagde plass til dansen, og så kom vi "skridende" inn til forspillet av låta vi hadde valgt å danse til "it had to be you" med harry connick jr. Det var veldig morsomt, vi hadde investert 90 minutter med en danseinstruktør uka før for å slippe å tråkke hverandre på tærne, og det gikk fint. Enkle foxtrot-trinn, og så litt "buggi" eller hva det nå het på slutten når låta blir merr uptempo. Ingen av oss er vant til pardans, men vi lærte det på 90 min, med en liten oppfriskning på rommet om morgenen før vielsen. Det var samme dansen Idol-Tone danset til forrige fredag på TV2, men vi var ikke helt der, gitt...

 

Så var det dans i en drøy time før vi tok kaka, dvs at det nesten var 2 timer mellom middag og kake, og det var de fleste glade for. Vi hadde valgt en helt mørk kake i fire etasjer, en mokkakake (sjokolade/kaffe) med blank brunsvart glasur, med pynt av hvite sjokoladeflak langs kanten, den var kjempelekker. Istedenfor det vanlige brudeparet på toppen hadde vi trolldeigfigurerr av oss selv, laget av tanten min, Brudgom og brudepike i bunader, med pålimt minisølje i halsen og det hele, og jeg hadde lekket litt om kjolen og buketten til min egen figur. Det var utrolig fingernemt gjort, og kjempemorsomt å ha som pynt til kaka! I tillegg hadde vi kransekake som min 84-år gamle bestefar bakte, og et fat med avletter (gudbrandsdalsk spesialitet, som tyne, flate krumkaker) som min 73år gamle svigermor stekte.

 

Vi hadde med laptop med spilleliste koblet til anlegg, og det fungerte fint. Vi var inne og endret rekkefølge noen ganger underveis, men stort sett gikk det greit. Rett før vi ble kastet ut av serveringsdamene(da hadde vi holdt på 1/2t lengre enn de egentlig skulle jobbe), stod et fullt dansegulv inkl min hvithårede far og to tanter på snart 60 og hoppe bjeffende opp og ned til "who let the dogs out", og deretter veivet de med armene og hoiet med på beastie boys' "fight for your right to paaaarteeey", så det viser bare at foreldregenerasjonen MÅ ikke ha Beatles og Elvis! Vi hadde egentlig planlagt å spille unchained melody som klinelåt til slutt, men byttet det ut med ivar medaas' "Dar kjem dampen", og det ble allsang og 40 stk på dansegulvet som klinget i usynlige bjeller på refrenget... Moro!

 

Allsangen fortsatte på nachspiel i en av de små overnattings- stuggu'ene, faren min hadde med seg nachspielbag, og høstet anerkjennelse for sin drevenhet av den yngre festlyden, han kommanderte de yngre gjestene til å få med glass fra personalet, så det kom to bøtter(!) med glass og ble full servering på nachspielet.

 

Brudeparet tuslet hjem til senga i halv fem-tida, og da hadde en av forloverne mine og sønnen hennes vært på rommet og IKKE hatt knekkebrødsmuler i senga, men laget en sti av roser fra døra til senga, strødd roseblader oppå dynene. På bordet sto en hjerneformet kake, et herteformet, rødt kubbelys og fyrstikker, og to likørglass fra fretex med ny gravering på stetten; nemlig vårt monogram(som hun hadde laget selv) og bryllupsdato, og rosa likør i glassene. Det var SÅ nydelig, så vi bestemte oss for å ta morgengavene der og da. Jeg hadde gitt ham en lommeur til bunaden dagen før, så han kunne bruke det på den store dagen, men hadde en ekstra presang i bakhånd, nemlig et kult dørskilt med våre navn på, til vårt felles hjem. Det likte han godt (ble skrudd opp med det samme vi kom hjem). Jeg fikk store love-rings øreringer i hvitt gull fra charlotte lynggaard, og ble helt målløs. jeg hadde kommentert dem hos gullsmeden da vi var og kjøpte ringer, og sa jeg syns de var så fine, men at det var synd de bare var i hvitt gull og ikke sølv, for det gjorde dem så hinsides dyre....

Jaja, vi hadde jo egentlig ikke råd til det, men det er greit å gå på sparebluss litt nå!

Litt sen bryllupsnattselskov klarte vi jammen meg å få til også, selv om ingen av oss hadde trodd det da vi gikk fra nachspielet. Den romantiske stemningen på rommet reddet oss der.

 

Vi slet oss tidlig opp for å spise frokost med de som skulle dra tidlig, og også de som skulle ut på tur søndag før de skulle reise hjem. Vi hadde kjøpt en gjestebok til gavebordet som vi glemte kvelden før, så den la vi fram til froksoten. Etter frokost satt litt i solveggen med de av gjestene som skulle ta et sent tog men ikke var på tur, og spiste litt kake og drakk kaffe, og forsøkte å fordøye hele opplevelsen med å være gift.

 

Det var en lang tur hjem, og vi var ikke hjemme før sent på kvelden. mannen min hadde tatt avspasering på mandagen, men det hadde ikke jeg, og det angret jeg på. Man blir fryktelig matt og sliten!!

 

Men det var en flott opplevelse, og virkelig verdt alt! Spesielt morsomt å høre at gjestene også satte pris på det, likte seg på fjellet, syns vielsen var spesielt nydelig, koste seg med maten, merket seg spesielle viner de ville prøve å få fatt i selv, etc. Vi har fått langt flere positive og insisterende tilbakemeldinger enn vanlig høflighet ville tilsi. Blant annet på selve seremonien. Det er stas.

 

En kona til en kompis har lagt ut noen bilder på sin blogg, se litt ned på siden (postet 18 sept) på www.hildtanja.blogspot.com

 

Lykke til alle dere som skal gifte dere, og gled dere! Ellers er mitt beste råd å senke skuldrene selve dagen, og drite i småting som ikke går helt etter planen, og la andre ta ansvaret for ting. Det blir superbra uansett, og opplevelsen er så mye sterkere enn man forventer seg!

[jente,jente, ?]

Gratulerer så mye... Igjen må jeg tørke en tåre her. Høres så romantisk ut med fjellbryllup at jeg snart ringer og avbestiller kirken og ordner sånn som det her i steden Høstes ut som en perfekt dag og helg

[Maud]

Hei! Har sett på bildene deres og fått bekreftet at jeg gjettet riktig på hvor dere var. Vi vurderte også Kongsvoll, men droppet det pga geografi, hadde en del gjester som kom fra Stavanger.

 

Det ser ut til at dere også hadde et supervellykket bryllup. Kjolen din ser veldig flott ut, ikke så lett å få med seg detaljene på de bildene som finnes på bloggen.

[*mamma til prinsesse vil ikke*]

Åhh, høres ut som at dere hatte en skikkelig fin og koselig feiring!

Gratulerer så mye som rette ektefolk!

 

Veldig fine bilder forresten

[Happy H]

utrolig nydelig historie...høres ut som en perfekt dag!

Hadde vi bare hatt en mindre familie kunne dette alternativet vert kjempe fint:)

Kosleig å høre om de litt utradisjonelle bryllupene og!

 

Gratulerer så masse som ektefolk og konemor:)

[Anonym bruker]

Snufs! Helt rørt, jeg. Sånn bryllup vil jeg også ha!

 

Siste bryllup jeg var i skrudde forloverne fra hverandre senga til brudeparet... deres forloveroverraskelse var mye hyggeligere!!!