Blitt så redd for å dø jeg.......

[Anonym bruker]

Huff, har aldri vært sånn før.... men plutselig fått en enorm dødsangst..

Tenker på at jeg skal dø og er syk konstant=( Tatt masse prøver hos legen, alt fint av det de har sjekket. Jeg føler mange "vondter" og finner de værst tenkelige årsaker til dette....

Hjernesvulst, hjerneblødning, hjerteinfarkt, kreft............... Ja, jeg tror jeg har det meste. Mye svimmel, men værst på stressende dager.. Så det er kanskje noe i at det er psykisk....

 

Andre som har fått det sånne etter de fikk barn???

 

Jeg vil bare kose meg med dattera mi..

[ma♥med 2 små jenter♥]

Uffda, det hørtes ikke greit ut.

 

Prøv å stresse ned! Du må nyte dagene, mens jenta di er så liten. Går jo så altfor fort...

 

Om det ikke hjelper, så burde du kanskje prate med en psykolog eller noe. Må jo være fælt å gå å tenke sånn hele tiden.. Kan jo hende det er en liten prat som skal til!

 

Lykke til!!

 

Klem

[**Tingeling** Emma06+June08:)]

 

 

Huff hørtes ikke noe koselig ut detta nei.

 

Er jo normalt å få ''down-perioder'' etter fødsel, i forskjellige grader. Og angst er det jo også mange som får.. så er jo normalt, og kan jo trøste deg med at det går over:)

Men du bør ta det på alvor og snakke med noen om det. ikke bra og gå med det alene.

 

Ta en tlf til helsesøster eller legen din og si hvordan du har det. De er der for å hjelpe:)

[Mathoka]

Jeg har blitt litt redd når jeg kjører bil jeg =) Både når jeg kjører selv og når jeg sitter på med andre... Skjønner godt hva du mener, men jeg er kanskje ikke rammet like hardt som deg...du burde nok snakke med legen, psykolog eller liknende, kan jo ikke gå å være redd for alt resten av livet heller...

 

*Klem*

[Anonym bruker]

Går til psykolog av og til, men føler ikke at det hjelper på selve problemet........ =( Legen har tatt masse prøver..., men når de er fine tenker jeg bare på det han ikke har sjekket....

Vært redd for hjertet lenge (hadde en del "stikk" i det). Nå har jeg fått sjekka og tatt EKG, det var fint. Etter det har jeg ikke kjent det, men har mye vondt i hodet... DA tror jeg det er noe galt der.... Blir jo helt nervøs bare av å tenke på å sjekke med CT eller noe.... =(

Kan jo ikke scanne hele kroppen heller...

 

Hvorfor kan jeg ikke bare leve som før og TRO jeg er frisk til det motsatte er bevist??????

 

 

HI

[Gjest]

hei hei.

 

jeg føler meg mer sårbar og redd for at noen rundt meg skal dø. ikke spesielt etter at sønnen min blei født, men rett og slett fordi jeg har det så bra nå, og ser hvor dyrebart livet er! er så redd for at noe skal skje samboer eller gutten min, de betyr alt for meg!

prøver å ikke tenke så mye på sånne ting, det gjør bare vondt værre!

[Anonym bruker]

Det er sant aggi 81

Tror egentlig mye av grunnen er at jeg har det så bra i livet mitt nå. Mye å miste, mye å gå bort fra osv.

 

Må prøve å tenke positivt, men lettere sagt enn gjort av og til!

[Anonym bruker]

Jeg sliter med det samme:( Går bedre nå enn det gjorde før... har slitt med dette i to år nå... Akkurat det samme som du, bare at jeg sjekket hele kroppen for ca 2 år sia...CT, EKG, blodprøva+++ Ingenting gale:) Nå er jeg ikke så redd, men har mange bivirkninger pga pillene jeg går på... bl.a. stivhet i rygg, skuldra, nakke (kan også ha noe med babyen min å gjør, løft osv.), også sliter jeg med nummenhet, svimmelhet, hodepine+++Nå har jeg gått 7 ganger til kiropraktor pga dette, men det hjalp ikke:(, og så begynte han å prate om revmatisme , men har heldigvis ikke dette i familien, så det er liten sannsynlighet for at det er dette sia det er arvelig... Men så begynner jeg å tenke på hva det kan være da.... det kan være myalgi siden det er en bivirkning av pillene:( skal til lege om en uke, så håper jeg får litt svar da... men det meste du kjenner på kroppen er rett og slett symptomene du får pga av angsten... jeg har vært redd i to år og har ikke dødd enda, så jeg har funne ut at det er bare dumt å gå å tenke på dette og har trappet ned på pillene til 5 mg... men det er ikke lett...

[Anonym bruker]

Hei anonym lengre opp!

 

"Godt" å høre at jeg ikke er alene om dette. Kjenner de samme symptomene du beskriver. Det eneste jeg mangler å sjekke er CT... På en måte burde jeg kanskje gjøre det, for å kunne slappe ordentlig av.. Men føler at jeg gir litt etter da og... Vet ikke.. Jeg er så delt i det.. Vil veldig, men SÅÅÅÅÅÅÅ redd for at de finner noe og at jeg faktisk MÅ forholde meg til det...

 

HI

[Gjest]

Jeg har det akkurat slik! Symptomene svinger, noen dager er de ILLE! Føler sterk angst for ting, og kjenner også at gleden over den lillebroren som er så fin -er ikke så stor som den burde være. Føler meg ikke deprimert, men er redd for masse rare greier som var en selvfølge for meg før.. Kjøre bil, gå i butikken, være alene med barna, være i forsamlinger, ha gjester.. Med mer... ÆSJ!!! Jeg er en høyst normal person, ingen ville kunne tro at dette er mitt virkelige meg (bortsett fra de som kjenner meg og vet om plagene mine). Jeg er utadvendet og har en fasade som jeg er livredd for at skal rakne. Jeg er livredd for hvor jeg skal ende, om det skal klikke for meg!

Vet også at det ikke er noe galt med meg... Ikke med hjertet eller blodprøvene i allefall. Legen bare sa jeg måtte roe tempoet og at dette er en veldig sårbar periode i livet. Jeg begynte etter ammeperioden til nr 1 var over, han er nå 3 og 1/2...

 

Skal i beh for bulimi gjennom mange år, og har et kaotisk indre som jeg håper jeg får orden på etterhvert... FOr det er slitsomt å ha det slik, nå har jeg gått lenge uten hjelp. Hatt en veldig bra periode nå, men så kom hele styret tilbake for 3 uker siden... Og jeg synes det er så forferdelig trist... Jeg har vært fin så lenge...

[Anonym bruker]

Hadde det sånn de siste 2 mnd av svangerskapet men det gikk heldigvis over, håper det gjør det for din del også, ikke noe særlig kjekt nei...