Min far er død, jeg er alene med baby...hjelp!

[Anonym bruker]

Min kjære far døde brått i en ulykke forrige uke, jeg er knust!!!!!!!!!

Er innflytter til hovedstaden med min samboer som jobber hele uken, har ingen bekjente her å nå døde min far i en ulykke, så brått og uventet, føler meg ensom, er redd osv.

Vet ikke hvorfor jeg skriver dette på denne siden, er vel for å få noen råd, jeg er virkelig alene nå, blir så redd for alt, sitter med så mange spørsmål og tanker.¨

Begravelsen har funnet sted, alt er så uvirkelig!

Samboeren min har vært hjemme sammen med meg, men var nødt på jobb igjen i går, jeg får nesten panikk alene.

Jenta vår på 8 mnd er en herlig snill baby, men det er så vondt å holde alt inne i meg, har mest lyst å gråte hele dagen.

Når hun ser meg gråte begynner hun også, så jeg kan ikke gråte foran henne.

At livet kan ta så brått slutt skremmer meg så, føler at jeg lever i en merkelig drøm nå....

 

[Crazywoman]

Å kjære stakkar deg! Det må være så vondt! Skjønner at du ikke vil at baby skal se. Snakk med helssøster og se om hun kan henvise deg til en psykolog. Godt å få det ut hos noen:)

 

Håper det går bra med deg etterhvert! Hold oss oppdatert!

 

Tenker MYE på deg!!

[Anonym bruker]

nei, så leit du

[Gjest]

Off, dette var virkelig leit å høre, jeg føler med deg. Har ikke vært i samme situasjon selv, men mistet begge besteforeldrene mine på 60år på under et år, så kan bare forestille meg hvordan du må ha det nå.

Har du hørt om det finnes noe sorggruppe eller liknende på helsestasjonen du kan bli med på?

Jeg bor i Oslo, så hvis du vil ha noen å prate med og besøke, er det bare å si fra. Er hjemme med datteren min på 3 måneder hver dag.

Ønsker deg lykke til.

[nuttegull:)]

Å gud så grusomt. Jeg føler virkelig med deg.

har du andre familiemedlemmer rundt deg da?

Tenker masse på deg,masse masse klemmer

[Anonym bruker]

Takk.

Jeg var hos helsesøster to dager etter jeg var å så han i kapellet, det tok slik på at jeg måtte snakke med noen ang hvordan jeg skal håndtere dette mtp min datter, fikk så å si ingen hjelp fra henne.

"Nei uff,detter var leit, men slikt skjer desverre av å til..."

Det var det hun sa, jeg sa vel kanskje ikke så mye selv, ,men hva skal man si?

Jeg sa jeg var redd og at jeg ikke ønsket at datteren min skulle se meg slik som nå, men hun sa ikke noe spesielt til det.

Av å til lurer jeg på om vi har forsstått hva selve livet er, det er jo her og nå.

Han ble bare plutselig tatt bort fra meg, jeg er så redd!!!

[Anonym bruker]

hva slags ulykke døde han i.. om jeg får spørre om det ?

[Anonym bruker]

En arbeidsulykke

[Anonym bruker]

Jeg spør om råd fordi jeg har problemer med å takle dagene alene med min datter nå, det er vel andre som har vært borti noe lignende imens de har hatt små barn?

Har dere grått foran babyene da? Ikke lett å la være, når hun har lagt seg får jeg ikke ut en tåre.det er så rart

[Anonym bruker]

så forferdelig

 

min onkel ble kjørt over av en lastebil på byggeplassen han jobbet på.

 

var han bygningsarbeider han også?

 

hvorfor får du panikk når du er alene?

hva er du redd for?

[Anonym bruker]

Ja. han arbeidet som både annleggs og byggningsarbeider.

Jeg vet ikke hvorfor jeg får panikk alene, blir bare veldig redd når jeg tenker på at han er død, "hvor er han nå?" osv, hva skjer etter døden?, mange skremmende tanker som kommer når jeg er alene.

Fikk sjokk da jeg så han ligge der død, han så akkuratt ut som før.

Jeg er redd for at flere skal dø plutselig, har en slik vond klumå i magen konstant nå.

[Expat]

Hva med aa ringe Amathea (de gir avlastning i krisesituasjoner) eller kirkens sos (du trenger ikke vaere kristen for aa snakke med dem) naar barnet sover? Er dere innmeldt i statskirken (eller ikke utmeldt) saa kan den lokale presten ogsaa vaere en som du kan snakke med. Han har jo ogsaa masse svar til deg...

[Anonym bruker]

det er sånn det gjerne blir når noen akkurat har dødd..

især hvis det var uventet..

men det går over..

 

i oslo finns det mange steder du kan henvende deg, for å få hjelp av folk i samme situasjon.

det finner du folk som sitter inne med mye kompetanse på akkurat det å sørge, folk som har opplevd det samme, og folk som er i samme situasjon.. der får du mer hjelp enn her på nettet.

ta med deg datteren din på helsestasjonen i morgen, så får dere hjelp..

[Anonym bruker]

Hvordan tar man kontakt med sorggrupper da?

Jeg har søkt på oslo kommune på nettet men finner ingen tilbud

[Anonym bruker]

som sagt..gå til /ring din helsestasjon.. de har folk som kan hjelpe deg der, eller vet hvor du kan få hjelp...

[Anonym bruker]

Jeg har vært på helsestasjonen, fikk ikke mye hjelp!

Ingen hjelp egentlig, jeg sa jeg var redd for å være alene nå og at jeg ikke kjente noen i Oslo enda.

Det er helt sykt at man skal føle seg som en byrde i en situasjon som denne.

Jeg sa ikke at jeg ikke klarte å ta meg av henne sånn bokstavelig, den kan jeg liksom ikke si føler jeg .

Jeg klarer det jo, men det er så tungt nå.

[Anonym bruker]

da har du ,som sagt tidligere ,Amathea og kirkens sos

[Expat]

http://www.amathea.no/index2.aspx?id=1020&mid=1157

(Amathea gir vanligvis hjelp til eneforsoergere, men kanskje de kan hjelpe deg litt i denne ekstremsituasjonen eller gi gode raad?)

 

Kirkens SOS er paa

http://www.kirkens-sos.no/vis?side=0x1

De er alltid aapne, og noen kan prate med deg der.

 

Og telefonnummeret til den lokale kirken finner du her (oslo er vel Borg)

http://www.oslo.kirken.no/

[Anonym bruker]

Kan du ikke reise hjem til andre i familien? Har du en mor eller søsken? Du har vel fortsatt permisjon? Kan være godt om dere får pratet sammen dere som er i samme situasjon?

 

Hva med å kontakte fastlegen? Leger kan også være til hjelp, eller kan henvise deg videre. Kanskje du kan gå deg en tur alene en kveld samboeren din er hjemme? Bare få luftet tankene litt i frisk luft?

 

BIM treff i Oslo? Bli kjent med andre og få tankene litt over på andre ting? Ikke for å glemme, men for å komme seg litt videre??

 

Har mistet broren min i ulykke for mange år siden, og vet litt hvordan du har det. Viktig å prate og komme seg videre, selv om du aldri vil glemme! Du ahr lov å gråte og du har også lov å være glad i andre situasjoner.

 

LYKKE TIL

[*smil* m/ snupp06 & gutt 07]

Vil bare kondolere!!

[ak24]

uff dette hørtes tungt ut."forstår" at du synes det er vanskelig å både tilpasse deg det nye livet og det å sørge så mye alene.er det ingen fra familien eller venner som kunne bodd hos deg en stund eller noen du kan reise til?om babyen din ser deg gråte av og til gjør nok ikke stort,men kansje hun kan bli usikker av det i lengden.at du gråter mens hun er våken kan jeg forstå egentlig.barn bringer frem så mye følelser inni oss.jeg håper noen kan hjelpe deg,vet ikke helt hvor man kan henvende seg i slike tilfeller når heller ikke helsestasjonen hjelper til.håper du får noen fler råd her.