Hoppetussa Skrevet 16. oktober 2006 #1 Skrevet 16. oktober 2006 I dag fortalte jeg samboeren min at jeg ønsker lengre permisjon. I utgangspunktet skal jeg være hjemme til 15. januar og han videre i 6 mnd, da er snuppa knapt 6 måneder da jeg går ut i jobb. Jeg har skjønt at det blir vanskelig, særlig i forhold til amming, pluss at jeg har en jobb det tar litt tid å sette seg inn i igjen. Jeg foreslo da for han at jeg forhandlet meg til å være i litt over halv stilling ut året. Det blir rett og slett for strevsomt for meg. Det er jeg som gjør størsteparten av husarbeidet også, og tar meg absolutt mest av jenta vår. Han ble kjempesur, det er forståelig, men han hadde absolutt ingen evne til å sette seg inn i min situasjon heller. Som han sa: han hadde gledet seg til å sove lenge på morgenen! Det skjønner han vel fort at ikke går an... Hva om hun fortsatt våkner om nettene? Jeg trenger mye søvn for å fungere. Dette innlegget hører vel mest til andre debatter, men føler jeg får mer seriøse svar her.
Gjest Skrevet 16. oktober 2006 #2 Skrevet 16. oktober 2006 hvis han har tenkt å sove lenge når han er hjemme med ungen,kan han nok få seg en smell når har må opp tidlig og mate/bytte bleier/leke og passe på. og det hørtes ut som om han gjør lite i huset og ikke er opp om natta. gjør det som er best for deg og når han tar mer av det som skal gjøres hjemme,kan du vurdere å jobbe mer
Mathoka Skrevet 16. oktober 2006 #3 Skrevet 16. oktober 2006 Vriker ikke akkurat som om han skjønner hvordan det er å være hjemme... "sove lenge om morgenen"...hvilken verden lever han i??? Dersom han tar perm må jo han stå opp om natta, og gjøre husarbeid slik som du har gjort til nå...de skjønner ikke hva vi faktisk gjør når vi går hjemme, tror jeg....
mamma_74 Skrevet 16. oktober 2006 #4 Skrevet 16. oktober 2006 Hva med å la han være hjemme med barnet en ukes tid? Bare for å se hvor mye søvn han får? :-) Unnskyld, flåsete svar, og jeg skjønner det ikke er mulig pga ammingen. Men hva om han tar ut noe permisjon, mens du også er hjemme i ferie. Han kan ta hovedansvaret, mens du forsøker å få gjort andre ting. Lag deg avtaler tidlig på formiddagen for eksempel. Kanskje han da skjønner at det er en heldagsjobb å gå hjemme med barn også:-)
Hoppetussa Skrevet 16. oktober 2006 Forfatter #5 Skrevet 16. oktober 2006 Nei, de første ukene antydet han at jeg burde ha laget middag til han. Og jenta vår som hele tida har sovet maks tre timer på dagen...
Anonym bruker Skrevet 16. oktober 2006 #6 Skrevet 16. oktober 2006 Hvis det er mulig burde han jo få prøvesmake hvordan det er å gå hjemme? Hvis barnet deres tar flaske kan jo du dra ut på noe om ettermiddagen/kvelden, overnatte hos ei venninne og komme tilbake utpå ettermiddagen. Så får han se om han har middagen klar når du kommer hjem, og om han har fått sove lenge ;-) Og ellers passe på å være mye ute og la ham ta alt ansvaret. Slik at han er forberedt på hvordan det vil være å gå hjemme. Pluss at du bør forklare ham at pga amminga kan det godt være at han må komme bort til jobben din med babyen en eller flere ganger om dagen den første tida, slik at han er forberedt på det.
Hoppetussa Skrevet 16. oktober 2006 Forfatter #7 Skrevet 16. oktober 2006 Ja, jeg har prøvd å "gi han ansvaret", men har vel gitt opp for lett. Lar jo ikke jenta ligge og skrike når han ikke tar henne opp. Han er også så "uforsiktig" med jenta, dunker hodet hennes i ting og generelt ubetenksom - så jeg tør liksom ikke slippe helt taket på henne heller.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå