Blir så sint!

[Anonym bruker]

Jeg er så forbannet på sambo nå. Har skrevet inn før om at han ikke hjelper til osv. Jeg kan ikke si nøyaktig episoden for hvis han skulle lese ville han kjent d igjen - selv om d kanskje hadde vært like greit. HAN GJØR INGENTING!! Jeg snakker ikke om husarbeid og sånn for d gjorde han ikke før heller, men han håndterer ikke barnet vårt. Hun er 4 mnd og han skifter ikke bleier, bader henne ikke, vil ikke være med på noe...Har på en måte lyst til å ta med meg jenta og reise, men samtidig er jeg redd for å være aleine. Han er den eneste jeg har vært sammen med og jeg er redd for at j aldri skal finne noen andre. Føler at jeg må ta til takke med han liksom, og være takknemmelig for at han vil ha meg....

Måtte bare få sagt d her til noen og få d ut.....

[concretejungel]

Du kommer til å finne noen andre.Helt garantert!!men det er helt normalt å tenke sånn som du gjør.Du må ikke ta til takke med han og tenke at du må være takknemlig for at han vil ha deg!!Du kommer til å finne en som virkelig vil ha deg,kanskje ikke med en gang,men det kommer.Det kan være vanskelig å bryte opp,men det blir bedre etter en stund.Kan du ikke reise til moren din og snakke med henne?Hun vil bare det beste for deg og vil nok hjelpe deg og gi gode råd.Eller har du noen venninner eller andre med erfaring som kan råde deg og stille opp for deg?Bruk dem,ta i mot all hjelp og støtte du kan få.Du må bli litt sterkere og tøffere tror jeg.

[Anonym bruker]

Hei, Du sier ikke om du har tatt en alvorsprat med kjæresten din. har du det? vet han hva du forventer av ham og hva dette er i ferd med å gjør med deg? Jeg ville ha tatt en prat med ham, hvor jeg var brutal ærlig om at jeg var lei av å ha det slik. Men jeg ville ha formulert meg på en gjennomtenkt måte, en måte som gjør at han ikke bare blir sint og føler seg angrepet. Si det på en snill måte. Fortell ham hvor frstrerende det er å se at fare til ditt barn ikke deltar så mye som ønsket. kanskje du kan starte med å spørre ham hvordan han synes det er å være pappa? spør ham hva han tenker at han kan gjøre for sin datter i hverdagen, hvordan han kan vise henne at hun betyr mye for ham? kanskje nevner han klemmer, lek og praktiske ting. kanskje slike spørsmål kan være en fin måte å få litt innblikk i hvordan han tenker om sin egen rolle som far. Så kan du kanskej spørre ham litt om hvordan hans egen pappa var. Samt så fortelle litt om dine forventniger til det at noen er pappa. Det er kanskje greit å starte med slike spørsmål til ham. før du lar ham høre alle dine frustrasjoner, eller evt sier at du snart har fått nok.

Kommuniser først sammen når dere ikke er sinte å hverandre og ha frustrasjonen opp til hit.

 

Det er ikke sikkert dere trenger å bryte opp, at du trenger å flytte din vei. Det kan være at han ikke helt forstår alvoret av situasjonen og at alt han trenger er litt hjelp på veien.

men aldri tillat deg selv til å tro at du ikke kan få noe bedre hvis du ikke har det bra nå, man skal alltid være sin egen bestevenn og største oppmuntrer. vær glad i deg selv, og vit at du fortjener fordi du er til.

Snakk sammen og se om dere kan finne en løsning hvor også du får det bedre:) Thea