Har jeg en normal unge eller hva?

[Anonym bruker]

Hun blir 4 år i begynnelsen av nyåret.

Hun har mange fakter for tiden. Sutrer av den minste ting. Har for tiden "dritunge"-tendenser (som gjeiping, "vil ikke", æda beda). Hun lyver (om småting men allikevel), hun nekter å pusse tenner så det blir som regel tvang etc. etc. Det er masse masse mer.

Hun lever i et harmonisk hjem med to foreldre som er glade i hverandre og barna og vi er sammen med barna våre så mye som mulig.

Hvorfor er hun slik? Har hørt med andre mødre som har barn på samme alder, men de har visst aldri opplevd det så ille. Det er spesielt når hun kun er sammens med oss foreldrene!

Vi holder på å bli sprø! Det blir endel kjefting til tider, men vi prøver også å rose og oppmuntre henne når hun gjør noe bra!

 

Er det bare her hjemme hver dag kan være en kamp?

Er bekymret for framtiden..

 

Kan legge til at hun var en gulle god tulle til hun ble rundt tre! (og til hun fant sin plass i barnehagen).

 

[Anonym bruker]

Vi holder også på å bli sprø! I hvert fall imminellom. Enkelte dager kan være sånn noenlunde bra, men andre dager er gutten (på 3 år og 3 mndr.) et troll. Ingenting nytter. Alt skal diskuteres og krangles om. Det hele toppet seg virkelig her også etter at han begynte i barnehagen. Vi har to som er like gamle, tvillinggutter. Den andre er rolig og blid. Han som trasser mest (ja, jeg kaller det trass) liker nok ikke tilstanden selv. Når vi som foreldre klarer å være tålmodige og rolige, går det som regel best. Jeg tror det er oss ungene prøver seg mest på, for det er vi som kjenner dem best og som er sammen med dem det meste av tiden. Ros og oppmuntring er veldig viktig, men vi har også lov å markere når vi syns nok er nok.

Vanskelig dette her! Har ingen fasit, men bare medfølelse. Vi er flere i samme båt, og kanskje er det ikke helt uvanlig???

Lykke til!