Ville du hatt denne mannen??

[Anonym bruker]

Han er 100 prosent til å stole på.En omsorgsfull og hjelpsom pappa. Han er en mann som av natur er ganske så stille av seg, veldig vanskelig å komme inn på. Blir stille i forsamlinger og svarer kun på det folk spør om.

Han spør feks aldri slekt og venner hvordan det går, har du hatt det fint på ferie, komentere aldri noe spontant. osv.

Ingen tull med økonomien, er i jobb.

Meget bestemt og har ingen kompiser utenom kollegaer,

Er aldri ute på byen men en ordentlig stuegris:) Altså trives i sitt eget hjem.

 

Ville du hatt denne mannen??

[aroma]

Dette er for lite for meg ivertfall til å svare på. Det kommer an på hvordan han er med deg. Er han kjærlig med deg? Er det tak i han ellers? Eller sitter han pal i sofaen og gidder ikke gjøre noe som helst? Kanskje du ikke kjenner han godt nok? Han virker kanskje litt kjedelig?

[Anonym bruker]

han er det fornuften sier at man vil ha hvertfall. men hadde jeg hatt sånn mann hadde jeg vel ikke satt pris på han.

[Anonym bruker]

Hehe, noe kjent der, ja. Min forrige mann (mine barns far) var hyperaktiv og hypersosial (særlig utenfor husets vegger), og jeg ble sittende mye alene med barna og savnet veldig at det bare kunne være oss hjemme iblant når han stadig inviterte med mange venner/bekjente hjem... og kanskje var det noe med det som gjorde at jeg falt for min nåværende kjæreste etter noen år som skilt alenemor: Han var nær og pålitelig og fornøyd med de små og nære ting.. og det syntes jeg var veldig deilig.

 

Men noen år senere kjenner jeg veldig på det at det kan bli litt ensomt å ha en slik mann som sin nærmeste, sin kjæreste og sjelevenn..? Om han gir så lite av seg selv og er så lite opptatt av å ha sosiale relasjoner som det det høres ut som... så blir det litt sånn: halloo er det noen der? hvem er du og hva vil du med livet, med meg og med oss? Også blir det ganske tungt å stadig føle at alt henger på meg (å ta initiativ til å gjøre noe, invitere noen, dra på tur/besøk, holde kontakten med venner).. selv har han heller nesten ingen venner og orker liksom ikke engasjere seg i å holde på de han har eller få noen nye heller. Jeg savner litt mer engasjement, når han er så pasivt og avventende interessert (ikke direkte negativ men uten initativ og driv) føler jeg liksom at han ikke egentlig bryr seg så veldig.. om noe som helst. Også er han så forferdelig taus/sjenert/reservert sammen med andre at det iblant virker som han er sur/kjeder seg.

 

så svaret er vel at jeg falt for en slik mann, men sliter litt med det nå...

[Anonym bruker]

Jeg sier JA. Sambo gjør ikke en dritt når d kommer til vesla, jeg må gjøre absolutt alt. Begynner å tvile på om han egentlig er glad i henne...

[PlinkiPlonk]

Ja klart, ikke så ulik min mann, men han prater myyye og spør om alt:)