Har ikke vært så aktivi i det siste...

[nungo]

Ja, Pandura, jeg er nok en av de som ikke har vært så aktiv i det siste. Ikke har jeg ferie, ikke har jeg noen annen "unskyldning". Jeg kjenner bare at jeg ble litt lei meg og nedstemt i kjølvannet av alle graviditetene her på siden. Ikke misforstå meg; jeg er oppriktig glad på vegne av de som har lykkes og gleder meg med dem, men jeg kan ikke skjule at jeg også føler en vis nedstemthet. Våre statistikker og erfaringer tilsier jo at det ikke er så mange hver måned som lykkes her, og da tenker jeg (sikker veldig dumt) at nå er "kvoten" brukt opp for mange måneder fremover. Jeg må innrømme, de siste dagene har jeg ikke orket å åpne sidene her, fordi jeg ikke magtet å lese om flere graviditeter akkurat nå. Jeg er svært lei meg for at jeg føler slik, men det er bare er sånn. Det blir sikkert bedre når jeg får det litt på avstand :-)

 

Gruer meg også litt til neste helg da jeg skal være sammen med venninden min, som har termin uken etter jeg skulle hatt med den jeg mistet i juni. Termin er slutten av desember, så hun ankomemr antakelig med svært stor mage nå, tenker jeg.

[Agne]

Jeg kjenner det likedan jeg, nungo. Det er ikke det at jeg ikke unner andre å bli gravid, og at jeg ikke oppriktig er glad på deres vegne, det er bare det at jeg blir så misunnelig. i det siste har jo denne siden vært like full av "jeg er gravid" nyheter som "bli gravid" siden.

 

Jeg føler meg litt mismodig når jeg kjenner at jeg blir "sjalu" da. er heller ikke motivert til å være så mye i lag med gravide, slik som du også føler det.

 

Vi får bare brette opp armene, spre føttene og fortsette å jobbe! Vi klarer dette, vet du.

[nungo]

Tusen takk, Agne :-) Det er godt å vite andre føler likedan. Jeg er ikke flov ove rå føle slik - jeg kan jo ikke for det; tenkte bare det var greit å være ærlig, og så håper jeg ikke jeg har såret noen, for det har aldri vært min mening. Jeg unner virkelig alle å bli gravide - det er bare det, at hver gang noen blir gravid, så blir det en brutal påminning om egen manglende graviditet - det går greit i små prosjoner, men når det har vært et slik rush, som her, ja, da kan det bli litt for mye av det gode.

 

Men JA, vi skal klare det vi også!

[Pandura]

Hei nungo.

 

Skjønner godt hva du mener nungo.

Jeg kjenner på det samme, og har nok vært spesielt sårbar nå, etter SA i august. Det er jo, som du sier, ikke det at man ikke unner andre å bli gravid, men man skullle jo bare så veldig gjerne vært det selv. Det er jo nesten som en sorg, hver gang det ikke er meg som er blitt gravid.

 

Merker at dagsformen avgjør hvordan det er å lese om nye graviditeter. Jeg vet jo hvor jublende glad jeg blir når det er meg som har testet positivt, og jeg gleder meg virkelig med alle som tester positivt. Det er bare det at jeg så gjerne skulle vært der selv.....

 

Vi har mange med små babyer rundt oss, og jeg skal bli tante igjen på nyåret. Det er heldigvis ikke vanskelig for meg. Nesten tvertimot. Det er som om det ikke har noe med meg og mitt ønske om et barn til.

 

Jeg skal dessuten ikke klage. Jeg er så heldig som har tre flotte unger.

 

Du må bare ikke ta mitt prat om gyldig fravær fra disse sidene alvorlig nungo. Jeg vet at det finnes dager da man trenger litt avstand fra gravideprat og EL og IKM. Det kan tilogmed være nødvendig for å få opp motet igjen til å fortsette med babyprosjektet.

 

Ha en flott lørdagskveld, hvor du nå enn befinner deg i verden og i syklus:)

 

 

 

[nicco]

Som jeg skulle sagt det selv!!! Føler meg helt i kjelleren nå fordi jeg har en sterk mistanke om at løpet er kjørt for mitt vedkommende. Prøver å jobbe med tanken om at det ikke blir flere, og det gjør veldig vondt. Jeg er egentlig en person som ikke er misunnelig av meg, føler jeg har alt jeg ønsker meg, og er aldri misunnelig fordi noen har finere bil eller større hus el.l. Men nå føler jeg meg virkelig misunnelig på de som er gravide. En ting er de her inne, en annen ting er folk rundt meg. Jeg har heldigvis ikke noen i vennekrets eller familie som er gravide, men vi bor på et lite sted, og jeg treffer nesten hver dag et par stykker som er gravide. Og det føles SÅ vondt!! Den ene, som jeg egentlig ikke kjenner så godt, gjør heller ikke annet enn å klage over svangerskapet og de barna hun allerede har.

 

Jobber med meg selv når det gjelder å innfinne meg med min "sjebne", og å unne andre også å gå gravide, men som sagt, dette tar tid, og jeg føler meg SÅ alene med dette. Alle jeg kjenner, som det ville vært naturlig å diskutert dette med, er "ferdige" med barn, og virker glade for det.

 

Tenker med meg selv at et barn blir det siste uansett, om det er vår nå yngstemann, eller en annen så spiller det ingen rolle. Problemet er vel bare at jeg ikke har vært forbredt på dette!

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Hei nungo

 

Motløsheten tar nok oss alle i blandt,og det å stadig oppleve ekte glede over andres suksess,vel det er ikke bare bare...Jeg tror nok vi er mange som vet hvordan du har det på det området...Håper at du kommer deg opp av kjelleren nungo,og at det snart er din tur til å lykkes...og da uten komplikasjoner på veien !

God klem fra Vilsågjerne.