Jeg har gitt opp...

[Anonym bruker]

Det er 10 år siden samlivsbruddet og det har vært ti år med mange kameler å svelge.

 

Kort fortalt.....mine tre barn bor hos faren sin. Jeg har vært mye innvolvert i det daglige. Kjøring hit og dit, møter, fritid, hentet dem hjem til meg ved sykdom, fulgt til tannlege...you name it....I tillegg betalt mye bidrag. Hele tiden i håp om å få delt omsorg. Men stadig nye unnskyldninger fra ham for å unngå det.

 

Ungene er nå 13, 15 og 20....Og behandler meg som søppel. De manipulerer, drar fram dritt som faren "har sagt", gidder bare være hos meg når det er noe å hale...feks penger, nye klær osv. De behandler meg med en respektløshet som er uspiselig...Blir mer og mer sjokkert over deres utsagn om meg. Det kommer somregel når jeg setter grenser for dem.

 

Jeg er gift på nytt og har et barn på 2 år. Han blir stresset av den agressive væremåten deres. Jeg kan ikke tåle mer av dette. Av hensyn til ham har jeg nå satt foten ned.

 

Mine tenåringer har fått ultimatet: Oppfør dere eller bli hjemme hos far!

 

Vel, nå steker jeg i mitt eget fett og ungene nekter å ha mer kontakt med meg. Jeg er nå blitt udugelig, en sviker, barnemishandler (???), og gudene vet hva...

 

Jeg, en biomor, sier nå: Jeg er drittlei mine egne unger!!! Jeg tåler ikke mer av all denne gørra som blir spredd utover mitt eget hjem...

 

Jeg vil ha fred....

 

Må bare få det ut....dette er vel det største tabuet av alle...en mor som ikke greier mer av sine egne unger...

 

Sier takk til alle positive komentarer...

[Anonym bruker]

Du er ikke alene.

 

Jeg har en datter som bor hos sin far. Jeg har to andre (alle har samme far).Min datter som har bodd hos sin far har utviklet seg til en ufordragelig og arrogant ung dame som har det som sin agenda å kaste dritt på sine søsken og mamma.

Jeg hører igjen min eksmanns ufordragelige tone gjennom henne.

 

Jeg er gift på nytt og hun akspterer ikke min nye situasjon.

 

Jeg har gjort som deg, jeg har sagt hold deg til din far til du skjønner selv hvordan du oppfører deg.

Jeg er dritt lei av at hennes oppførsel ødlegger stemningen hjem her og jeg ønsker å beskytte både min mann og hennes søsken for dritten hennes.

 

Tabu , ja absolutt. men av og til så er det bare nok.Hun valgte selv den gang å bo hos sin far , dessverre sviktet oppdragelsen av henne, noe som hun i dag lider av. Men som den 20 åringen huner så er hun istand til å korrigrere sin egen oppførsel.

 

Det er helt sikkert noen som vil fortelle at dette kan skyldes sjalusi, men valget ble tatt den gang, så slik er det bare.Hun valgte å bo hos sin far da hun var 13.

 

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk!

 

Tårene renner her nå.....dette er virkelig første gangen noen har kunne fortelle meg lignende ting!

 

Jeg har mye støtte i min mann, men han har ingen andre barn selv, og kan bare trøste meg og bekrefte meg i det jeg opplever fra sitt ståsted.

 

Ja, jeg har fått argumentet om sjalusi, men som du sier. Valget ble tatt for lenge siden. Jeg har levd alene i mange år før jeg giftet meg. Så allerede da hvilken vei det bar med den elsdte. Og nå følger brødrene på med samme adferd. Det er skremmende.

 

Jeg bærer på et håp om at en dag de kanskje ser hva de gjør. Men for å være helt ærlig....jeg tviler på det.

 

Igjen - tusen takk for din støtte!

 

Ha en fin og fredelig helg!

[Anonym bruker]

Hvorfor tror du de har blitt slik, barna dine?

 

Høres veldig trist ut, skjønner at du er lei deg.

[Anonym bruker]

Det er nok sikkert mange årsaker til det....skal vite jeg bruker mye tid til å tenke. Også på hva jeg burde/kunne gjort annerledes. En ting vet jeg - at grensesetting er viktig. Men det hjelper lite når den kun skjer her. Men som hun skriver til meg den andre damen i svaret. Jeg hører min eksmanns respektløshet igjennom barna mine. Mangelen på empati er grusom og lammende.

 

Jeg er av sydeuropeisk opprinnelse og mine barn gir meg rasistiske kommentarer. Det er eksempel på vår hverdag.

 

Det viktigste for meg nå er beskytte den lille gutten jeg har her hjemme. Han blir stresset og forvirret av det han ser. Mamma er for ham det mest dyrebare i verden.

 

Men jeg er lei meg, ja. Selvtilliten min som mor har fått en lang og hard knekk. Jeg har mistet tre av barna mine, slik føles det.

 

 

 

 

 

 

[2barns mor]

Vil bare si at jeg synes du er tøff jeg som tør å stå opp og fram å si det du mener! Vi som er stemødre finner jo oss ikke i slike ting fra stebarn og vi sier ifra, så hvorfor skal det være annerledes hvis det er våre egne barn - blir vel en annen situasjon når de ikke bor sammen med mor, så her gjelder det å sette foten ned, ikke la deg bli tråkket på å få dårlig samvittighet bare fordi de ikke bor sammen med deg!!

[Anonym bruker]

Når barna er voksne, skjønner de kanskje mer. Utrolig at de kan komme med rasistiske kommentarer til sin egen mor. De høres ut til å ha flere løse skruer. Men ting kan bli bedre med tiden, når de modnes og blir mer selvstendige. Kanskje vil de selv ta kontakt med deg om noen år. Ditt viktigste fokus nå må være den lille gutten du har hjemme. Lykke til! Håper det går bra for deg og sønnen din:)

[Trulte76]

Uff kan ikke være enkelt, så jeg forstår godt din reaksjon..

Skjønner godt du satte det ultimatumet jeg..

De kan ikke drive å hærsje med deg på denne måten, må være veldig sårt for deg at dine egne unger behandler deg slik..

Nå vet ikke jeg, men kan det være far som har snakket så mye drit om deg at det har påvirket ungene?