Når stemor blir gammel

[Anonym bruker]

Det er sikkert mange nordmenn som ikke tenker på hva som skal skje med dem når de blir gammel. Jeg er såkalt 2-kulturell, oppvokst i Norge med foreldre fra en annen kultur. Jeg er gift med en nordmann som har barn fra tidligere ekteskap. Det går bra å være stemor. Har også egne barn. For meg er de egne barna en forsikring for meg selv, jeg regner med at de kommer til å hjelpe oss/meg når vi/jeg blir gammel. Jeg forventer mer fra mine egne barn enn fra min manns barn fra tidligere ekteskap i så måte, ihvertfall for egen del, om jeg skulle overleve min mann (som er en god del år eldre enn meg).

 

Har stemødrene her inne noen tanker om dette? Tror dere stebarna stiller opp for den gamle gamle stemoren? Hvis man er en god og snill stemor, gjør de kanskje det. Eller kanskje ikke? Blod er jo tykkest, og ofte har man nok med seg selv og sitt eget liv. Hvem bryr seg om den gamle stemoren?

[-Hengebuksvinet-]

oss i alderdommen. Tanta mi har to døtre, som begge er gjennomførte karrierekvinner. Hun ene har giftet seg med en fra Tyskland, og den andre bor på andre siden av landet. Derfor er de lite til hjelp for sin etterhvert gamle (67 åt) mor, som har slitt med mye helseproblemer de siste årene.

 

Det jeg tenker er at jeg må være med på å gi alle barna våre en god barndom. Ikke for egen vinning, men fordi at det har så mye å bety for deres videre liv og hvordan de utvikler seg. Jeg ønsker å gi alle barna våre det best mulige utgangspunkt her i livet, og tror nok at stesønnen min vil huske at jeg har stilt opp for han hele veien. Selv om jeg er en biperson i forhold til foreldrene, er jeg også en av de nærmest omsorgspersonene hans. Og blod er ikke alltid tykkere enn vann, jeg tror det har minst like mye å si at man opptrer på en real og grei måte hele veien.

[Anonym bruker]

Jeg kommer ikke til få hjelp og støtte av mine (nå voksne) stedøtre.De har bare seg selv og sin far i fokus.

 

De er noen egoistiske skilsmisse barn som har stått i sin mors og fars sentrum i alle år slik skilsmisse barn ofte gjør.

 

Det har avsted kommet voksne barn som ikke har evne til å inkludere andre, det dreier seg bare om dem og "oss og pappaen vår"

 

Så nei , mine stebarn kommer jeg ikke til å se når jeg blir gammel

[♥Snulder]

Jeg kommer aldri til å belage meg på at ungene skal hjelpe meg i alderdommen! Det er ikke de yngre sitt ansvar. Ja! Det er hyggelig om de setter pris på meg og vil besøke meg mest mulig! Men forvente at de stiller opp med hjelp hele tiden? Aldri! Planen her i huset er å sikre oss selv mest mulig med de midler vi har... Det vil si å ikke sitte og spare opp arv til ungene, men simpelthen bruke pengene på oss selv!

Barna vokser jo opp og må skaffe seg utdannelse, jobb, hus, bil osv... Da har de skapt sine egne verdier. Vi hjelper dem selvsagt i begynnelsen til å skaffe seg alt dette!

At min stedatter skulle stille opp for meg noen gang er en latterlig tanke utfra hvordan hun er pr i dag. Men hun er kun 16 og blir vel voksen en dag hun og:)

[Anonym bruker]

Helt uenig med deg over!

Det er naturlig å hjelpe familien sin, barna sine, søsknene sine, gamle foreldre, onkler og tanter. Det er vårt ansvar når vi er voksne å være den som hjelper! Her i huset oppdras ungene til å ta ansvar for hverandre og vise omsorg. Nå har vi riktignok ikke tenåringer ennå...., men håper vi klarer å lære å bli herrer og kvinner i eget liv, og ikke bli ansvarsfraskrivende "klienter" som sitter og venter på at andre skal ordne opp og lede dem rundt som sauer.