Ang. flere barn....

[phantomet]

Nå har jeg sittet og lest gjennom flere tråder om det å få barn i godt voksen alder, og sitter med tårer og snufs når jeg leser deres erfaringer og tanker rundt det med barn og gjerne attpåklatter...(OK, så innrømmer jeg at jeg er noe hormonell med baby på 1 mnd. *smiler*)

 

Vi har besluttet at denne lillegutten er kronen på verket. Og vi har igrunnen enes om å gjennomføre en evigvarende stopper for flere graviditeter. Har to tøffe svangerskap bak meg med hyperremisis og to nydelige sønner å vise til. Mannen min har to barn til fra tidligere ekteskap. Så alt i alt er vi en familie på 6, 50% av tiden.

 

MEN.....

Jeg er "bare" 35 år, og har bestandig sett for meg å ha en stor barneflokk. Er barnepedagog, og oppriktig fascinert av disse små individene. Mannen min er et unikum med barna vi allerede har...

SÅ etter å ha kjørt en følelsesmessig karusell med næring fra deres erfaringer lurer jeg på om det ikke er for drastisk å gjennomføre et inngrep som vil hindre muligheten for å få en liten tass til om noen år..(Kan jo t.o.m. gå mange år før en eventuell attpåklatt er aktuell! ;o))

jaja...sånn kan det gå...her tenkes det, føles det og reflekteres over en lav sko...

[Attpåklatten :-)™]

Hormonbombe eller ikke phantomet - du høres ikke klar ut til å kutte muligheten til en attpåklatt:-)) Så mitt råd er å vente en god stund før dere gjør det - og ta det opp til ny vurdering når verste hormonperioden har lagt seg:))

[Gummelillan]

Da er vi flere!!! Jeg er så absolutt sikker pr i dag og at vi med den tredje skal følge ordtaket alle gode ting er tre. Og at 4 følger ikke med...

 

Men, å ta det så langt at jeg setter en endelig stopper for det? Vel, jeg tok jo keisersnitt og siden dette var planlagt kunne jeg jo lett ha lagt inn en bestilling som gjorde plagene med videre prevensjon veldig mye lettere. Men verken jeg eller sambo greide tanken på at det skulle bli så endelig. Jeg fyller snart 37 år. Hva vet vel jeg om hva skjer om en 5-6 år? Nei, her inne er det mengder av bevis på at vi kan fortsette å få barn i mange år enda. Og selv om jeg vel tviler på at det blir aktuelt, greier jeg bare ikke å sette en endelig stopper for det nå ;-)

[La Perla]

Det høres ikke ut som om du er helt overbevist, nei og da hadde jeg ikke gjort det.

D kan aldri vite om du plutselig ombestemmer deg om noen år, og da er det jo for sent å angre.

 

Så hvis d tåler prevensjon, synes jeg du skal tenke deg om litt til.

 

Men i verste fall, om dere gjør det likevel, og du skulle angre, så kan man jo adoptere også.

[phantomet]

Jeg er enig med alle dere som har svart. Det føles absolutt ikke riktig å gjøre noe så drastisk som en sterilisering faktisk er. Nå var det mannen min som skulle få dette utført, men likevel.... *smiler*

 

Jeg har derfor hatt en "alvorsprat" med mannen, og selv om vi ikke har tatt en endelig beslutning enten eller, så skjønte han at jeg virkelig ikke er rede for noe så definitivt....

 

Er nok lurt å la den verste hormonbølgen skylle ferdig før noe endelig besluttes.