Hvor engasjert er egentlig pappaen til ungen i magen?

[Anonym bruker]

Jeg er høygravid. Men jeg kan telle på en hånd de gangene kjæresten min har kjent spark. Når vi legger oss tar han av og til på magen, men aldri mer enn 5-10 sekunder. Jeg har masse gravidbøker liggendes, men svært sjelden han gidder å titte i de.

Og han snakker veldig lite om tiden som skal komme. Da er det mest organisering så ikke babyen skal styre liver vårt og ikke hvor fint og spennende det skal bli.

Må si jeg er litt skuffet. Men menn er jo av en litt annen kaliber enn oss da.

Kan jo legge til at han er flink å si jeg er flott gravid o.l. Men det handler jo mest om meg, ikke ungen..

Hvordan er kjæresten din?

 

 

[Anonym bruker]

her er det jeg som tar initiativ til noe som har med babyen å gjøre. det har blitt litt mer nå for tiden da. men terminen er i morgen og han har vel begynnt å sjønne alvoret! men det er ikke noe over iver akkurat! bøkene mine gidder han ikke se i, fordi han hater å lese. det har såret meg litt under tiden i svangerskapet. det er bare jeg som har handlet inn, å han har ikke vist interesse for noe jeg har kjøpt. men det er vel kanche slik noen mannfolk er!

[lucky_mom]

Mannen min er helt lik som din. Men dette er tredje barnet vårt, og den er ikke planlagt. Han ville at vi skulle ta abort da vi oppdaget at jeg var gravid, så det er nok grunnen til at han ikke er så engasjert...

 

Men med første barnet var han mer engasjert. Da var han med på ultralyd, og kjente på magen og sånn.

[lykkeliten født-23.10]

Alt etter humøret mitt:) hvis du skjønner....

Noen dager syns jeg han engasjerer seg masse, andre dager ingenting..

 

Vi har snakkes mye om dette, og jeg sier at d er først nå, for et par uker siden han har skjønt han skal bli pappa liksom:)

 

Jeg synes nok ikke han tar meg nok på magen eller leser nok bøker, men når jeg tenker på d så gjør han nok av andre ting:

Nesten alt i huset (pga min BL)

Masserer armer og bein..

Lager barnerom..

Gjør innkjøp..

Er bekymret for meg og passer på meg..

Tar seg av gutten på 7 år slik at jeg skal få slappe av..

Gleder seg..

Snakker mye om babyen..

Osv.. Så jeg tenker at d er hans måte å engasjere seg på..

[suna-78]

Hmmmm. mulig slik mannfolk er? Men ikke min mann og heller ikke mine venninners menn. Her i gården er vi like engasjerte begge to og alt som har med planlegging rundt ventetiden er vi sammen om. Min mann er intressert i magen, prater til babyen, er med på shopping og innredning av barenrommet. Hadde vært veldig skuffa hvis jeg hadde en mann som ikke var engasjert. Dette er tross alt noe vi har ønsket oss lenge og er to om å oppleve. Håper dere får bedre tider når babyen kommer ut ; )

[Tjatjo]

Jeg er faktisk veldig imponert over hvor engasjert sambo er jeg. Han vil være med på de fleste avgjørelser...utenom når det gjelder babyklær og slike småting ...ikke helt oppdatert der... =0)

Ellers har han lest uke for uke guidene og passet på at jeg ikke gjør for mye tunge ting. Hadde ikke trodd dette på forhånd faktisk. Veldig stolt av han. Nå når jeg har ligget på sykehuset har han vært her hver kveld og ordnet opp for meg.

 

Du skal se kjæresten din endrer seg når barnet har kommet, kan jo være det er litt fjernt for han inntil han får den lille bylten i armene sine =0)

[Anonym bruker]

Jeg venter nr.2 nå og sist leste jeg høyt fra bøkene siden han hater å lese. Dermed hadde han ikke noe valg. Det gjorde at han fant frem bøkene og sa at nå skal vi lese, så han satte pris på det. Han har hele tiden likt å ha kontroll på hjerteslagene, så de hører han etter på kvelden. Har ikke vært like aktiv denne gangen siden han vet hva han går til. Men kan betrygge dere med at den dagen barnet kom, var han verdens beste far og det har han vert siden. Den eldste vår er 4 år og for han er det likegyldig hvem av oss som er hjemme fordi han har tatt og ikke minst fått, like mye ansvar.

Skjønner at det er litt fjernt for dem før barnet kommer, men regner med at det snur!!

[Anonym bruker]

Min kjæreste viser, etter min mening, altfor lite engasjement i forhold til meg og baby i magen. Her er det jeg som har stått for alle innkjøp - bortsett fra bilsete - pusset opp barnerom og lest all litteratur. Alene. Han viser heller ingen interesse for å kjenne etter spark, bevegelser og hjerteslag. Jeg er "ikke noe persilleblad" og har, fysisk sett, ikke vært veldig forsiktig med hva jeg har gjort, men han har heller ikke vært oppmerksom på at jeg ikke burde bære tungt osv.

 

Jeg har ved et par tilfeller rast over denne mangelen på interesse, og da sier han at jeg har vært så kjapp med å gjøre alt så han ikke har sluppet til (dette da som et forsvar i forhold til manglende deltagelse på innkjøpsfronten). Og det kan han til en viss grad ha rett i. Dessuten, sier han, jeg skal få se at når baby er her så vil han komme skikkelig på banen. Dette stoler jeg på da han har en sønn fra et tidligere forhold (delt omsorg)og med ham beviser at han tar ansvar. Og hvis det ikke skjer så er jeg fullt istand til å klare meg alene; men jeg ønsker selvsagt for barnet vårt at det skal vokse opp med både far og mor. Og vi to elsker hverandre og har et godt utgangspunkt ) det er bare det at jeg nok kunne ønsket meg litt mer innlevelse fra hans side i dette som skjer nå.

 

Så, HI, du er ikke den eneste som opplever litt frustrasjon i denne tiden. Du har medsøstre som sliter med de samme irritasjonsmomentene...

[tutsi 77]

Veldig enig..har tenkt det samme selv mange ganger..Min mann har også et barn fra før og jeg ser jo hvor flink han er med han..Siden han til tider har vist så liten interesse for dette barnet har jeg vært bekymret for at han ikke skal være like flink med vårt barn..MEN..jeg må jo si at det ikke er rette tidspunkt å fundere om ang slike ting som KANSKJE kan skje..Jeg vet jo at mange tenker slik nå som vi er på tampen..Jeg er ihvertfall proppfull av hormoner og følelser..Alt blir sikkert fantasisk når babyen er født..jeg prøver å tenke slike tanker nå istedetfor negative:)

[Grigri m/3 gutter]

Min sambo har heller ikke vært superengasjert så langt, men jeg har vent meg til det på en måte. Vi har pratet om det og han sier han klarer ikke å forholde seg til magen som om det er en liten person der og han klarer heller ikke å se for seg hvordan noe blir etter at han er født. Mange ganger blir jeg lei meg for at han ikke vil ta på magen, spesielt i begynnelsen når vi kunne kjenne de første sparkene utenpå. Han har heller ikke lest mye i de bøkene jeg har, men jeg har vist ham ting som jeg syntes han burde vite, og jeg forteller ham hva jeg lærer på fødselsforberedende kurs osv. Hvis han kanskje ikke er så interessert, synd for ham! hehe

 

Han har ikke deltatt i innkjøp annet enn at jeg har funnet ut hva vi trenger og han kjører meg hit og dit for å gå i butikker, og han vil vite hva ting koster. Han er flink å hjelpe så jeg slipper å bære tungt og at jeg spiser "ufarlig" mat og får hvile nok.

 

Han klarer liksom bare å forholde seg til meg foreløpig, men jeg er helt sikker på at når ungen er ute vil det bli noe annet!

[Mayken]

Min sambo har vært helt fantstisk.

Var mye dårlig i starten og han har vært der for meg 100% hele tiden.

Han koser og snakker med magen.

Han har også pusset opp hele leiligheten i tillegg til sin egen jobb, uten at jeg har fått lov til å løfte en finger. Du skal ruge, sier han til meg.

 

Når det gjelder å handle inn det som vi trenger til babyen, har han overlatt alt dette til meg, det synes jeg er helt greit, han er engasjert og liker å se på alt jeg har handlet. Det eneste han vil være med på er de store tingene sånn som stellekommode, seng, vogn og lignende.

Bilsikkring, babycall og fotoapperat blir også hans ansvar.

 

Han har vært med på svangerskapskurs og omvisning på føden.

Og så fant jeg ut at han har smuglest litt i bøkene vi har, for han visste faktisk mer enn meg om enkelte ting.

 

Så jeg må si at jeg er kjempefornøyd med innsatsen hans så langt, håper han er like flink under fødselen og tiden etter.

[xpecting]

Det var mannen min som så veldig gjerne ønsket seg barn. Han hadde ingen og jeg har to fra tidligere ekteskap. Så om han ikke hadde vist engasjement hadde jeg blitt VELDIG skuffet!!!

Heldigvis har han vært helt fantastisk hele veien - nesten litt for mye av det gode med påpasselighet med hva jeg bør gjøre og ikke. Er en veldig aktiv og selvstendig frue, så jeg har litt problemer med å innrette meg hans engstelse.

Han prater og koser med babyen inni der hver kveld og har vært med på alt av UL og jordmorsamtaler. (Har vært litt komplikasjoner...)

Nå er det 14 dager til termin og han kan knapt vente - gleder seg utrolig til å bli kjent med den lille personen inni der.

Jeg gleder meg selvsagt også, men akkurat nå er det mest til å bli tynn igjen, kunne knyte skoene sine og være med mine adre to barn på diverse aktiviteter. Høres nesten litt kynisk ut, men selvsagt gleder jeg meg også til å få baby i huset igjen...hvis jeg slipper til, da *s*

[Desperat 3 gangs fødende]

Min samboer viser også null interesse for magen etc. Men nå har vi jo vært igjennom dette før, og er vel heller ikke på "rosenrøde skyer" lenger.

[Anonym bruker]

Sambo virker også uinteressert til tider.... Han har kjent etter spark kanskje 3 ganger og da har jeg bedt han om det... Han har en sønn fra før på 3 som får all oppmerksomhet (føler jeg) Når jeg snakker om barnet i magen får jeg ikke akkurat respons.. noen ganger begynner han å snakke om sønnen sin når jeg nevner babyen... Jeg synes dette er sårt og noen ganger føler jeg at han kommer til å favorisere sønnen når vesla kommer..

Da vi skulle på 3d UL ville han at sønnen skulle være med... da ble jeg forbannet.. Vet det høres egoistisk ut, men noe vil jeg at jeg og sambo gjør alene... Sønnen hans trenger ikke være med på alt. Noen ganger er jeg redd for at han ikke kan komme å besøke meg på barsel uten sønnen... Dette er min første og da trenger jeg far litt alene.. Noe sambo ikke skjønner.. Vi har sønnen hans 50 %.. Håper dette forandrer seg, for nå handler alt om sønnen hans og ingen ting om den kommende bebien.. oooooooooffff

[Videlivi]

Min samboer har vært fantastisk hele tiden, kanskje ikke like interressert i begynnelsen, før vi kjente spark, men han har vært med på ultralyd, og til legen min når han har hatt mulighet. Han spør meg hele tiden hvordan jeg har det, og nekter meg å bære ting, og å gå opp på stoler siden jeg kan falle ned. Han kjører ikke en meter før jeg har fått tatt på meg gravidbilbeltet, og når jeg sier: " kjenn her" så kommer han løpende! Hele denne uka har han gått i andre tanker på jobben, siden jeg har hatt enkelte rier, og han ringer meg i lunsjen for å vite hvordan det går.

Jeg forstår hvor heldig jeg er, og det er godt å se at noen andre har sånne hærlige samboere/ menn også =) Til dere andre; lykke til, deres kjære vet vel ikke helt hvordan de skal takle dette, men det kommer nok =)

[Tullemor til 2]

Mannen min er heller ikke så veldig engasjert. Kjenner meg igjen i det du skriver. Det var slik forrige gang også. Jeg skjønner han egentlig, jeg. Det er vanskelig for en mann å sette seg inn i graviditeten og engasjere seg slik vi gjerne vil. Det er jo vi som opplever alt av liv, mage som vokser, plager, osv. Kjæresten din blir nok mer engasjert når babyen kommer ut. Da har han noe "håndfast" å konsentrere seg om. Ikke bekymre deg. Han blir nok kjempeglad i babyen! Det høres jo ut som om han er flink til å være opptatt av deg, så nyt det i stedet. Det er ikke alle menn som er det heller. Lykke til.

[Anonym bruker]

Pappaene må få lov til å venne seg til tanken på at de skal bli foreldre, om de ikke viser engasjement betyr det ikke at de ikke bryr seg, men som flere har skrevet så er det vanskelig å forstå hva som skjer med oss og barnet under svangerskapet.

 

Til deg som tror at pappaen bryr seg mer om sin første sønn enn deres felles barn. Her må jeg ta han i forsvar. Han kan være bekymret for at hans første sønn skal føle seg tilovers når ett nytt barn kommer i huset. Han må flytte mellom sine foreldre og kan føle at han ikke hører hjemme noe steder. At han ønsket å ta han med på 3D er for å kunne forberede han og vise at han er en del av deres familie også. Vær glad for at han viser så mye omsorg for sønnen sin, det må jo være et godt tegn for deres felles barn....

[Angelas_Baby]

Samboeren min er kjempe interessert i alt som har med magen og baby å gjøre.

Han snakker med magen hver kveld, kjenner spark,og er hysterisk for at jeg skal slite meg ut. Skal bare slappe av hele tiden, enda jeg syns jeg ikke gjør noe annet!

Han elsker å shoppe babyklær, og utstyr.

Var å så på barnevogner en gang med en venninne, da ble han litt irritert for at han ikke hadde vært med!

Han er ofte inne på Bim for å oppdatere seg også!

Må si jeg er super-fornøyd med valg av sambo og pappa til barna mine!!