Adopsjon av norske barn

[Anonym bruker]

Dette er bare en liten orientering. Jeg jobber i barneverntjenesten og har opplevd norsk adopsjon i jobben. Det er selvsagt sjelden, men det forekommer. Nå snakker jeg om samtykkeadopsjon når barnet er spebarn, ikke fosterhjemsadopsjon, som jo skjer noe oftere.

 

Med en gang en gravid mor tenker på adopsjon som en mulighet (hun trenger ikke å ha bestemt seg, hun TENKER på det), skal barneverntjenesten og Barne-og likestillingsdirektoratet ved Kari de la Kor (tror det er det hun heter) kontaktes. Det er direktoratet som har ansvaret for å snakke med mor, informere om hva adopsjon innebærer, info om rettigheter osv. Det skal gå noe tid (ca 2 mnd.) etter at barnet er født før endelig samtykke underskrives. Mor skal ha nok tid til å tenke seg godt om før hun gjør dette. De skal også snakke med barnefar uansett om han har foreldreansvar eller ikke. Barnevernets eneste oppgave i denne perioden er evt. å finne et beredskapshjem til barnet inntil alt er klart til adopsjon. (De kan selvsagt få en stor rolle dersom mor bestemmer seg for ikke å adoptere bort barnet.)

 

Mor kan komme med ønsker ift. hvem som skal adoptere barnet, og det er også viktig at direktoratet får mest mulig opplysninger om barnet fra sykehus, fra svangerskapet osv. Dette for å få til den beste matchingen. Mor får ikke vite hvem som adopterer barnet. Man sørger for at barnet adopteres til en annen kant av landet enn der mor bor. Adopsjonen skal være anonym.

 

Direktoratet har en liste over par som ønsker å adoptere norske barn. De leter etter den perfekte familien for akkurat dette barnet å vokse opp i. Det er selvsagt ikke mulig å få alle opplysninger om svangerskapet, derfor må de som ønsker å adoptere norske barn være klar over at barnet kan utvikle spesielle behov i form at det kan være skadet etter f.eks. medikament/ rusbruk i svangerskapet. Slike spesielle behov er ofte ikke synlige før barnet begynner på skolen (eks. lese- og skrivevansker, konsentrasjonsvansker osv.) Denne risikoen tar man selvsagt alltid ved utenlandsadopsjon også.

 

Og det er SELVSAGT aldri noen garanti med biologiske barn heller, selv om man da hvertfall har større kontroll over hva man putter i seg i svangerskapet.

 

Håper dette var nyttig for noen. Sikkert noe jeg har glemt...