blond Skrevet 11. oktober 2006 #1 Skrevet 11. oktober 2006 Hvor lenge lar dere 4-åringen være aleine? Jeg tenker da på situasjoner som å ta en dusj, stelle et søsken, hente posten osv. Hva gjør dere og hvilke prinsipper har dere?
camilla^ Skrevet 11. oktober 2006 #2 Skrevet 11. oktober 2006 For å si det først, har to jenter 1,5 og 3,5. De er begge to alene lengre stunder begge to. Som oftes er de sammen, for minsten er en klegg på hun største. Men de leker og har det utrolig bra sammen. Hun største kan sitte i timer og leke på lekerommet. Vi titter innom av og til, men får streng beskjed om å gå ut igjen. Ute i lekestua får hun også lov til å være alene. Har alltid døren åpen, så jeg roper ut og hører at hun er der av og til. Kan se henne fra kjøkkenet om jeg er der også. Har vel ikke så mange prinsipper, syns det er helt greit at de vil ha litt tid for seg selv. Så lenge jeg vet hvor de er, og at det ikke er noe farlig der. Kjøkkenet er ikke ett sted de får være lenge alene på. Da er det mel og alt mulig utover... Men uansett hvor de er så titter jeg innom eller roper av og til. Og blir det for stille, er det ugler i mosen. Da er det ugang på gang.... Har funnet meg en mann som har to jenter som er større enn mine, og merker at jeg har slipt mere taket på mine barn. Lar dem få gjøre mere ting på egenhond. Idet hele forstått at de har blitt store barn. Det er igrunn veldig deilig syns jeg. Det beste av alt er å kunne dra seg lenge i sengen om morgenen. Jeg tusler ut og lager frokost til dem, som de spiser forran barnetv alle fire ungene. Så kan jeg krype opp i sengen igjen, med døren åpen. Minsten kommer alltid inn etter en liten stund og forlanger ny blei. (slår aldri feil, at det er en bæsjeblei ett kvarter etter ny bleie om morran.... ) Når barnetv er ferdig kommer det fire barn hoppende opp i senga... Da starter dagen for alvor. Men utrolig deilig å merke at de blir større. Men må si det er litt skummelt når eldste jenta kommer og spør om hun kangå til naboen. Hvor har det blitt av den lille bebyen min?
Licel Skrevet 12. oktober 2006 #3 Skrevet 12. oktober 2006 Vår 4,5 år gamle gutt har alltid vært glad i å leke alene (selv om vi selvsagt er mye med han også!!) og har vært ganske selvstendig. Han kan sitte en time og bare kjøre bilene sine rundt på gulvet på rommet, parkere dem og stille dem opp som på parkeringsplasser. Ute liker han å lete etter småkryp, leke med katta til nabon og andre nabounger om de er ute. Han finner på lite ugangn og han er for forsiktig til å gå langt unna, er alltid innen "rope-avstand" og som regel innenfor "se-avstand". Så ja, jeg dusjer!!!! Og lager middag og masse annet uten at jeg trenger å bekymre meg for han. Begynte å slippe litt taket for godt over et år siden. Tror det er viktig at de føler tillit. Men greit å kikke innom og sjekke at de har det bra, kommentere det flotte Lego-tårnet og spørre om har det morsomt. Men barn er forskjellige. Andre trenger kanskje mer overvåkning.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå