Lar dere barnet ligge og skrike?

[Trollet73]

Det virker ikke som om det er noen fasit på dette. Jeg heller til å tro at begge deler er ok, dersom det gjøres med måte. Vi ble da mennesker vi også, som ble oppdratt i en tid da skriking var "sunt".

[Arb.ledig husmor]

Hei nalina!

 

Takk for støtten, og for at du skjønne hva jeg mener. Jeg vil jo ikke ungen min noe vondt, hun ligger kun å skriker litt om vi vekker henne (ut av bil og inn i hus f.eks) eller når hun absolutt ikke vil ligge i vognbagen når det er noe jeg må gjøre. Blir max 10 minutter...

[Anonym bruker]

Se villemo sin tråd om gutten som sov alene i egen seng for første gang når han er 6 mnd...

lurer på hva som er mest rett..

vi skrek nå som barn da må vell våres og tåle det?

[Arb.ledig husmor]

Helt enig med deg her, Trolltussa! Jeg følte meg litt slem nå, men med nærmere diskusjon med en venninne og min samboer, ser jeg at jeg ikke er så slem likevel... Men når hun skriker ser jeg jo etter henne, og ser om det er pga noe i bleia at hun skriker eller om hun har gulpet seg våt eller noe... Hun sovner som regel etter en stund, viss ikke, tar jeg henne selvsagt opp!

[msom]

Nei, vi(samboeren og jeg) klarer ikke å la han ligge å skrike. Vi tar ham opp for lett og raskt.

[Anonym bruker]

nalina, det er noe som heter seperasjonsangst også da, som er helt vanlig i alderen til gutten din, og har ingenting med at du tok han opp når han gråt tidligere.

[To i en smekk:)]

Det er mange typer gråt. Jeg har tvillinger på snart 3 mnd og det har vært umulig for meg å gjort noen ting om de skulle bli tatt opp hele tiden.

Den første 1,5 mnd så gikk jeg konstant med en av dem i armene det førte til at det ble lite mat til mor. Jentene har vært plaget med kolikk så det ble en del.

Den ene skreik smerte skrik mens den andre sympati gråt mer. Har vært raskt på pletten i starten for å skape trygghet. Men måtte starte tidelig med rutiner på legging.

Nå føler jeg at jentene mine føler seg veldig trygg til tross for at de noen ganger må ligge en stund å gi lyd fra seg før det blir deres tur. Spesielt når begge våkner på natten når jeg ikke dobbeltammer da Har ikke tid til å bysse begge i søvn når det ligger en av dem å venter på mat. Nå er de veldig greie å legge ned igjen selv om de noen ganger protesterer.

 

En mor lærer vel forskjell på barnas skrik. Ingen liker å høre barnet sitt skrike. Men som andre har nevnt, noen ganger er kan det være masing om oppmerksomhet.

Når de etterhvert blir større og skal i f.eks. barnehage så trenger de å løre at det ikke alltid er de som får all oppmerksomheten.

 

Mine tok vaksiner i dag og har vært veldig suttrete, Da har jeg ikke latt de ligge å gråte for jeg hadde litt vondt av dem.

[mammaen til G & A]

Nei, jeg har ikke latt mine ligge og skrike. Spesielt ikke naar de er saa smaa. Her lot jeg huset flyte i begynnelsen, og hadde begge mine i vogn bagen med meg overalt. Om det var aa brette i sammen klaer, rydde ut av oppvaskmaskinen. De var som regel rolige naar de kunne se meg...

Saa fort mine passet i baereselen jeg hadde saa ble det litt bedre, siden jeg da fikk armene mine fri og kunne gjoere ting og tang med dem. Og begge mine hadde kolikk saa de var som limt paa meg de foerste tre maanedene. En diger takk har blitt sagt utrolig mange ganger i dette huset til den som oppfant Baby Bjornen=)

[Villemo&Pjokken]

Takk for den anonym... hvis du hadde lest hele tråden hadde du sett at han hadde kolikk hver eneste kveld til han var godt over 3 mnder. Om du har opplevd det selv, så vet du at barn ikke får noen søvnrytme da. Og om du ikke vet det, trenger du ikke uttale deg om det. Sin egen seng har han sovet i hele tiden. Men ikke på sitt eget rom.

 

 

Og serinas mamma, nå sier du hun griner i 10 minutter og det første innlegget ditt skrev du at hun skreik til hun sovna av utmattelse... Stor forskjell på grining og skriking...

[Anonym bruker]

Det er jeg som har skrevet eget innlegg til henne, og registrere det jeg også. Det er jo stor forskjell på å sovne av utmattelse og sutre i 10 min....

Så kanskje hun moderere seg litt...

[Anonym bruker]

Er det ikke ganske brutalt å la henne sovne av utmattelse?? Når hun bare er tre uker skjønner hun ikke noe av det, hun er bare redd og lei seg, og forstår ikke at mor eller far ikke vil hjelpe...

[Anonym bruker]

Jeg ser du er veldig bestemt i valget ditt, men jeg prøver likevel. For jenta di sin skyld.

 

Jenta di vet forskjell på gråten sin. det er heller du som ikke klarer å skille nyansene ennå - det tar litt tid for alle.

 

Hadde du en lang fødsel? Man tror en lang fødsel kan traumatisere babyene, og at de av den grunn trenger ekstra med beroligelse og kroppskontakt i ukene etter fødsel.

 

Jenta di har også følt kroppsvarmen din, og lyttet til alle lydene i magen din i ni mndr. Plutselig skal hun ligge alene. statisk og stille, uten tryggheten i mammas mage. Det kan være en av grunnene til at hun skriker..

 

Hun kan skrike av magesmerter, sult og økedøgn, full bleie, eller at hun vil ha kos og oppmerksomhet. Gi henne det da vel! Ingen babyer vil ha oppmerksomhet "uten grunn".

 

Les svein erik ulvlunds bok " spedbarnsalder". Han sier mye om tilknytning og tillitt. boken er basert på forskning. Han presenterer ulik forskning og kommer med studienes svake og sterke sider .

 

Håper i allefall at du firer litt på kravene til datteren din. Det er jo ikke logisk at noen skal ligge alene å gråte og skrike i angst eller smerter uten å få hjelp?? Kjøp et bæresjal og ta hun med rundt omkring mens du ordner i heimen, eller la det flyte:)

[Arb.ledig husmor]

Hei anonym!

 

Nei, jeg hadde ikke en lang fødsel! Og ikke har hun vært i magen min i 9 mnd heller... Eg lar jo ikkje jenta mi ligge alene på et rom uten meg tilstede, jeg er ikke dum heller! Hun ligger i vognbagen sin i stua når jeg er der, eller når jeg dusjet i dag låg hun i den på badet. Men det var av den praktiske grunn at vi har hund også, og jeg liker ikke at de to er alene sammen. Om natta når hun skriker, tar jeg henne opp og prøver å trøste så godt jeg kan. Det jeg mener med at hun ligger alene, er om dagen. Og jeg har allerede lest litt av boken du anbefaler, har den på pensumlisten min. Men du må ikke tro på alt du leser. Ikke alt av forskning kan en stole på, og de har ikke forsket mitt eller ditt barn, eller har dem det? Alle barn er ulike! Og det som jeg gjør med mitt barn, passer kanskje ikke for ditt barn. Og det med tillit er noe en og hver forelder må se an for sine barn, mener nå jeg.

 

Kan ikke kjøpe bæresjal eller ¨sånn annen ting, da jeg sliter med ryggvondt.

 

Og det med at hun griner/skriker, er det samme for meg... såg litt lengre ned at du og en til sa at det var forskjell der.. Men for meg er det det samme, og hun sovner som regel etter 10 minutter... Jeg er ikke dum, og lar ikke barnet mitt ligge og hylskrike i flere timer uten at jeg løfter henne opp.

 

 

[Arb.ledig husmor]

Til alle dere som synes jeg er "slem" m jenta mi!

 

Jeg har jobbet i barnehage, skole, institusjoner for psykisk utv.hemmede, sykehjem og litt andre diverse steder... Tror dere at en barnehage ville tatt meg inn som assistent om jeg ikke var snill med barna i barnehagen? Tror dere virkelig at jeg er så slem? Jeg var hadde innkjøring på en 10 mnd gammel gutt i en barnehage en gang, han skreik mye til enhver tid, og jeg måtte gjøre så godt jeg kunne for å roe han ned. Det ble mye turgåing på oss, og han skrek seg som oftest i søvn hver gang det var sovetid.

 

Mener dere her også at dette har med hans tilltit til meg å gjøre, eller har det noe med hvordan foreldrene hans var mot ham?

[Anonym bruker]

Det har med tillitten til deg og gjøre selvfølgelig...

[Anonym bruker]

Bæreutstyr....

[Arb.ledig husmor]

Tør du ikkje å stå frem for den du er siden du er anonym? Eller vet du rett og slett ikke bedre, det du sier? Jeg gjør som jeg vil med mitt barn, så får du gjøre som du vil med ditt barn!

 

Det som er godt for ditt barn, er ikke sikkert like godt for mitt barn.. Og som jeg har skrevet tidligere, IKKE tro på alt du leser/hører!!

 

Bæreutstyr er uaktuelt for oss!!

[Luckyme og vennen]

Sitat, Serinas_mamma:

 

"Jeg føler meg ikke slem eller noe når jeg lar jenta mi ligge å skrike litt. Kan nesten ikke ta hun med overalt i huset når ting skal gjøres, hun sovner av utmattelse til slutt som regel."

 

Dette er en setning som kan virke provoserende på mange. Tviler ikke på at du vet hva du gjør, og det er sikkert rett for deg og babyen din. Men jeg må også innrømme at jeg blir litt forbauset over at man synes det er helt greit at barnet sitt "sovner av utmattelse til slutt". Det høres litt vel kynisk ut i mine øre..

[Arb.ledig husmor]

Å sovne av utmattelse til slutt betyr ikke en halv time, men max 10 minutter, og det har ikke en unge vondt av!

 

Men om det virker provoserende på andre, hvorfor ikke bare si det, og ikke si at min jente ikke har tillit til meg? For det er to ulike ting, som man ikke skal blande sammen!

 

 

[Luckyme og vennen]

Om mi jente hadde sovnet av utmattelse, så ville det tatt ihvertfall én time. Tror mange kan skrive under på den.

 

Jeg er helt enig at de godt kan sutre/grine i 10 min. Men det kom kanskje ikke helt fram i innlegget ditt at det var det du mente..

[Arb.ledig husmor]

Dette jeg snakker om her, gjelder om dagen IKKE natta, bare så det er sagt!

 

Om natta tar jeg henne opp og får henne rolig før eg legger henne ned igjen...

 

Men unger er ulike... Mi jente sovner som regel etter 10 min skriking (skjedde i dag mens sambo va på post å hentet pakke, jeg satt i bil m henne).

[Dolla&Heidi&spire]

Jeg lar henne ikke ligge å skrike, men kan godt la henne sutre litt.

 

Vil også som flere av meg over, annbefale deg en bæreannretnig, babybjørn, bæresjal eller lignende. Da kan du gjøre alt du skal gjør...

[Gjest]

Jenten min på 3 mnd gråt MYE de første 5 ukene. Hun trengte mye nærkontakt og gråt bare jeg la henne fra meg. Jeg godtak dette etterhvert og bar på henne og hun sov på meg. Alt annet som henge opp klær gjorde jeg når gubben kom hjem.

Nå 3 mnd gammel har nok tilliten vokst hos henne...sovner på egenhånd både dag og natt. Leker for seg selv under uro, gråter så og si aldri utenom når hun er sulten, bleie o.l.

Så ja jeg mener at hun skaper tillitten til deg så tidlig...og at et barn så tidlig ikke kan bli bortsjemt ved å bæres når de er 1 mnd gammel.

I bh jeg jobbet var det no aldri snakk om å la et barn gråte seg i søvn. Men ja de klaget og sutret, men det er det stor forskjell på.

Men hva vet vel jeg ...er jo førstegangsmor jeg og.

Lykke til!!

[Arb.ledig husmor]

Vil bare si at min jente gråter svært lite om dagen, det skjer kun i enkelttilfeller der hun venter på at maten skal bli klar, har bleia full, eller begynner å gråte når hun blir lagt ned etter å ha sovnet... Så det er sjelden hun gråter seg i søvn...

 

Nå sutrer jenta mi... Hva skal jeg gjøre da?

[Anonym bruker]

Dere som bærer rundt på ungene deres hele tiden vil få igjen for det senere - det kan jeg love. Ungene har godt av og venne seg til å ligge litt alene. Når de blir 8-10 måneder og vil bli bært hele tiden så tenker jeg dere kommer til å angre

 

Pakk henne stramt inn i et teppe - de liker å føle seg innpakket og trygge. Og du skal kunne gjøre ting for deg selv også. Men gå bort til henne og snakk litt til henne og smil til henne så hun vet at du er i nærheten.. gjerne syng litt for deg selv og sånn.. men de liker ikke å ligge for lenge alene, men hun er jo så liten at hun sover vel fremdeles en del på dagen? Benytt deg godt av den tiden...