"Hobby-kjærester"-hvor lenge er det vits?

[Anonym bruker]

Flyttet fra pappaen for litt over ett år siden og planen var at vi skulle date og "se de ann". "problemet" er at vi alltid har hatt det veldig bra sammen når vi har det bra, og nå når vi bare treffes iblandt når vi begge er i godt humør, så har vi det veldig fint sammen. Men jeg stoler ikke på han, og jeg vet hverdagen vil være et problem om vi flytter sammen igjen. Snakket med han igår angående fremtiden, og jeg føler litt vi "kaster bort tid" Så lenge vi ikke jobber for å forandre på de tingene som er problemet så kommer det aldri til å fungere. Ok.. vi har det veldig fint nå, men er det noe poeng hvis det ikke har noen framtid? Han mener vi bør fortsette som vi gjør nå et år til og så se, men jeg er redd dette skal bli så komfortabelt at vi ikke klarer avslutte det! Jeg vil IKKE være kjærester med en mann jeg ikke kan leve sammen med resten av livet mitt! Hvor lenge skal vi egentlig prøve? Jeg er gravid nå, så jeg ser poenget i å "bevare freden", men jeg føler vi bare utsetter! Det kan jo være et lite håp, men da må han skjerpe seg vanvittig mye.. Huff.. vet egentlig ikke helt hva jeg ville med dette innlegget, men det var godt å få ut litt tanker.

[Anonym bruker]

Du sier du ikke stoler på han..... Tillit er alfa og omega i ett forhold.

 

Klarer dere å jobbe frem mot en felles fremtid og reparere problemene er det jo verdt det.

 

Ta en tur på familievernkontoret, gratis veiledning. Tror ikke dere klarer det på egenhånd.

[Anonym bruker]

hei. sittet i akkurat samme situasjon som deg! jenta vår er 16 mnd nå vi har *datet* i nesten 3 år.

 

for mitt så virker det ikke, jeg vil som deg ha ett liv sammen,men vi fikk aldri bodd sammen pga eks hans!

 

men så lenge det er barn i bilde bør mann ta ett valg. barna vill ikke skjønne noe.

 

for mitt så har jeg valgt og gå eller han stiller seg som familie far og lever med oss.

 

skjønner deg godt. men hadde gitt han ett valg hvis jeg var deg.

 

ønsker deg kjempe masse lykke til

 

klem

 

 

[Anonym bruker]

Har tenkt på familieværnkontoret ja.. men er litt usikker på hva de kan gjøre?

 

Jeg stoler ikke på han nei.. og det eneste som kan gjøre at jeg stoler på han er at han ikke gir meg grunn til noe annet over tid..

 

Han har hatt problemer med alkohol lenge og i følge han er det "den stoe stygge ulven". Han har og en fortig med narkotika og det var det at jeg så han ta kokain som var hovedgrunnen til at vi flyttet fra hverandre.. men økonoli og komunikasjon var også viktige grunner! Nå har han ikke drukket noe særlig på et halvt år og han sier han "jobber med saken" Vet at vi kan få det veldig bra dersom jeg stoler på at han ikke drikker og tar stoff (det fører med seg en usikkerhet med utroskap og.. ), men jeg tenker det er viktig at vi lærer oss å snakke sammen samt ikke bli så påvirket av hverandres humør (har problemer med at vi drar hverandre ned)!

 

Vi er begge glade i hverandre, men jeg synes det er utrolig vanskelig når jeg trenger at han skal forandre seg... føler liksom jeg må sette en "tidsfrist" for å ikke lure meg selv... men jeg vet ikke hvor lenge, eller eventuelt om det er helt teit?