Når biomor manipulerer...

[Anonym bruker]

Det er jeg som har skrevet innlegget ang samvær og redd for å fly. Men jeg ønsker at noen også kan hjelpe meg/oss litt med hva vi skal gjøre når det gjelder mors "grep" over barn...

Her er det er meget anstrengt forhold mellom moren og faren, og det skal ingenting til før det ender i krangel. Jeg har mange ganger sittet og hørt på samtalene, og hun vet akkurat hva som skal til for å få min mann til å klikke totalt på henne. Gamle ting som blir tatt opp igjen og igjen, og som han anser seg som ferdig med, nevner hun gang på gang for å få han til å tilte (og det klarer hun). Hun holder seg helt rolig, og og bare durer i vei...

Det triste er at hun har barna sine hos seg, og hun lar dem høre på samtalene. Hun lar dem høre på den "slemme" faren som roper i telefonen og som ikke klarer å beherske seg.

 

Om det så er en helt enkelt ting som skal ordnes (som f.eks hva barne trenger når de skal hit) så holder hun seg ikke til det, men hun sklir over til de andre ømfindtlige sakene... Mannen min ønsker mest e-mail kontakt pga dette, men hun insisterer på telefonkontakt når det gjelder akkurat samvær.

Jeg er fullt klar over at mange vil hevde at han bare er nødt til å ta seg sammen i telefonen og beherske seg. Men jeg har nå etter mange forsøk på å fortelle han akkurat dette, gitt opp fordi jeg forstår han fullt og helt at han ikke er i stand til det... Jeg hadde heller ikke klart det. Jeg vet at det er hennes plan og ønske at han skal eksplodere, slik at hun "har noe på han". Hun er ekstremt utspekulert som bare damer kan være...

 

Men barna hører altså på... Og det forteller hun alltid i en e-mail etter samtalen. Sist fikk han: "Dessverre så overhørte barna samtalen vår isted, og nå er de igjen blitt usikre på om de faktisk vil komme allikevel når de hører hvordan du er". Tidligere trodde vi ikke på at hun lot dem høre på, men både mail og samtaler med de senere, bekrefter at det har de faktisk gjort.

 

Han har heller ingen mulighet til å forklare ovenfor barna hans syn på saken, da mor alltid hører på og avbryter om hun synes samtalen ikke passer seg...

 

Jeg synes så synd på dem. Ingen barn skulle være nødt til å høre foreldrene krangle så mor kan bruke dette som maktmiddel over faren. Ikke noe annet enn utrolig stygt!!

 

Foreldre som ikke bor sammen krangler ofte, og jeg mener nå uansett hvor latterlig noen sier mannen min er siden han lar seg bli så provosert av henne, så skal man uansett ALDRI la barna høre på krangler seg imellom.

Ikke noe rart om det er sant at hun ene på 10 år må bruke angstmedisiner. Moren ødelegger dem ved å totalt overstyre all kontakt med faren, og putter de stakkars små i en gedigen lojalitetskonflikt.

 

Må også tilføye at faren aldri snakker hverken stygt eller nedlatende om moren til barna. Eller nekter dem noe som helst. Og når de først er sammen med oss trives de utrolig godt!

 

Kan noen hjelpe?? Er det noen som har noen artikler/forskning om dette? Kan f.eks Maud (som jobber innenfor noe av det samme) hjelpe meg?

Er godt kjent med PAS og biomor passer veldig godt innenfor disse beskrivelsene. Men jeg skulle veldig gjerne hatt noe skriftlig om hva krangling mellom foreldrene kan gjøre av senskader for barna. Om det er på engelsk er det enda bedre... Utrolig takknemlig om noen kan hjelpe!!!!

[*mamma til prinsesse vil ikke*]

jeg har ikke lest den første tråden din om fly. Men av det jeg leser her så sliter dere virkelig med samarbeidet med biomor. Det virker på meg som at biomor saboterer samværet (uten at jeg vet hva konfliktene består i). Hvorfor gjør hun dette? Ønsker hun ikke at far skal ha samvær med barna sine?

 

Biomor virker heller ikke helt ferdig med samlivsbruddet og har nok noen følelser som må bearbeides. Er det lenge siden bruddet dem i mellom? Har biomor etablert seg på ny? Er dette en form for hevn over barnefar fordi han har etablert seg på ny?

 

Hvordan har samarbeidet vært mellom mor og far tidligere? Har de forsøkt mekling hos familievernkontoret?

 

Mange spørsmål her, men det er noe som må besvares for at man skal få et bilde av saken og hva dette dreier seg om.

Dersom mekling ikke er forsøkt, så ville jeg tatt kontakt med familievernkontoret.

 

Av det jeg leser så saboterer hun samværet og barnas forhold til sin far. Dette er alvorlig og dersom han går rettens vei, så kan slike ting (i ytterste konsekvens) medføre at daglig omsorg tildeles ham. Slike saker unngås ofte med mekling og at partene får forklart konsekvensene av sine handlinger.

 

Hun ivartar ikke barnas beste med måten hun handler på og handler lite voksent med å blande barna inn i deres konflikter. Nå vet ikke jeg hvor gamle barna er, men de blir tydelig preget av situasjonen. Små barn har ikke evne til å forholde seg objektiv til det moren deres sier om faren.

 

På kort sikt tror jeg at jeg hadde latt være å svare henne over telefon. Bedt barna om å ringe til faste tider for å snakke med far. Og besvart evt spørsmål over mail (dersom hun likevel overtar telefonen og kommer med spørsmål om samværet). Jeg ville henvist til at ønsket kontakt skal foregå over mail.

 

Dersom mor nok en gang provoserer med å bruke deres historie mot ham, tror jeg nok (over tlf) jeg hadde svart med "at dette har jeg ikke tid eller andledning til å høre på. Det er ikke relevant ift samværet. Jeg legger på nå! Du får ta kontakt når du er blitt rolig og vi kan ha en saklig diskusjon om samværet!". Legg så på!

 

Det er normalt å bli provosert når det er følelser involvert. Men dette er en setning som også din mann kan lære å bruke selv om han blir sint, og som vil avvæpne henne totalt.

 

Ønsker dere lykke til

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar!! Barna er 10 og snart 12 år gamle. Det er litt over tre år siden det ble slutt, og de hadde vært sammen i 11 år. Det var enorm krangling de siste årene av forholdet, og de var kun sammen pga barna. Siden det ble slutt ble det største problemet penger. Hun tok halvparten av sparekontoen hans (ca 40.000 kr) og tok med seg barna veldig mange timers bilkjøring unna. Hun "gjemte" seg, så faren visste ikke hvor de var i en mnd's tid. Faren har aldri godtatt at hun tok penger fra hans konto. I tillegg fant vi ut i vår at hun ringte med mobil på hans regning i ett og et halvt år etter det ble slutt (10.000 kr) Når han fant ut dette, fikk nok være nok og han tok advokat. Det hele endte med et slags forlik der hun til slutt skulle betale ca. halvparten tilbake. Etter han skulle ha tilbake pengene, ble alt ekstra vanskelig (dvs mer enn før. Det var veldig ampert før det skjedde også).

 

Det var faren som gjorde det slutt, men hun dro når han var på jobb. Hun prøvde i ett halvt års tid alt for å få han tilbake. Hun ble vel "vraket" og er vel bitter for det. Hun fant en ny mann etter ca 7-8 mnd, og de bor sammen, og det er visst så idyllisk.

Mannen min har vært i store økonomiske vanskligheter etter bruddet, og jeg har reddet han ut fra den værste kneika. Allikevel hadde han sikkert klart seg uten pengene biomor tok, men det var så ekstremt frekkt gjort, at han ikke ville godta det uansett. Hadde det ikke komet så langt som advokat, hadde hun vel vært en smule lettere å samarbeide med ang samvær.

 

Hun forteller jo nå barna at faren deres er egoistisk og vil ta ting og penger i fra dem (fra barna altså). Og de får den monstertegninga fortalt av moren. Det er helt tragisk at penger skal ødelegge for barna's forhold til faren.

 

Før advokat ble innblandet har det allikevel sjeldent vært samvær, og det er alltid veldig vanskelig. Enten passer ikke datoen, eller så må de hit, og dit, eller så vil de ikke, tør ikke etc...

 

Vi skal nå teste ut noe av det du har skrevet:-) og sjekke ut om det fungerer. Takker så mye for råd...

[Maud]

Skal svare deg ordentlig etter helgen. Her er det fullt stress. Samboeren og jeg skal gifte oss på lørdag. Skal gjøre det på en fjellstue, så vi drar i morgen. Mange ting som må ordes i dag...

[Anonym bruker]

Så koselig!!! Gratulerer! Det var en koselig nyhet!

Ingen hast med å svare... Ha en kjempefin helg og kos deg masse!!!

[*mamma til prinsesse vil ikke*]

ja, det høres ut som at dere har litt å slite med ja! Huff, det er ikke enkelt når det blir sånn!

Jeg har dessverre ikke flere råd å gi dere. Kanskje Maud har noen kloke ord å si dere

 

Ønsker dere i allefall masse lykke til uansett hva dere foretar dere

[Maud]

Jeg vet egentlig ikke om det er noen vits i å gi deg noen artikler. Tviler på om den dama du beskriver er i stand til å nyttiggjøre seg dem. I hennes virkelighetsforståelse er det nok eksen (altså din nåværende) som er den som trenger noe å lese. Hun bare tar opp ting og så blir han sint. Det er ikke hennes feil at barna er til stede... Hun har vel dessuten kontakt med hjelpeapparatet siden hun har en datter på 10 med angstproblematikk. Der kunne hun fått hjelp dersom hun ba om det, men ser nok ikke behovet. Foreslår "Foreldreskap og samlivsbrudd". Lite direkte om kranglende foreldre, men en bok om hvordan man skal fortsette å være foreldre begge to etter et samlivsbrudd. Kan lete fram noen artikler når jeg kommer tilbake på jobb.

 

Når barna er 10 og 12 er det nokså store. Jeg tror mannen din burde si til dem at han og pappa ofte blir sinte på hverandre, men at det ikke er deres skyld. Ikke skyld på mamma heller, bare konstanter at det er slik det er. Derfor har han bestemt seg for at de ikke skal snakke så mye sammen. Deretter kan han følge Titten Tei's råd om å legge på når hun irriterer ham. På den måten er barna litt forberedt når mamma klager over at han la på røret. Det viktige må være at hun ikke klarer å trekke ham lenger enn det han er komfortabel med. På den måten mister hun kontroll over ham. Hun vil kanskje ty til mer drastiske midler, men hjelp ham å holde seg rolig! Om noen år vil barna se hvem som er den urimelige av dem. Dere må fortsette å ikke snakke stygt om mamma, det er viktig at dere ikke faller ned på hennes nivå. Dessuten vil barna være lojale overfor henne som de bor sammen med.

 

Jeg vil anbefale pappa'n å ta kontakt med BUP (eller det stedet der datteren får hjelp med angsten sin). Så lenge de har felles foreldreansvar har han rett på informasjon uten at mamma'n samtykker. Da kan dere få mer kunnskap om hvordan dere skal møte jentas problemer og dere kan få belyst situasjonen fra deres side også. Husk at mamma'n har rett til å lese journalen på samme måte som pappa'n. Sørg derfor for å beskrive situasjonen slik den faktisk er og ikke gjør for mange vurderinger av henne som er mor. Hvis hun leser det, blir hun sikkert enda vanskeligere.

 

Det er ikke lett å gi gode råd i en slik situasjon. Jeg mener at din viktigste oppgave blir å hjelpe mannen din å holde seg i skinnet. Det er bedre at dama blir rasende fordi han ikke hører på alt hun sier enn at barna opplever at hun gang på gang klarer å gjøre ham sint. Sannsynligvis gråter hun etterpå eller forteller barna hvor lite hyggelig det er at han blir så sint og barna synes synd på henne. Denne sirkelen må dere bryte! Det er lett for meg å si at dere ikke burde lage mer bråk om pengene, men jeg mener det. Penger har så lett for å bli noe barna lurer på om er viktigere enn dem, særlig når mamma'n er som deres. Hva med å la det bero en stund eller eventuelt si at dere kommer til å spare dem til barna. Da kan hun ikke beskylde dere for å være grådige og prioritere egen luksus fremfor barnas behov. Så vidt jeg skjønner har dere råd til å klare dere uten.

 

Ingen veldig gode råd fra meg dessverre, men det beste jeg kommer på nå i min nygifte litt vatterte og lykkelige hjerne.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar!! Det er nok som jeg trodde, ikke spesielt mye å gjøre med den type dame... Vi får bare fortsette slik vi gjør, og vente til barna er større og finner ut av det selv. Rådet ang å legge på skal han begynne å gjøre mer konsekvent. Tidligere har han gjort det, men ofte for sent (dvs etter han har eksplodert)

 

Pengene har vi råd til å klare oss uten, da det er jeg som står for det meste av inntekten. Men jeg finner meg ikke i at jeg må betale slik at foreldrene beholder freden seg i mellom. Det er ikke mitt ansvar.

 

Jeg synes også det er ekstremt om en mor må ha 50.000 kr utenom bidrag, for å ikke lage trøbbel. Slik skal det ikke være. Og det er akkurat derfor mannen min er bestemt på å få de tilbake. Det hele var veldig frekt, og framgangsmåten så utspekulert, at det hører ingensteds hjemme... Alt blir gjort med barna som unnskyldning. Man kan jo ikke bare sitte og godta det?? Hun er nå etablert på nytt, og barna vasser i luksus. Skulle bare mangle om hun ikke må betale litt tilbake til mannen min...

 

Men det er skrevet et papir nå på at hun skal betale ned halvparten av det hun tok. Det har hun godtatt.

 

Ja, ja... uansett... jeg kjenner bare jeg blir så utrolig frustrert når jeg skriver om dette her. Nesten så det beste for meg er å lå det gå... Slutte å involvere meg i problemene, men det betyr også til en viss grad barna.

 

Jeg klarer ikke å godta at det skal være så mye stress og tull når barna skal komme. Da vil jeg heller være uten. Ikke faren selvfølgelig, men det er da ikke så lett å støtte opp han heller. Jeg har tenkt tanken å bare gi opp alt.

 

2 dager før de kom hit (de er her nå) fikk far en laaaang mail fra mor, der hun skriver om hva slags kosthold barna skal ha, ikke godteri, ikke cola, ikke loff, ikke chips, ikke "Mc Dritt" som hun kaller det. Ikke spise etter kl. 20.00 osv. Hun sier datteren er under diett og at det er utarbeidet en kostholdsplan. Vi har ikke sett noe til dette. Kun mailen fra mor.

I mailen påpeker hun at barna spiste mye godter og drakk brus sit de var hos oss. Og sier "du gjør ingen noen tjeneste å tilby barna godteri)

Hun gir inntrykk av at det er vår feil at hun ene har to kilo for mye pga dette. Hun glemmer i farta at det er hun som har henne 350 dager ellers i året.

 

Hun skriver også at vi ikke skal se på filmer som "cast away", da det er spesifikt denne filmen som har gjort at de er redde for å fly (de så den sist de var hos oss) Redde for å fly var de uansett ikke!! Faren hentet dem, og alt gikk så bra. Hun ene var litt engstelig når de tok av

og landet, men det er jo bare helt naturlig. Så hjem igjen skal de dra alene uten far, uansett hvor mye mor protesterer.

 

Det er også en liste over hva de skal gjøre når de er her: Altså matteoppgaver, lære teatertekst etc.

 

Ikke legge seg sent da det kan føre til at hun ene får flimring foran øynene... ja, ja... det er alltid no'

 

Jeg blir snart helt krakilsk....

[Maud]

Eksen hans høres ut til å slite med det samme som mange av oss som sender barn på samvær har slitt med. Vi har liksom kontrollen og kan styre det meste og så skal vi slippe den kontrollen. Da er det lett å se alt den andre gjør feil uten å erkjenne at vi ikke lever opp til alle idealene selv heller. Dessverre er det en uunngåelig konsekvens at vi må leve med at vi ikke kan ha kontroll hele tiden. Så lenge barna ikke lider når det er på samvær, kan vi ikke bestemme hvordan ting skal være. Hvis vi er bekymret kan vi jobbe for å hindre samvær helt og holdent eller kreve at barnevernet sørger for samvær med tilsyn. De fleste av oss må vel innrømme at SÅ ille er det ikke.

 

Dere må bare gi beskjed om at hun ikke kan styre hvordan ting skal være hjemme hos dere. Hos pappa er det pappa som bestemmer godteri, aktiviteter, filmer osv.

 

Jeg synes dere skal ta hennes historier om angst og problemer helt på "alvor". Si at dere gjerne vil legge til rette slik at barnet får det hun trenger, men at dere da må snakke med behandlende lege. Da viser deg seg om hun finner det på eller om det er hold i historiene hennes...