noen spørsmål ang bortsjemte babyer og samsoving...

[Anonym bruker]

babyn min på 10 månder er ganske så bortsjemt, hun skal sitte på fanget og bæres hele tiden, hun skal sove på fanget vår på dagtid og hun vil ikke leke så lenge alene....

hun vil også ha veeeeldig mye pupp, så det går utover det andre hun spiser....

 

noen tips til hvordan jeg kan avende henne med dette uten og la henne skrike i det uendelige...

 

hvordan slutter dere med samsoving dere som gjør det? tar dere skrikekuren eller gjør dere det på en annen måte?

 

takker for alle svar

[Anonym bruker]

Ingen babyer kan bli bortskjemte.

[Gjest]

Nå vet jeg ikke så mye om hvordan det er å venne de av med samsoving når de er så store. Men kan jo allikevel fortelle hvordan vi gjorde det, snuppa var 6 uker.

 

Varmen og nærheten, lukten av mamma og pappa, det er det de savner når de ligger alene. I en overgangsperiode kan man legge en varmeflaske i sengen før man legger barnet (tas vekk når barnet legges). Pakk barnet godt inn, lag sengen "trang" og myk og god. Noen babyer liker å ha noe inntil nesen, da blir det varmt og kosegodt foran ansiktet. Rull sammen en gassklut/koseklut og legg den inntil (men pass på at barnet får luft). Kanskje kan du bytte ut kosekluten med en tynn singlet du har brukt? Da slår du jo to fluer i en smekk, både koseklut OG mammalukt i ett )

 

Ellers er det viktigste når man skal slutte med samsoving å virkelig bestemme seg for at nå skal barnet sove i egen seng. Ikke vær "soft". Barnet kan godt surve litt. Gå inn med jevne mellomrom og vis at mamma/pappa er her, men nå skal lille vennen sove. Stryke det litt, kose litt, gi smokk og koseklut og gå rolig ut igjen. Kan gjentas maaaaange ganger ;o)

[Anonym bruker]

noen flere tips?

[Anonym bruker]

dytt

[Sigyn]

Jeg synes ikke jenta di høres bortskjemt ut, bare som en vanlig 10 mnd baby med fornuftige foreldre! Men hvis du synes hun virker klar for det kan du jo f eks begynne å legge henne i ei seng ved siden av deres etter at hun har sovnet? Ikke tving henne til å leke aleine, det blir hun bare engstelig av. Om noen måneder kommer dere til å savne fangsittinga :-)

[Anonym bruker]

dytt

[NuttaMi*med 3 små:)]

Slenger meg på her og sier først og fremst at ingen babyer er bortskjemte, i hvertfall ikke når det gjelder nærhet og omsorg så kan de ikke få nok.

Men ja så til råd...hmm. Hvorfor vil du ikke samsove mer foresten?

Første jenta hadde vi i senga frem til hu var ett og et halvt, da var hun klar til å sove alene og da var det ikke noe problem. Hun trengte mye nærhet og kos (gjør det ennå forsåvidt).

Vi prøvde flere ganger å legge henne i egen seng, og det gikk i perioder men med hyl og skrik og kjempedårlig magefølelse. Når dagen kom og hun var klar kjøpte vi vokseseng til henne sånn at hun kunne komme ut og gå inn til oss om hun ble redd om natta el trengte kos, sprinkelsenga var et fengsel for henne som alltid hadde ligget m mamma og pappa.Der sov hun så godt fra førsta dag, uten behov for skrikekur eller noe som helst.

 

Nå har vi fått nr to og hun gjør ingenting av å sove i egen seng så da ser man hvor stor forskjell det er på barn. Noen trenger bare den ekstra nærheten.

Og så lenge alle sover bra så er det det viktigste hvertfall, mener jeg da:)

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Jeg tror jammen du beskriver snuppa mi da hun var ti måneder, jeg! Og vet du hva vi gjorde? Vi ga henne den tryggheten hun trengte, den puppen hun ville ha, all den bæring og kos og fangsoving hun krevde. Og til slutt gikk det over! Ingen revolusjonerende og brå forandring, men gradvis større og større trygghet!

 

Samsovingen avslutter vi heller ikke, det skal hun få gjøre når hun er klar for det. Vi er klare til å vente!