Til dere tobarnsmødre!! :-)

[Anonym bruker]

Hei -

 

mange sier at "ett barn er som en , og to barn er som ti!!"

Hvordan ser dere på dette - skulle ønske jeg fikk deres erfaringer med hvordan det er å få andremann? Hvilke aldersforskjell er OK ? noen sier at det er best om man ar så nær alder som mulig, for da kjan de leke sammen. Amdre sier det lønne seg å vente. Hm... vet ikke jeg......

 

Har ei på snart to år, og tenker på en til - men er sliten enda jeg :-)

Men, slik er det vel for alle mammaer??

 

Dere som har to små - hva er deres erfaringer??

 

Zirkeline.

[Fam.Martinussen]

hei

hos meg er det 2,5 år mellom de og faren deres har en fra før og han er 3 år eldre enn eldste min.er veldig fin alder mellom de for de leker godt sammen og tar vare på den andre.min minste er snart 5 måneder så vet ikke helt hvordan det blir når han blir litt større men merker at han ser veldig opp til storebroren sin og min eldste er kjempe glad i lillebroren sin og gleder seg til han skal leke med han og de kan dele rom.

er slitsomt akkurat når de er nyfødt og de førstemånedene men så begynner det å gi seg og det blir kjekt å se hvordan de tar etter hverandre.

 

føler selv at hvis det hadde vært større aldersforskjell på de hadde førstemann blitt som et enebarn og nestemann også.

men det er min mening

 

[Anonym bruker]

Har to barn, og jeg er alene med dem. Ja, det er hektisk men syns ikke det var store forandringen med 2 :-)

 

Har nøyaktig 2 år mellom mine.

 

Tror jeg kunne hatt en haug med barn til før jeg hadde ment at det ville bli for travelt....... hehe. Vi er alle forskjellig. Nå er vi stort sett 3 barn annehver uke også da kjæresten min har en sønn. Fungerer ennå bedre spør du meg. Ikke travelt, bare kos :-)

[Anonym bruker]

Synes det er mer slit med to ja, og er helt enig i ordtaket

 

Men alt har sine fordeler og ulemper. Her er det knapt tre år mellom ungene og de har det kjempegodt sammen.

 

Men siden jeg er alene med dem er det alltid en evig kabal som skal gå opp. Når de var små fikk de ikke plass i samme barnehage og jeg måtte derfor levere to forskjellige steder. Nå er det også to forskjellige steder, men en på skole/sfo og en i barnehagen. Litt enklere siden den ene går på skolen og er blitt "stor".

 

Så er det fritidsaktiviteter. Det skal passe med dagene til hverandres aktiviteter, for de kan ikke kollidere. Ungene er såpass små at de ikke kan gå alene ennå, derfor er det slik. Dette begrenser også det de kan være med på.

 

Og det er dobbelt opp av alt. Tøy som skal vaskes etter en herlig dag ute, foreldremøter og foreldresamtaler, to som kan bli syke og du kan være sikker på at de ikke blir syke samtidig, mm

 

Men alt i alt er det faktisk veldig koselig med to, de har hverandre og på den måten avlaster det også meg litt i forhold til oppmerksomheten til dem

[Anonym bruker]

Men alt det du ramser opp der er jo ikke stress eller mas eller kjas om du vil kalle det det?

 

Mulig vi har forskjellig syn på hva slit er?

 

Det blir jo hva en gjør det til, og klarer en å prioritere riktig slipper man tanker om at det er ett slit :-)

 

Eneste som er sikkert er at ingenting gjør seg selv!

Følge, hente, bringe, handle, lage mat, vaske, stelle, rydde, leke, kose, legge, klippe plen, måke, male hus, skifte dekk, følge på aktiviteter, shoppe klær, følge til lege, tannlege og frisør +++.

 

Kunne ramset opp i det uendelige. Jeg syns ikke det er stress eller slit, men kanskje jeg er en meget avslappet figur?

 

Ja, må være der det ligger... :-) Hehe.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke helt at du fikk det til å være at jeg mente alt var et slit da, men ja det er mye mer med to enn med en. Og takk, planlegging hadde jeg vært helt lost uten.

 

Men så lenge jeg selv også jobber fulltid så må det mye planlegging til og det kan bli slitsomt.

 

Men avslappet er jeg og stresser sjelden heldigvis.

 

Det jeg ramset opp var de klare ulempene med å ha to.

[Gjest]

hei:)

må bare svare på dette!!! jeg er 24 år og alenemor til en gutt på 3 år og ei jente på 2 år...1 år og 15 dager mellom. Far har ingen kontakt med barna så jeg har veldig lite avlastning. Jobber 100% i barnehage.

Folk sier til meg at jeg kommer til å slite meg ut når jeg jobber 100%, men har en ingen til å forsørge seg, må en forsørge seg selv:)

Det er noe med innstillinga å gjøre....men hadde jeg ikke vært så glad i barn som jeg er, hadde jeg ikke kunnet jobbe i barnehage med tanke på at jeg har to så små barn når jeg kommer hjem fra jobb! Men skal ikke nekte på at jeg er veldig sliten til tider, men jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten barna mine, de gir meg så utrolig mye og er vel egentlig grunnen til jeg står opp om morgenen:)

Jeg tror ikke det er noe verre å ha to tette enn noen år mellom...

 

Jeg koser meg iallefall, og savner barna når jeg er på jobb. (de er i en anna barnehage) :)

[znuppeline]

Tusen takk for fine svar!!!!

 

Klemser!

 

 

Zirkeline:-D

[Anonym bruker]

Har tre barn jeg - - - og hadde ikke vært meg i mot med en itl....men det er slitsomt. glede overgår sorger.....menenig med de over. man må planlege godt!

 

 

[svima hege]

har to gutter...eldste er tre år eldre en minste

for meg var det en er som ti to er som ingen..hehe

er selvfølgelig slitsomt...men ikke i forhold til gledene jeg har med barna