hurra.....

[lessie]

jeg er gravid igjen. mistet min lille engel i april(11dager på overtid)..så min lille engel, du skal bli "storebror"..

har så mange tanker som svirrer...er litt redd samtidig som jeg er lykkelig. Skal på min første jordmor time på fredag, er litt redd at ho ikke finner liv..

 

[Anonym bruker]

uff,nå fikk jeg tårer i øynene,aner ikke selv hvordan det er å miste et barn,men det er nok forferdelig:-(

gratulerer så mye med graviditeten:-)

lykke til videre

[Ventet tvillinger...]

gratulerer så masse.

det er ikke bare for andre å sette seg inn i den smerten, usikkerheten og angsten som følger et svangerskap, etter å ha mistet et barn tidligere. Plutselig er man så klar over at man ikke er fritatt for noe...

jeg ønsker deg alt godt og håper du kommer deg frisk og lykkelig gjennom svangerskapet. Oddsen for at det skal gå galt igjen er jo veldig liten:)

 

kos deg med magen og nyt tiden du har fremfor deg så godt du kan, det er litt av et mirakel å ha et barn der inne...

klem Gry

[januarbarna?]

Gratulerer så mye!

 

Jeg mistet min første på overtid (15 dager) og for min del var det bare det å få kjenne liv i magen igjen som betydde noe, så jeg håper du klarer å glede deg over det nye barnet. Det var jo ikke noe galt, hverken med deg eller barnet sist, så hvorfor skulle det være noe galt denne gangen? Sånn må man bare prøve å tenke, selv om det ikke trenger helt inn bestandig.

 

Jeg er nå i 6. mnd med nr tre, og jeg kjenner at raseriet mot sykehuset blusser opp igjen. Tenk at barn som kommer til verden i 24. svangerskapsuke, og som har 50% sjanse for å få alvorlige skader hvis de overlever, får all mulig tilgjengelig behandling, mens friske, fullbårne barn som bare trenger å bli forløst i tide "skal" dø hvis de ikke klarer overtiden, fordi sykehusene "ikke ønsker å bruke ressurser på å sette igang fødslene tidligere"! Jeg har ikke ord for hva jeg synes om det!

 

Har du fått noen årsak til at han døde, utover overtid? På vår gutt fant de som ventet ingenting galt, men jeg må innrømme at jeg hadde et slags ønske om at de måtte finne noe, en uhelbredelig hjertefeil eller noe. Det ville vært lettere å forsone seg med enn at han var helt frisk, og bare døde av sykehusets prioriteringer!

 

Da jeg gikk gravid med nr to hadde jeg mot slutten noen episoder hvor jeg begynnte å lure på når jeg sist hadde kjent liv, og selvfølgelig, når man forsøker å kjenne etter, så kjenner man jo ingenting! Sånne episoder er fryktelige når man har opplevd det som vi har opplevd, derfor har jeg nå kjøpt meg en babywatcher. Nå kan jeg når som helst sjekke at hjertet slår, og at han har en puls som er innenfor det normale. Synes det er en enorm lettelse bare å vite at jeg har muligheten, og det kan du kanskje vurdere hvis du synes det blir mye tunge tanker? Jeg skulle ihvertfall ønske jeg hadde en sånn da jeg ventet nr to.

 

lykke til med den nye babyen!!!

[lessie]

nå har jeg begynt å glede meg mer å mer over at det her, har hørt hjertelyden og syns sjøl at det er liv æ kjenner i magen(selvom det kanskje bare er luft). faktisk ses magen litt å nå

 

Huff ja sykehus politikken er no rare greier.. er ikke liv viktigere enn penger..

 

de var nesten hundre %sikker på at dødsårsaken var at jeg har lekket fostervann den siste tiden, å når det ik var mer fostervann igjen "datt" hodet ned i bekkenet og navlesnora gikk i klemme. navlesnora kom jo ut før han kom....

 

jeg leste om babywatcher, har tenkt å bestille en sånn. trur det er godt å ha sånn når det begynner å bli for mange tanker:)

 

lykketil m dere også

hvordan oppfølging har du fått?

hvordan syns du første UL va?

[lessie]

Takk:)

jeg er såå glad nå, fikk høre foster lyden på kontrollen hos jordmora:) det var verdens lengste sekunder før ho fant lyden, forrige gang jeg lå der å ventet spent på hjertelyden fant vi den ik. så jeg må innrømme at den her gangen hadde jeg en stor klump i magen før lyden hørtes.. å når lyden da ble tydelig flyttet klumpen i halsen:) da klarte jeg nesten ikke å holde på tårene, såå glad ble jeg