Oppdatering, små barn og liten vektøkning....

[to gull]

Til dere som ikke fikk med dere begynnelsen:

http://www.dinbaby.com/forum/thread/6350111

 

Vi måtte egentlig vente lenge på å få komme inn på sykehuset til full utredning, men snuppa ble syk og vi ble sendt til sykehuset. På den måten fikk vi sneket oss inn før tiden. Hun ble sendt inn fordi de trodde hun hadde UVI men etter kateterisering viste det seg at hun ikke hadde det likevel.

Legene ville sende oss hjem dagen etter, men da spurte jeg om de turte å garantere for at hun fikk i seg nok næring med kun morsmelk. Det ville ikke legen svare på og en halv time senere hadde vi fått plass på sykehuset til full utredning. Heldigvis, måtte ventet en måned til hvis ikke.

Det ble tatt en hel haug med blodprøver, røntgen og test av lukkemuskelen (reflux).

På sykehuset har de noe som kalles spiseteamet som består av leger, sykepleiere, ernæringsfysiologer, spesialpedagoger og fysioterapeuter. Disse er spesielt opplært til å håndtere barn som ikke vil spise.

Visste dere at mellom 20 % og 50 % av alle barn har en eller annen grad for problemer med spising? Syntes det hørtes utrolig ut med en gang, men når jeg begynte å tenke på hvordan barna til de jeg kjenner spiser, så er jeg ganske sikker på at dette stemmer.

De første dagene satt det alltid noen sammen med oss når vi skulle spise for å observere hva som skjedde under måltidene.

Det samme som hjemme skjedde, hun ville ikke ha noen ting.

Etter to dager ble det laget et opplegg for oss. Snuppa skulle bli kjent med maten, dvs hun fikk lov til å grise ganske så mye ved bordet. Hun kjente på ting, gnurte det i hendene, tok litt inn i munnen, spyttet det ut igjen, ja hun fikk rett og slett lov til det meste så lenge hun viste interesse for maten. Må innrømme at jeg syntes det kunne bli litt for mye gris til tider, (for eksempel når hun dyppet begge hendene i yoghurt og så gnidde det godt inn i håret) men vi er åpen for å prøve alt som kan hjelpe.

De første måltidene hun fikk gjøre dette spiste hun faktisk en del. En gang spiste hun ¾ skive og det har aldri skjedd før. Men det varte ikke lenge, andre dagen var interessen for maten heller liten igjen.

Hun fikk i seg så lite mat at legene vurderte det som best å legge inn sonde på henne. (Slange som går gjennom nesa og ned i magesekken) I sonden fikk hun en spesial melk som inneholder haugevis med næringsstoffer. På to dager la hun på seg 150 gram, det er nesten like mye som hun normalt la på seg på en hel måned.

Legene tror hun har spist så lite så lenge at hun ikke lenger vet forskjell på å være sulten eller mett. Når hun får mat gjennom sonde vil hun forbinde måltidene (hun får sondematen ved bordet) med å bli mett. Når hun så kjenner at hun blir skikkelig mett og vi fjerner sondematen vil hun forhåpentligvis kjenne sult og begynne å spise.

Etter en uke på sykehuset fikk vi reise hjem, gjett om det var skjønt å komme hjem.

Nå gir vi henne mat som vanlig 4 ganger om dagen og etterfyller gjennom sonden utifra hvor mye hun har spist.

Nå har vi vært hjemme en uke og hun har knapt spist i det hele tatt. Synes jo det er bekymringsverdig at hun ikke viser interesse for å spise, men vi vet jo at hun får nok næring nå.

Er veldig spent på å veie henne i neste uke, blir gøy å se hvor mye hun har lagt på seg. Føler at hun blir tyngre for hver dag nå.

Dette var bare en liten oppdatering, skriver mer hvordan det går i neste uke.

 

[mai mammaen til to]

huff... får håpe det ordner seg for dere.. er bra dere får hjelp iallefall