Flere barn?

[late]

Kjære alle modne og forhåpentligvis også kloke damer.

 

Jeg var egentlig ferdig jeg...... 3 barn og hoppet over på advokatkarriere.

 

Rundet 40, og bør egentlig nyte at barna er i skole - og mer tid for meg selv og til jobb. Men klarer jeg det? Har aldri levd på lavgir jeg.

Ja takk - begge deler.....

 

Så hva gjør jeg - en mann kan som oftest overtales om han syns det høres morsomt nok ut... og kappen jeg bruker i retten kan romme stor mage den.....

 

Så hva sier dere medsøstre. Har toget gått - bør jeg nyte et ganske så behagelig, dog travelt liv med mann, jobb og 3 skjønne aktive skolebarn - og ferdig med det. Eller skal vi ta livets vidunderligste eventyr (like etter jeg har født - første møte med barnet) en gang til?

 

Hilsen late

 

 

[Trollmora]

Hva har du selv lyst til?

Tror du at du klarer å følge opp 4 barn. Tror du helsa holder? Hvis du virkelig har lyst så er det kanskje bedre å angre på noe du har gjort enn å angre på det du ikke fikk gjort.....

[late]

Har egentlig kjempelyst. Og tror nok jeg skal klare å følge opp 4 barn - flink mann - så halvparten blir delegert bort (han vil nok si vel så det).

Om helsa holder - om fremtiden er det vanskelig å spå; men ingen skyer på himmelen så langt.

 

Så jeg har lyst å gripe begjærlig om din siste setning - det du ikke fikk gjort. Men så er det jo dette med alder og kromosomavvik og andre leielser. Og så er det jobben min da - som jeg også er fryktelig glad i.

Og det er klart at dagene forut for en rettssak er ikke mitt fokus på barna, men saken.....

 

Kanskje jeg skal trille terning. Fikk en gang en kjekk en av min kjære hvor det stod elske på alle sidene...

[Trollmora]

Smart han mannen din med den terningen....

Var jo ganske voksen selv med nr 2 (39 og 48 år) Fastlegen sendte meg til en ultralydspesialist som var veldig flink. Kom ut derfra (Uke 11-12) og hadde omtrent ombestemt meg i forhold til fostervannsprøve. (Vi tok den altså ikke)

Fremtiden er jo vanskelig å spå, men bare tiden vil vise hva som skjer.

Dra frem terningen du )

[late]

Ser ikke bort fra at det blir resultatet nei,

 

Men imponerende Trollmora; 48 år - det står det respekt av. Er det bare kos fra morgen til kveld?

[Trollmora]

Nei altså det ble vel litt feil, jeg var 39, mannen min 48! (nå er det 41 og 50)

Bare for å illustrere hvor "voksne" vi var med nr 2....

Men nok en gang - lykke til:o)

[late]

Da er jeg med... Min kjære er 39 enda, og han koser seg stort de månedene det varer.

 

Det der med alder er virkelig oppskrytt. Jeg hadde mer enn gjerne vært 25. Syns 30 var gammelt, syntes 40 var fryktelig gammelt - tør ikke tenke hva jeg vil synes om å bli 50..... På den annen side; alder er bare et tall. Så ha en fortsatt fin kveld og en flott uke damer.

[MAJA-67]

Hei du!

 

Syntes det høres ut som om du har veldig lyst på en til. Var i samme situasjon som deg (men med bare 2 barn da), og livet var ganske behagelig. Likevel klarte jeg liksom aldri å slå meg til ro med at jeg var "ferdig med å få barn". Og heldigvis - det var jeg ikke heller!

 

For ni måneder siden fikk vi vår tredje sønn, 9 år etter den andre. Det er ikke kjedelig her kan man si, men det er jo bare helt topp. De store barna er kjempeflinke med broren sin, og jeg føler meg utrolig priviligert som får oppleve å ha baby igjen.

 

Jeg var 38 ved termin, og tok utvidet ultralyd med duotest. Fikk beskjed om at av resultatet var det ikke større sannsynlighet for meg å få et barn med downs syndrom enn for en 20-åring. Dette var godt nok for meg, så jeg droppet fostervannsprøve. Syntes ikke du skal la frykten for at noe er galt stoppe deg i alle fall. De aller fleste av oss modne får friske og fine unger.

 

Lykke til med valget ditt!

[late]

Takk skal du ha for en solskinnshistorie.

 

Duotest er et enormt fremskritt. Fostervannsprøve synes jeg høres kjempeskummelt ut, og jeg ville også bare tatt denne om risikoen var høy.

 

Vi skal tenke 10-15 år frem i tid sier de som skal ha greie på sånt... Jeg syns det er rågøy med barn - og syns egentlig det høres litt stusslig å komme hjem til tomt hus - og ikke ha noen barn som venter på presang etter reiser....

 

Akik ja sa...

[Attpåklatten :-)™]

Tut og kjør late! Synes dere høres veldig så klare ut for flere, så hva venter dere på? Kast nå terningen da jente;-)))

[Ronja65]

Jeg er 41 år ( gubben 42) har tre store barn. 16, 15 og 10 år.

 

Lille Thyra er 6 mnd gammel og det er helt fantastisk....Storesøskene elsker henne, på tross av ganske stort motstand da jeg var gravid. Alle mine negative grubblerier om hvordan ting skulle bli, har snudd seg til kun positive erfaringer.

 

 

[♥Snulder]

Høres ut som du har babyhunger ja:) Føler du at du har ork og helse, så trå til!! Det er jo så vidunderlig med unger!! Jeg tror at man føler det helt inn i margen når man er ordentlig ferdig med å få unger.... Du har tydeligvis ikke den følelsen! Lykke til!

[Gummelillan]

Så lenge dere har lyst på baby, både du og mannen, men også ungene, synes jeg dere bare skal kaste dere ut i det. For gamle er dere i hvertfall ikke!

 

Og du, den svarte kappen henger veeeldig godt inne i skapet noen år og passer like godt etter noen år skjønner du - i motsetning til alt det andre der inne ;-) Selv har jeg valgt å hoppe av karusellen noen år, men bekymrer meg null og niks for at jeg ikke skal finne noen å "leke" med når ungene er trygt i havn...

 

Gå for eventyr du!

[La Perla]

Mine to eldste var 7 og 10 da jeg fikk vår lille attpåklatt.

Før det var livet veldig greit. de var store og flinke, og kunne kjøre like fort på ski som oss, osv.

 

Når vi fikk minsten, ble alt satt tilbake til start, liksom, men nattevåk, syke babyer, såre rumpestumper osv.

Men Gud, så glad jeg er for det likevel.

Og så er det VELDIG lett med en attpåklatt fordi de eldre søknene er så flinke til å passe og avlaste med småen. Det er noe helt annet enn å bare ha småbarn.

 

Det høres jo ut som om du har veldig lyst til dette, og jeg tror nok ikke du kommere til å angre.