Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2006 #1 Skrevet 8. oktober 2006 Åh er så frustrert over samboer atter engang:-( Begynner snart å lure på om det er jeg som er vanskelig her jeg... Nå skal dere høre dere som vil, vi har 2 barn hver fra tidligere og venter en i sammen i nov/des... Og han har ett stort problem når det gjelder å spille data, sånn som i går satt han fra 12 til 24 og vi har barnehelg... Må jo si jeg forlanger at han skal stå opp når unga våkner og ta en del av sine barns hverdag da vi kun har dem 4 netter i mnd er jeg for kravstor??? Han kan godt sitte oppe til halv tre om natten og da kan dere tenke dere åssen han er å få opp dagen derpå... Jeg sliter for tiden med bekkenløsning og er hos fysio to dager i uka og fått beskjed om å ta det helt med ro, men er ikke lett det når en ikke får noe hjelp.. Så for å komme igjennnom dagene må jeg spise paracet og knipe tenna sammen og det går jo på humøret løst... ble langt dette men vet snart ikke hva jeg skal gjøre, for det har blitt sånn at jeg gruer meg til unga hans kommer for vet det kun blir konflikter og han blir sur og ikke gidder å prate til meg... Noen som har noen synspunkter her?? Stor klem fra fortvilet mamma til snart 3..... Anonym
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2006 #2 Skrevet 8. oktober 2006 hei du! det hørtes ut som en ganske kjip situasjon, synes virkelig synd på deg!tror jeg ville prøvd meg på familirådgivning, de kan være til god hjelp og dere kan få en mulighet til å snakke om situasjonen som den er, og hvordan dere begge ser på fremtiden med baby og barnehelger osv.er vel en viss fare for at din mann kommer til å fortsette som før også etter at dere har fått babyen, og det kommer til å bli uutholdelig for deg. Lykke til:)
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2006 #3 Skrevet 9. oktober 2006 Må si han er en onkli egoist...hva tror han har skaffet seg, regngjørings hjelp og barne passer? Er dette et problem som er hver dag, at han sitter så mye foran pc? dette hadde jeg ikke funnet meg i.Hvordan tar du det opp med han? er det i form av litt selvmedlidenhet(ikke stygt ment) og direkte klaging på hva han ikke gjør hele tiden, dette funker ikke.Gutter er i grunn litt enkle, ta det opp i en mer "possitiv" variant, så godt det lar seg gjøre. Hva du enn gjør ikke hakk på han, dette fører til det helt motsatte.Prøv å få til en samtale når han er i godt humør, spør om hvilke tanker han gjør seg til å bli far igjen, så kan du prøve å snakke sakelig med han angående ansvare han legger over på deg.Funker ikke dette, nei da er det bare en ting å sI: EN ONKLI EGOTRIPP, SOM ALDRI BURDE FÅTT LOV TIL Å FÅ GLEDEN AV Å VÆER ELLER BLI FAR.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå