Da er jeg "hjemme" igjen!!!

[Ronja65]

Det har vært en fin uke i Sverige. Vi har bestillt en Thailandstur i januar. Ko samui, en liten øy. Det blir sikkert fint. Mormor, morfar, gubben, Thyra og jeg drar. Føler vel egentlig ikke at vi har råd, da vi har mange hull og stoppe i, men hvis det gleder mor, så får det bli så.

Mamma sa: Nå har jeg noe og se frem imot da det blir tøffe dager etter operasjonen.

 

Vi får bare håpe på at alt går bra med henne... og hennes brystkreft. Hun opereres den 19 oktober.

Hun er veldig optimist, da Falu Lasarett har vunnet et pris fra kreftforeningen for sine kjempe gode resultater.

 

Men jeg fikk litt "hetta" når jeg såg hennes bryst. Den var helt deformert og hadde til og med fått noen utvekster. Kulen ser kjempestor ut. Er jo en gammel sykepleier, som kan for lite, men kan allikevel lit... og det er en skummel kombinasjon..(har ikke arbeidet som sykepleier siden -93, men allikevel)

 

Vet ikke hva dem har sagt eller hva hun selv har snakket med legen om... Hun har kun sagt de positive han sa til oss. Men hun snakket lit om døden og om hvordan hun ønsket at ting skal være.... Pappa ble lei seg og stoppet henne. Men det er nok mange tanker i hennes hode.

 

Det er derfor som vi har bestemt oss for å bli med henne på reisen, på tross av slunken lommebok, uppussing og to gamle biler.... Men minnene har man alltid med seg.

 

Ha en fin søndag:-)

 

 

[Attpåklatten :-)™]

Godt å høre at dere har hatt noen fine dager i Sverige:-) Det er ikke lett å gå igjennom det dere gjør nå, men viktig at man gjør det sammen. Og viktig å lytte, ikke alltid nødvendig å si så mye, eller synse så mye. Du sier at din far stoppet henne når hun snakket om døden, og det er typisk. For han er redd, og da klarer han kun å handle ut ifra sin egen redsel, så ser han kanskje ikke hennes behov av å faktisk prate om døden osv.

Min søster har sagt en del om akkurat de i sin prosess. At hun forstår at vi er redde, men at hun nå ikke kan bære vår redsel, for hun har sin egen å bære. Og da er det viktig Ronja, at både din pappa og du, og andre i familien, har noen å snakke med om dette, men at dere også er sterke for mamman din og faktisk lytter til henne. For det er et stort skritt for henne å klarer å prate om disse tingene.....

Og det er så utrolig flott at dere har bestemt dere for å reise med dem til Thailand - viktig å gjøre gode prioriteringer fremover:-))

 

Imorgen skal jeg gi deg en god klem:-) for det trenger alle:-))))

 

 

Klem

[hypersusmor]

Synes det høres ut som en fornuftig prioritering jeg, spesielt med tanke på moren din. Jeg håper dere får en feiende flott ferie!!

 

Vi skal også ut på langtur (reiser i desember) og spinker og sparer for harde livet. Jeg er litt bekymret for alle restriksjonene på flyet, i forhold til hva vi kan ta med av håndbagasje. Vi reiser ut fra London og der er det strengt som bare rakkern. Ikke lov til å ta med nesten noen ting. Barnemat kan vi imidlertid ta med, hvis vi smaker på den i kontrollen.

 

[hypersusmor]

Kjære Ronje65,

 

Følte meg litt insensitiv da jeg leste Attpåklattens kloke innlegg, som hun forfattet samtidig med at jeg skrev mitt.

Det ble litt tullete at jeg fokuserte på restiksjoner på flyene, mens det viktige er hvordan du og familien din har det! Så jeg vil bare si at jeg tenker på deg og dine jeg også.

 

Stor klem!

[Trollmora]

Velkommen tilbake!

Så fint at dere skal på lang ferie sammen!

Tenk positivt om din mor, hun er sannsynnligvis sterkere enn du tro. Det kan godt være at faren din er den som trenger mest hjelp og støtte i tiden fremover. Din mor blir tatt hånd om av helsevesenet og det er i hennes kropp forandringene skjer. Din far vil stå utenfor å se på sin kjære gjennom mange år og han er sikkert kjemperedd.

Gled dere over den kommende ferieturen så får det heller være med store julepresanger i år.

 

 

 

[Urtete]

Ja, kreft er grusomt.... Bare ordet KREFT - det gir de fleste av oss grøssninger og negative følelser...

 

Vet hvordan dere har det nå. Vi var gjennom det samme for noen få år siden, da min pappa fikk nyrekreft og fikk fjernet den ene nyra.

Det er så dramatisk, så tragisk, så vondt og man er så uendelig hjelpesløs.... Når jeg tenker tilbake kan jeg ennå kjenne på den enorme fryktfølelsen jeg hadde da pappa fikk diagnosen og i tiden før/under/etter operasjonen. Dyp, dyp frykt som egentlig ikke kan beskrives....

 

Snakk med hverandre, snakk med mamman din som er syk, med pappan din, med mannen din, kolleger, venner...

 

Bruk tiden på det som er viktig for deg og dine nå, gjør prioriteringer som kjennes riktige...

 

Og Koh Samui er et paradis som dere kan ha som "gulrot" i den andre enden av dette marerittet deres! Nå har dere alle noe å se fram til, som dere ikke minst skal være SAMMEN om.

Da pappan min fikk diagnosen og ble operert var jeg høygravid, og jeg husker legen sa til oss at "det blir godt for dere alle med en baby når dette er over". Og det var jo riktig det...., selv om det ikke var noen optimal kombinasjon...

 

Huff, innlegget ble bare rot..., vil bare si til deg at jeg vet hvor vondt du har det, hvor vondt det er å kjenne på frykten som sitter innerst i kroppen...

 

Og så vil jeg si at Koh Samui virkelig er noe å glede seg til, et paradis!

 

Lykke til - til dere alle i tiden framover!

 

Klem! )

 

[MAJA-67]

Må bare si at jeg syntes du gjorde et flott valg som du sikkert aldri vil angre på. Ny bil kan man kjøpe senere, ikke sant?

Håper dere får en strålende ferie og at det går bra med moren din.

Kjenner til 3 damer som har hatt brystkreft de siste 2 årene- og det har godt veldig bra med alle sammen!