Gå til innhold

Når forteller dere det?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Hei!

Første gang, foralte vi det til familiene våres i uke 6-8. Mistet i uke 12. Da bestemte jeg meg for at neste gang skal jeg vente med å fortelle til jeg er kommet over den uka. For meg var det en veldig stor påkjenning at så mange visste at jeg var gravid, synes det ble verre av at de syntes synd på oss. Sist mistet jeg i uke 6 og ingen andre enn oss selv visste det. Jeg synes at det var godt at det bare var oss. Nå er jeg gravid igjen og vi har tenkt å vente til jul før vi forteller det til noen hvis det går bra denne gangen.

 

Jeg er student, så jeg velger egentlig min hverdag selv og slipper å tenke på å fortelle det på jobb.

 

Når du vil fortelle det,må du føle på deg selv. Tror det er mange som synes at det er godt at de rundt seg vet det hvis det mot all formodning skal gå galt.

 

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sagt det til foreldre/svigerforeldre, søsken og bestevenninne!

Tenker litt sånn at hvis det skulle gå galt så er ikke det min feil og ikke noe jeg kan noe for! Og de nærmeste kan jeg dele alt med.

Men vil ikke spre det til hele verden før jeg er over 12 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortalte det til søstera mi + mine foreldre da jeg var 4+2 og søstera til min samboer fikk vite det igår da jeg var 5+6. Hans foreldre får vite det imorra (6+1). Ellers vil jeg ikke fortelle noe før jeg er over 12 uker, på jobben når jeg er ca 16 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dette er skikkelig vanskelig å vite... Samboeren min mener vi bør vente dersom det skulle gå galt, men jeg har lyst til å fortelle det til noen av mine beste venninner... Så har egentlig bestemt meg for å fortelle det til tre av mine nærmeste venninner snart.. Så foreldrene mine, og søsken når det drøyer litt til... Spørs hvor lenge jeg klarer å holde det for meg selv! ;-) Får jo lyst til å brøle det ut til hele verden! :-)

 

Nina - med spire i magen! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo kjempevanskeleg å halde munnen lukka. Har berre fortalt det til ei av bestevenninnene mine som har baby sjølv (så kan jo gje meg litt råd og slikt) Trur kanskje vi dumpar den store nyhenda på familien i slutten av november, då skal vi ha familiefest i Bergen, og eg er i veke 10. Då skal vi seie det til familien til mannen min også, men resten av verda skal få vente til det magiske 12-talet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har fortalt det til bestevenninna mi, hun har ikke barn selv, men har mista 2 ganger før, så hun kan være en veldig god støtte om noe skulle skje...

 

Jeg skal si det til kollegaene mine i dag, er 6+2 i dag. Har en jobb som innebærer mye bæring av bord og slikt, så det blir litt enklere for dem om de vet det, så slipper de å bli irriterte på meg for at jeg 'lurer' meg unna det bestandig... :-)

 

Resten av verden skal få vite det om ca en måned... Er mulig mamma får vite det om 14 dager, hun kommer på besøk og skal bo her i 1 uke, så får se om det kommer opp.... :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har kun fortalt det til et vennepar av oss som også er gravide. Sambo vil vente til nærmere jul med å fortelle sin familie. Hos oss er det vanlig å si det med en gang, så jeg brenner etter å fortelle det! :D

Men ingen fra familien vår bor her oppe og har mest lyst til å fortelle det ansikt til ansikt! men vi får se hvor lenge jeg klarer å ti still!! Men det er såååå vanskelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg brenner etter å fortelle det samtidig som jeg har veldig lyst til å vente lengst mulig. Dette er ikke lett. Vi skal hvertfall ikke si noe riktig ennå for jeg er bare 4+3.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi fortalt det foreldrene og søsknene våre! Klarte ikke vente lenger:) Vi har en familie som er vant til å snakke om slikt, og tenker at det er bedre at vet det. Så hvis vi skulle være så uheldig å miste så kan vi snakke med noen om det! Og så var det kjempe koselig å fortelle det da:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi snakket om dette i går og mannen min er klar for å vente til i desember når faren for å miste er minket betraktelig. Jeg brenner etter å fortelle det med en gang. Hvordan skal jeg holde ut? Kanskje jeg klarer å overbevise ham om at mamma og svigermor må få vite det før den tid ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har fortalt det til foreldre. Jeg er 6+4 i dag, og fortalte det til foreldre og svigerforeldre på mandag som var.. Dette pga at jeg er forferdelig sliten om dagen og det syns allerede... Og det er en del familieselskap fremover som inneholder blant annet alkoholholdige drikker, og da kommer ALLE til å spørre uansett..

 

Min svigermor har selvfølgelig fortalt det til bygdas største skravlekjerring, så da er det jo rykter spredd over alt.. Har allerede hatt mange telefoner.. Utrolig teit og ikke minst leit hvis noe skulle gå dritt??...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei på deg:0)

Gratulerer som vordene mor.

Jeg er 8 uker på vei og bare meg og samboer vet det. Jeg har to barn fra før med en annen mann. Nå skal jeg bli mamma for tredje gang. Et lite kjærlighetsbarn er på vei. Jeg jobber 100% i barnehage og er student på førskolelærerlinja nettbasert i tillegg.Jeg tror vi venter til 12 uker med å si i fra om den fine nyheten. Men det kommer ann på din situasjon. Om det er første barnet er det godt å få støtte å hjelp fra andre som har opplevd det før. Jobb sammenheng er det greit å si i fra når du føler det er riktig, om de vet ,tar de forhåpenligvis litt mere hensyn.. lykke til. klem

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg kommer til å si det senest mulig rett og slett fordi jeg er redd jeg ikke får forlenget vikariatet mitt hvis jeg sier det. Vikariatet går ut på nyåret og jeg håper på å få det forlenget ut juli.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er bare 6+5, men jeg har ikke greid å dy meg. har fortalt det til tre av mine nærmeste venninner og orkesteret jeg spiller med. de vil skjønne det med en gang jeg ikke tar meg det etter-øving-glasset med vin som vi pleier. regner med at mamma vet det allerede, slik hun gjorde sist, men jeg venter likevel. dette er min manns første barn, jeg er selv 10 år eldre enn forrige gang - og er langt mer engstelig nå enn sist for at noe ev. skal gå galt. men jeg syns det er kjempevanskelig. jeg vil helst rope det ut til alle...

 

jobben venter jeg lengst med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...