Sliter med mye gråt og masse følelser...

[Anonym bruker]

Jenter jeg signerer denne med anonym da mange av dere vet godt hvem jeg er og noen av oss har kontakt priv også, å dette er ikke noe jeg har vist utad...

Men jeg er kjempe deppa, hele tiden...

Gleder meg ikke over noe... Vil ikke ha mannen min lengere, er lei familien min og hater at folk bare kommer på besøk, jeg vil være på en øde øy alene kjennes det som... dette er tungt!!!

Hadde det ikke vært for at jeg har en gutt fra før på 6 år som trenger meg "oppe å gå" så hadde jeg gitt opp tror jeg...

Men fra han drar på skolen til han kommer hjem, å etter leggetid er jeg en zombie

Hva kan jeg gjøre??? Er det no galt med meg??

 

Trenger sårt hjelp, men ikke et svar der dere sier at jeg må prate med noen, for det KLARER jeg ikke sorry

 

*hugz*

[Gjest]

Har du fått sjekket jern, blod og bvitamin lagrene dine??

 

Kan ofte bli slapp, uopplagt og deppa av det.

Men er jo maaange hormoner i sving om dagen da. Du får prøve å gå deg en tur alene innimellom, frisk luft og pleie deg selv litt kanskje.

Har ikke så mange gode råd å komme med, men gir deg en stoooor klem likevel.

Håper det går seg til etterhvert

[Anonym bruker]

jeg også anbefaler at du kjøper deg b-vitaminer. Ta to morgen, to middag og to kveld i en ukes tid, så kan du trape ned til en morgen - middag og kveld.

 

Det hjelper veldig på sånt!!

 

Det kan virke som du er litt deprimert. Kansje du skulle snakket med noen?? En gang jeg hadde en bolk å komme meg over gikk jeg til psykriatrisk sykepleier 6-7 ganger og fikk rensket systemet og løst et par floker i livet mitt og satt ord på dem. Det var utrolig godt, anbefales!!

[Iris9]

Hei!

Du - PRØV MED LYSLAMPE! Anbefales på det sterkeste. Dette er typisk årstid hvor folk blir "vinterdeprimerte" og veldig veldig mange blir bedre ved hjelp at en dose dagslys daglig. Kjøp deg en dagslyslampe som har min 10000 lux og brgynn å bruke. Det hjalp helt utrolig bra på meg etter ca 2-3 uker og jeg var langt nede altså. Bruker den hver høst/vinter jeg nå. Den er verdt sin vekt i gull! Og du: Det du beskriver er akkurat sånn jeg hadde det....

[tutsi 77]

Jeg ville bare si et par trøstende ord at mange har det likt som deg i perioder av svangerskapet og spesielt mot slutten..Det er så mye som skjer i kroppene våre. Jeg også får sånne deppe perioder..tenker plutselig på fremtiden og om alt virkelig skal ordne seg..Får helt nok av mann og alt av og til..Men hvis du føler det sånn store deler av tiden er det klart noe annet..Prat med jm om det også..Lykke til..Det er ihverfall heldigvis ikke så lenge til du får møte ditt lille vidunder da:)

[Anonym bruker]

Jenter, tusen takk for fine ord!!! Setter umåtelig stor pris påm dette!!! Jeg ringte ei venninne nå som har sånn lampe, hu kommer med den i ettermiddag

Å vitaminer ja, det spurte JM meg om før helgen om jeg brukte, jeg sa nei... så jeg får gå til anskaffelse av det også her ))

Tusen takk igjen jenter!!!

 

Klem fra meg

[dansejentes mamma]

Jeg tror veldig på samtaler når ting blir slik som dette. Jeg gikk inn i en fødselsdepresjon sist, som varte i noen år. Var skikkelig redd jeg skulle få en svangerskapsdepresjon i dette svangerskapet som reaksjon på sist opplevelser. Har derfor fyllt på med Psykolog, gruppesamtaler, ekstra samtaler med jm og lege, og så har alt gått helt fint........ Nå lurer jeg jo selvsagt på om jeg kanskje har overdrevet pittelitt....... Men det jeg vil si til deg er at du har IKKE tat deg selv på alvor. Det burde du nok gjøre. Det er andre som har det som deg, det er ikke uvanlig, men det er ikke slik det skal være!!! Søk hjelp. Det kan bli verre etter fødselen, og da er det vanskeligere å gjøre noe med det.

[Anonym bruker]

Neeeeeeeeeeei, det kan ikke bli mye verre, jeg vil ikke ha det sånn... Men jeg er ikke en PRATER som får til å åpne meg til "fremmede"!!! Legen min er sjenert og prater lite, JM er av den gamle skolen så hun snøfter til alt man sier... psykolog har jeg skrekken for, å vennene mine lever i en drømmeverden der alt er en dans på roser...

Men jeg takker og bukker for svaret, å SKJØNNER at prat hjelper noen, det er det ingen tvil om!!!

 

Klem

[jannemor..venter]

Akkurat sånn trur jeg de fleste kan føle det i perioder i svangerskapet. Jeg har hatt slike perioder. lenge siden nå.. mer i begynnelsen og i midten av svangerskapet. Var veldig langt nede. Men jeg kommer opp igjen da.. og det håper jeg du også gjør snart og begynner å se lyst på livet igjen og glede deg over svangerskapet, den tiden som er igjen. Er svææært mye hormoner i kroppen nå som surrer og herjer vilt, håper det bare er det som er tilfelle for deg. Og da går det over skal du vite. Men ta tilskudd og prøv å finne på noe nytt og gjøre ) Trøster kanskje ikke så mye..men vet hvordan det er.