Blir så lei meg...

[Anonym bruker]

Jeg har en sønn på 7 år som har vært mye hos mine foreldre. De har et kjempe godt forhold. Han er så glad i de og dem i ham.

Har en datter på 7 mnd som de ikke er noe ivrig etter i det hele tatt!!

De har passet hun to ganger på 7 mnd og de to gangene måtte det stor overtalelse til......... De vil ikke passe henne... Hvorfor ikke? Hadde aldri trodd det skulle bli sånn... At de kan gjøre så forskjell......

 

Jeg skjønner ingenting... Og jeg er veldig lei meg for at det er sånn. Har lyst til å grine!!

 

Samme med klær.. De kjøpte litt til fødselen fordi de syns de måtte..

Sønnen min får klær hver mnd.. To boblejakker har han fått nå. Og flere bukser og gensere fikk jeg til han i går.

 

Noen som kan tenke seg hvorfor de er sånn??

Noen andre som har opplevd noe av det samme?

[labine]

prøv og si fra...måtte jeg gjøre med mine foreldre - og nå er det mye bedre det hjelper også at yngstemann har blitt større og gir mer og mer uttrykk for at han elsker å være sammen med bestemor og bestefar han også

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Jeg skjønner deg veldig godt.. Hadde også blitt lei meg om jeg var i samme situasjon som deg..

[Anonym bruker]

Takk for svar!

 

Har snakket med mamma om det nå. Og vet dere hva???????? Hun nektet... Nei de gjør ikke forskjell... neeeeida... Så vi begynte og krangle!!

 

Har lyst til å nekte henne og se barnebarna.... Kommer ikke til å gjøre det, men har seriøst lyst!!!

Jeg spurte jo om barnevakt i morgen og fikk melding nå at hun selvfølgelig kunne være barnepike...

Aldri i verden om hun skal få passe hun! Ikke da hun egetlig ikke vil. Er ikke sånn det skal være...

 

Enig???

[Anonym bruker]

La henne være barnevakt ! Kan hende hun skjønte hva du mente, men syntes det var vanskelig å innrømme det. Kanskje hun vil forsones med deg ! Jeg har merket at vår eldste har fått mer enn den yngste. Alltid han som blir spurt om å være med på tur, kino osv. Men nå er vår yngste blitt tre år, og de har selv skjønt at hun merker at de gjør forskjell. I begynnelsen var jeg glad for at de tok seg litt ekstra av eldstemann så ikke han skulle føle seg tilsidesatt når den nye babyen kom. I tillegg er han litt lettere å ha med seg enn hun yngste. Men som sagt - nå er de redde for å gjøre forskjell siden de vet at barna merker det. Får den ene noe får den andre ! I tillegg tenkte de vel at den yngste kunne arve litt av den eldste da de var små. "Liten vits med dobbelt opp av ting og tang."

 

Tøft gjort av deg å ta det opp med moren din ! De er jo veldig kjekke å ha - selv om de kan irritere en grønn innimellom ! :-)

 

Lykke til !

[Anonym bruker]

JAAAAA!! Akkurat sånn har vi det her å.

Eldstemann på 3 år får alltid hennes oppmerksomhet, hun gjør AAALLT for han HELE TIDEN! Spør om å få han med hit og dit...

Kjøper masse til han.

Mens lillesøster på 6 måneder! Hun trenger da ingen andre enn mamman sin, iflg. bestemoren....

Det er jo viktigst at vi ser storebror! Ja, så klart, men hun kan jo ofre lillesøster litt tid også. Hun vil ikke passe henne, gidder ikke ta hanne opp når hun gråter, kjøper aldri noe til henne...

 

Det er så trist! Å jeg har prøvd å få henne til å se lillesøster litt mer. Men vi begynner bare å krangle da vi også..

Desuten så har jeg jo valgt å få barna selv, så da burde jeg ikke trenge barnevakt heller visst...

[Anonym bruker]

Hovedinnlegger her.

 

Så deilig (unnskyld;) at det er andre som sliter med det samme. Ikke at jeg vil at dere skal ha det sånn (misforstå meg rett) Men ja.. Du skjønner sikkert hva jeg mener.

 

Hva skal man gjøre....? Og det jeg spør meg om er HVORFOR???? Jeg skjønner ingenting... Jeg hadde aldri trodd det skulle bli sånn. Jeg har alltid syns de har vært de beste besteforeldrene i verden, men nå...? Nei...

 

Jeg har aldri kranglet sånn med mamma (i puberteten selvfølgelig) men ikke i voksen alder. Vi har vært uenig og diskutert, men blitt enige alltid... Men i dag har vi skrevet kun en melding til hverandre og vi er ikke enig. Det er vondt det og... Jeg rikker meg IKKE! For de gjør forskjell... Det er ikke vansklig og se...Og det er ikke retferdig ovenfor datteren min heller! Jeg burde skrive opp punkter hva de har kjøpt til sønnen det siste halve året og når de har passet han og når de har kjøpt noe til datteren min.. Det blir en veldig skjev liste!!

 

Åh...jeg er så irritert! Det er skikkelig leit!

 

Hun skal ikke få komme her i morgen og si hun skal passe henne. Ikke i morgen. Hun får be om det selv en annen gang. Hvis hun skal passe henne i morgen føler jeg det bare pga dette.. At hun egentlig ikke vil..

[Anonym bruker]

Ja, be om å passe hun minste hadde nok aldri morgen min gjort...

Det er så trist synes jeg også! Hvorfor kan hun ikke stelle litt med lillesøster også?

Da han største var baby, så ville hun bade, stelle, skifte på og gi mat hele tiden! Var så opptatt av han.. Enda han var barnebarn nr 6..

Dette blir jo sannsynligvis det siste baby barnebarnet hun får noen gang også, så synes det er så rart at hun ikke vil dulle litt med lillesøster også!

Skjønner ikke hvorfor hun er sånn! Har ingen andre som kan passe heller...

Har alltid syntes de var de beste besteforeldrene jeg også, men ja, det gjelder bare til eldstemann..

 

[Anonym bruker]

Tror det er ubevisst.

De mener det oftest ikke, og er oftest ikke klar over at det er slik.

Min mor sa direkte, (uten å tenke seg om), at det er noe spesiellt med det første barnet. Regner med at hun kommer til å forskjellsbehandle i begynnelsen, men jeg tror også at når barn nr. 2 blir eldre, så vil ting endre seg. De mener ikke å gjøre forskjell.

 

 

[Anonym bruker]

Hvis foreldrene dine er omsorgsfulle og opptatt av sønnen din er dette flott for ham. det er fint for ham å vokse opp å føle at flere voksne bryr seg om han. Skjønner at det føles frustrerende og merke at de er mindre engasjert i datteren din på 7 måneder, men dette kommer nok til å endre seg med tiden. forhåpentligvis. Når hun blir litt større vil hun gi mer av seg selv, og de vil merke at hun gir respons på dem, slik de får av sønnen din. Det er nok helt normalt at besteforeldre, selv flotte beteforeldre kan forskjellsbehandle. Det er jo tross alt menneskelig at det er mer spennende og nytt med første barnebarnet. De ble o besteforeldre for dine barn for første gang. Da blir det spennende å mate barnebarnet, skifte på det etc etc.

samt nå er foreldrene dine blitt eldre, kanskje orker de rett og slett ikke likemye. (?) kanskje blir de raskere slitne, samt synes det er godt med mer tid sammen som ektepar nå, enn de følte de trengte tidligere, at det er grunnen til at de ikke ønsker å passe, heller enn at de ikke bryr seg om henne. det kan være mange årsaker til at de forskjellsbehandler, og en av dem er som du sier at de føler mer for gutten enn for jenta di. men det er den veste grunnen, og hvis jeg var deg ville jeg avkreftet alle andre årsaker før jeg valgte den:) For det kan være ødeleggende for forholdet ditt med dem.

Hvis moren din nå tilbyr barnepass av henne, takk ja, ikke la stoltheten din ødelegge for dette, fordi du tenker at hun gjør det av plikt. kanskje gjør hun det av plikt, men hun strekker i hvertfall ut en hånd?

Du har all rett til å føle som du gjør! og forstår at situasjonen er trist.

Men jeg ville gitt dem en sjanse, og latt være å krangle om temaet. Hun tar uansett ingen skade av dette nå i denne alderen. Hvis det forstsetter når hun er 3/4år og jenta føler seg avvist av dem, ja da blir det en annen sak!

 

Mvh

[Anonym bruker]

Takk for svar dere!

Hovedinnlegger igjen.

 

Mamma passet henne ikke på lørdag..Vi snakket ikke mer etter den siste mld på fredag morgen.

Har ikke snakket med henne siden...Og nå er det mandag.. Det er ikke noe særlig dette. Har aldri ikke snakket med mamma.....

 

Men jeg syns det er dårlig at hun ikke skjønner meg..At hun ikke forstår hvorfor jeg reagerer som jeg gjør..

 

Jeg håper det jeg og at de bryr seg mer når hun blir eldre... Har litt på følelsen av at sønnen min alltid vil være noe spesielt for de. Jeg er enebarn og de kommer ikke til å få fler barnebarn enn det jeg "lager"

De hadde en dødfødsel av en gutt før jeg ble født... Tror dere det kan ha noe med saken og gjøre? Kanskje de ønsker at han er deres???

Nei huff for en tanke.. :/

 

De er 51 og 52 år så de er ikke så gamle så de burde jo orke og ha hun en dag selv om de sikkert blir litt slitne.. Hun våkner ikke på natta engang..

 

Jeg har ikke lyst til å være uvenner med mamma. Men stoltheten min får meg ikke til å ringe heller... Hva skal jeg si da? Unnskyld?? For hva?? Jeg mener jo fortsatt det samme....... Jeg vil at hun skal skjønne meg og.... Prøve og sette seg inn i min situasjon. Hun kan vel prøve og tenke hvis hun hadde hatt to barn og de ble så til de grader forskjellsbehandlet.. Men hun har jo ikke to barn. Så kanskje hun ikke klarer det?? Eller så er pga hun har et barn for lite...?

 

Hvis jeg ringer begynner vi sikkert og diskutere igjen... Hun mener jo at de ikke forskjellsbehandler..Hun vil ikke innrømme det. Hallo da... Det kan hvem som helst se... Huff...

[Anonym bruker]

En eller annen gang må du snakke med henne, så det er vel like godt å hoppe i det. Forbered deg på forhånd, og ha klart hvordan du vil legge fram saken din. Prøv å ikke bli anklagende, selv om du har rett, for da går de fleste i forsvar. Tror veldig mange av oss er dårlig til å ta imot kritikk. Og så bør du nok svelge stoltheten din, for datteren din sin skyld. Spør om hjelp til å passe, spør om råd, foreslår de å kjøpe noe til sønnen din så si at han ikke trenger noe akkurat nå, men at det kunne vært veldig fint med det og det til datteren din...

 

Jeg har vært heldig å opplevd det motsatte. På min side er datteren vår det første barnebarnet, så jeg forventet at det skulle være stor stas. På min manns side ble hun barnebarn nr. 7, så jeg tenkte at det ikke kom til å være like stort der. Jammen var det like stort der likevel.

 

Lykke til! Håper det ordner seg!

[Anonym bruker]

Gjett hvorfor jeg måtte snakke med mamma igjen a...... Fordi plutselig døde bestemor

 

Det var så godt å snakke med henne igjen!! Er så glad i henne.. Og nå merker jeg godt at både hun og pappa viser lille jenta så mye mer oppmerksomhet enn før. Holder henne på fanget og ligger på gulvet og "skravler"

 

Så de har virkelig tatt til seg det jeg sa.. Pappa sa at de ikke hadde tenkt over at de forskjellbehandlet de. Og at de ikke ville gjøre det! Mamma hadde fått litt "sjokk" da jeg sa det til henne fordi hun ikke ville det skulle være sånn og ikke har tenkt over at de gjør det. Derfor nektet hun på det og.

 

Så nå er jeg glad og tror ting ordner seg!

 

Så du over her som hadde det problemet: Snakk med de!

 

Takk til dere alle for gode råd!

[2 søte småpiker]

Det var godt at det ordnet seg! Det lønner seg ofte å si ifra!