Er hjemmeværende husmor - for forholdets skyld

[Anonym bruker]

Jeg er overbevist om at det gjør at vi har et godt forhold. Vi har tid sammen aleine og sammen med ungene, huset er mer ryddig enn om jeg jobber og mindre skittent. Vi spiser sunne middager og sparer masse penger. Gruer meg for den dagen jeg må jobbe "ute"!

[litagod]

så flott at dere har en løsning som passer for dere! så lenge dere trives med denne ordningen er det jo ingenting i veien for det. - og så lenge DU er fornøyd med dette, og ikke bare gjør det for "forholdet".

 

Selv kommer jeg nok en gang til å gå ut i jobb igjen etter endt permisjon, men det er måter man kan bedre hverdagen på likevel!

 

for det første har jeg vaskedame 1 gang i uken, så huset blir vasket og jeg kan bruke tiden min på noe annet. dersom det trengs å støvsuge/moppes utenom gjør jeg eller mannen min det i en fei, så det er ingenting vi bruker "tiden" vår på.

 

vi har ALLTID sunne og gode middager, det har vi vært nøye med fra før vi fikk barn og dermed ble det ikke noe stor overgang da vi fikk barn. Det krever bare litt planlegging og kanskje man må ta opp noe fra fryseren dagen før eller koke/kutte noe på forhånd, men det er fullt mulig å få til selv om man jobber. Når man har det som vane så er ikke dette noe problem.

 

dersom min arbeidsgiver tillater det kommer jeg nok til å be om 80% stilling slik at jeg kan ha maten klar når barna kommer hjem, evt hente dem litt tidligere. evt så kan mannen min be om 80% stilling. Man kan jo redusere arbeidsmengden litt og dermed få mer tid i hverdagen. Både meg og mannen min har sagt fra oss alt av "ansvar" på jobben slik at vi kan konsentrere oss om hverandre nå som vi har små barn, på den måten jobber vi sjelden eller aldri overtid lenger og setter familien foran alt annet. Helger blir brukt til familien og det samme gjelder ettermiddagen. På den måten har vi masse tid til hverandre. Vi tar oss råd til det, vi har god råd slik det er nå ettersom vi begge jobber og dermed får begge god kontakt med barna. Vi klarer godt å avse at pappa jobber hele uken hver ettermiddag, for oss er det viktig at pappa har like god kontakt med barna som mor. Dersom pappan her i huset jobber overtid er det i NØD og han har kanskje vært på overtid to ganger i året.

 

Barna får masse sosial omgang med barn i barnehagen og har ikke noe behov for det når dagen er ferdig, da er det kontakt med mamma og pappa de ønsker og får.

 

det er viktig at alle finner en løsning som passer for sin familie. så lenge du trives skal du være fornøyd med den løsningen dere har valgt!

[Anonym bruker]

Takk for hyggelig svar!

[.Ann.]

Det høres deilig ut!

Sukk,begynte å savne husmortilværelsen jeg nå;-)

Her har det definitivt blitt mer skittent etter jeg begynte å jobbe!

 

men jeg hadde nærmere to år hjemme, så det var jo faktisk veldig godt å komme ut i arbeidslivet også da, selv om jeg også grudde meg veldig på forhånd!

 

Jeg tror nok at det er en påkjenning for mange forhold med det tempoet det blir når begge er i tilnærmet full jobb, iforhold til å være hjemme.

Vi merker det ialle fall.

Men livet går jo i faser, en får ta det onde med det gode;-)

[litagod]

det er helt klart en påkjenning at begge er ute full tid! iallefall her hos oss, så når vi er ferdige med permisjonen på barn nr 2 vil en av oss helt klart jobbe redusert, dessuten er den vaskedamen gull verd for oss og vi sparer mye tid på det.

 

barna blir jo så innmari slitne av lange dager i barnehagen og det er slitsomt å ha konstant dårlig samvittighet ovenfor familie og jobb. vi måtte bare bestemme oss for at familien var det vi satte høyes og dersom jobben vår ikke taklet den prioritering kunne vi søke andre jobber.

 

kjenner det er veldig godt å være ute i arbeid, men som sagt, familien teller veldig her hos oss! spes at begge foreldrene har sjansen til å få et godt forhold til barna.

[Maja i Moss]

De gangene samboeren min og jeg har reist på lange utenlandsferier sammen, spist på restaurant i ukesvis (noe vi har råd til i en del andre land, aldeles ikke her hjemme) og levert klærne på vaskeri, har vi knapt hatt noe som kan minne om en krangel i det hele tatt, og hatt det bra sammen på alle måter. Vi har et godt forhold her hjemme også, men krangler om husarbeidet, og blir slitne av rot og møkk.

 

Han er mye mere huslig enn meg, er kjempeflink til å lage mat, og rydding og vasking faller mer naturlig for ham - det eneste i huset jeg er flinkere med er baking, og det er ikke hver dag vi trenger boller, akkurat

 

Han har sagt at han godt kan jobbe deltid og være hjemme med ungene (førstemann er på vei nå) hvis jeg skaffer meg en jobb som er godt nok betalt til at han kan gjøre det. Men hvis jeg skal kompensere for tapet av hans inntekt må jeg ganske mye opp i lønn. Jeg tror absolutt det er bra for både barna og forholdet om en eller kanskje helst begge jobber deltid. Det er bare det at man må ha råd til det også