Har dere alle STERKE følelser for mannen/samboeren deres???

[Anonym bruker]

Skikkelig forelsket liksom?

Og gleder dere til han kommer fra jobb, savner han når dere er borte en dag osv???

Jeg er SÅ usikker på om det forholdet jeg er i nå er riktig.....

[#gurimalla#]

Tja jeg blir litt i tvil hvis det er de kriteriene der du måler med??? Nei da, men....

Jeg gleder meg ikke noe spessielt til han kommer fra jobb,tenker ikke på det i løpet av en travel dag. Og savner han heller ikke etter bare en dag... Men det er veldig godt når han kommer hjem derimot, og han blir veldig savnet hvis han er lengre borte... Så nei ikke i tvil her... Har vært sammen i 6 år, så den store forelskelsen er jo ikke der, men derimot en veldig sterk kjærlighet og vennskap... Ville ikke ha vært uten. Alle har jo sine feil og mangler, så tror det går litt på å godta de og fokusere på det positive din mann har... Prøv det en stund... Hva har din mann som du synes er veldig positivt????

 

Ønsker deg lykke til!

 

 

[Anonym bruker]

Hei....

 

Jeg er ikke i tvil om at jeg elsker min samboer, gleder meg altid til å se han...Selv om den største forelskelsen er borte er det mer en dypere kjærlighet på en måte... men noen ganger er det deilig å "være kvitt" han da he he...

 

høres ut som du kanskje bare ønsker litt "dytte-hjelp" til å gå ut av et forhold du ikke er lykkelig i, stemmer det....? Jeg tror man vil merke om det er riktig eller ikke....

 

Men husk at alle forhold går opp og ned i perioder, så kanskje dere går på en opptur snart?:-)

 

Lykke til uansett

 

Hilsen Dr.Phil (fniis)

[Anonym bruker]

jeg opplever at forholdet vårt har forandret seg veldig etter at babyen kom, hun er nå 3 mnd. Vi er slitne begge to, sover dårlig og har som alle andre en liten knott som suger foreldrenes energi. Dette resulterer i heftige krangler, diskusjoner, irritabilitet, glefsing, småspydige kommentarer og masse tull...jeg ser noen sider ved ham som jeg aldri før har sett. Har til å med tenkt på skilsmisse i de verste stundene! Men jeg vet at alt dette kommer av at vi er stuptrøtte begge to, livet har forandret seg totalt, vi har ikke den friheten vi hadde før....og mye mer. Det kommer sikkert en dag når alt stabiliserer seg og vi endelig blir vant til det nye livet. Man skal ikke gi opp så lett.

[Anonym bruker]

Han er veldig snill og sånn, er ikke noe konkret galt m han, og han er flink som pappa også.

Men det er vel følelsene mine som mangler....?!

Vil så gjerne at det skal funke da, pga jenta vår.. men kan ikke være sammen bare pga henne heller da..

Savner han ikke spesielt mye når jeg ikke har sett han på et par dager, blir lett irritert over ting han gjør osv osv...

Men åååååhh..... hvorfor må det være sånn????

[Anonym bruker]

nei, jeg elsker ham ikke lenger. er glad i ham da, men lidenskapen og kjærligheten er borte...

[Anonym bruker]

jeg og sambo krangler litt mer nå enn før.men det er bare om husarbeid.. jeg er ikke så forelsket som før..men vi er kjempe gode venner og har det kjempe bra sammen..

[Anonym bruker]

hvorfor går du ikke fra han da? Om du ikke elsker han...

[firemerkersmør]

Tror man først fortår hvor høyt man elsker hverandre når man mister hverandre. Jeg går ikke rundt i hverdagen og tenker på det, men kan aldri tenke meg et liv uten mannen min.

[Anonym bruker]

jeg ser for meg et liv uten han.....

vi bor ikke sammen nå, fordi det er ikke så lenge siden vi ble sammen igjen... men det er ofte sånn at jeg helst vil være alene om kveldene enn at han kommer hit. Da er det galt, er det ikkè?? eller???

Vil så gjerne da!!!!!! Men er det nok????

[Anonym bruker]

Det går i sykler. Av og til irriterer han meg voldsomt, andre ganger blir jeg helt mo i knærne. Men ville aldri vært uten han.

[Vestlandske meierier A/S]

niks, er nok ikke det nei! Men jeg er veldig glad i han og kunne ikke tenkt meg livet uten for å si det sånn.

 

husk at gresset er ikke grønnere på andre siden av gjerdet....

[firemerkersmør]

Er helt greit å ønske seg noen kvelder alene. Mannen min kan også rritere meg noe vanvittig, men det er kanskje fordi det han gjør/synes betyr så mye for meg.

[Anonym bruker]

Ja han er et fantastisk menneske, rett og slett. Skjønner derimot ikke at han holder ut med meg om dagen...

[**Bettan**]

Er ikke bare litt lei hverandre da? Kan jo bli litt mye innimellom, trenger litt tid fra hverandre også,! Jeg og samboeren har begge gått hjemme sammen ganske lenge nå, han har vært sykemeldt og jeg har hatt permisjon! Har følt det på samme måte som du noen ganger, men når vi har krangla så det nesten har blitt slutt så har jeg merket hvor mye jeg elsker han og ikke vil miste han for alt i verden! Håper det ordner seg for dere:)

["min villemo"]

Ja, jeg er 100 % for forholdet vårt ! savner han når han er borte ja

[Anonym bruker]

Skikkelig forelsket var jeg bare de tre første årene. Glad forelskelsen varte så lenge. En innmari god følelse, og det er grusomt synd vi ikke er inrettet slik at vi forblir forelsket!! Da ser man jo sambo i et fordelaktig lys til en hver tid, og småting som irriterer kan man smile av..

 

Nå som vi har vært sammen en stund og barn nr to snart er på vei må jeg innrømme at jeg ikke er forelsket lenger. Noen ganger er det godt å være vekke fra han, og han kan irritere meg noe grenseløst innimellom - da blir det til at jeg fokuserer voldsomt på de negative sidene han har, og ser bare de. Blir i grunn lei hele fyren på slike dager.

 

Men jeg vet at det går opp og ned i forhold.. Har avsluttet to forhold tidligere - det ene fordi jeg trodde gresset var grønnere i singel-verden, det andre fordi typen ikke var snill. Han kunne snakke alle rundt lillefingeren, og det var vel talegaven hans jeg falt for.. Ikke var han omsorgsfull heller. i en diskusjon kom det frem at han hadde slått ei dame (!!!), og han hadde kriminelle tendenser.. Kutta han ut fordi verdiene våre og synet på livet var heeelt forskjellig.

 

Nå forsøker jeg å fokusere på samboeren min sine positive sider, eller jeg tenker tilbake til den forelskede tiden og følelsene jeg hadde for han da.

 

Han er innmari generøs og omsorgsfull, forståelsesfull og sosial, snill med gutten og vi deler likt hjemme, økonomisk, ambisiøs, spennende samtalepartner, og sexen er den beste jeg har hatt ( bare så synd det snart er et år siden... stakkars mann!) Vi krangler aldi - bare diskuterer, og er begge opptatt av å finne en løsning heller enn å vinne diskusjonen.

 

Det jeg irriterer meg over er barebagateller - slafsing, bite på gaffelen, buksesig, boxere strødd på badegulvet, skittentøyskurv som flyter over og haugevis med fyllord - liksom, kult osv... grrr. Og så kan han være fraværende i samtaler - svarer likegyldig ja på alt.

 

Dt ble visst langt dette... Jeg vil bare si at han irriterer meg grønn til tider og forelskelsen er over, men respekten og vennskapet er der. Jeg gleder meg til å leve livet med han, og å se barna våre vokse opp sammen.

 

 

[Tredjemann på vei :D]

skriver under her hos "dr.phil"-anonym!

[Anonym bruker]

Nei har ikke det.

[Anonym bruker]

ikke hatt sex på 1 år?!?!? d går da ikke an? hvilket mannfolk holder ut med d da?

[snuppelure 74]

Ja jeg savner kjærsten min hvis vi er borte fra hverandre mange timene, spesielt hvis vi er borte fra hverandre over natta.....

 

Å jeg har veldig stærke følelser for han,elsker han og dattern vår over alt på jord og det er gjensidig

Vi har et veldig godt forhold og er flinke tilå fortelle hverandre hva vi føler for hverandre:)

[Gøril (210406)]

Jeg kan hånden på hjerte si at jeg har sterke følelser for min samboer. Vi har vært sammen i over 5 år og har en datter på 5,5mnd sammen. Kunne ikke tenkt meg å leve uten han eller jenta vår

[Gjest]

å jaaa:) han er den beste som finnes! Hver gang jeg hører kjærlighetssanger så blir jeg rørt fordi jeg tenker på han o.l. Helt tullete forelsket i min kjære altså.

[mammantilchrisander&nicklas]

GRESSET ER GRØNNEST DER MAN VANNER DET! ) Om det er på den ene eller andre siden...

 

Forhold vil alltid gå opp og ned. Man vil alltid komme i situasjoner/perioder hvor man vurderer eller tenker "Er det her ALT? "

 

Jeg tror det er viktig å tenke i litt større sammenhenger.

 

Mest sannsynslig vil neste mann også slenge boxerne rundt, eller slafse når han spiser (kanskje ikke de første mnd ;o) ). Men forelskelse gjør ofte blind, så sannsynligheten er stor for at han har gjort det samme hele tiden...vi såg det bare ikke i begynnelsen )

 

Tenk over hva man ville gjort i et evt nytt forhold når man er forelsket (eller hva man gjorde i det nåværende)... prøv å finn tilbake til det samme med mannen du lever med idag. Det er ofte snakk om prioriteringer... Tror det viktigste er å være kjærster selv om man har både ett og flere barn. Mener at alt er hva man gjør det til selv. Det er viljen det kommer ann på.... Man MÅ VELGE HVERANDRE HVER ENESTE DAG I ET FORHOLD! Det er særdeles viktig med ærlighet, tillit, respekt etc etc, men det bør være en selvfølge...og vil ligge til grunn så lenge man velger hverandre.

 

Mener ikke at man skal holde sammen for enhver pris... har man det ikke bra, så finn på noe annet. Man skal ikke ta til takke med mindre!! Alle forhold vil ikke fungere, men i bunn og grunn så tror jeg mye er viljestyrt...følelsene vil alltid gå litt opp og ned. Og en forelskelse varer ikke evig, men den kan fint blusse opp igjen )

 

Jeg for min del elsker både mann og barn over alt på jord, og kunne ikke tenke meg noe annet. (Selv om man i irriterende øyeblikk kanskje drømmer om andre (bedre?)mannfolk ;o) ) Men så lenge følelsene er sterke, og vi VIL begge to, så håper jeg vi holder sammen i tykt og tynt i mange mange år til!! )

 

 

 

 

[Gjest]

Jeg elsker jo min samboer, han er min kjæreste og beste venn Men det er jo litt godt med litt tid for seg selv mens han er på jobb også da

Jeg er jo forelsket i han, men etter hvert så går jo forelskelsen over i den sterkere kjærlighet, om du forstår...? Blir jo også noe annet når vi har en liten gutt sammen Jeg kan ikke forestille meg livet uten min kjære, er så vant til at han alltid er der Er som et gammelt ektepar vi nå, sitter å løser kryssord sammen og ser Norge Rundt