Hvordan finne tilbake til hverandre ?

[Teeny Weeny]

Jeg er ikke gravid lenger, er forbi den første småbarnstiden der hele min verden var barna. Jeg har endelig begynt å få litt tid til meg selv igjen, har slanket meg litt og er på god vei til å bli enda slankere. Jeg har begynt å få overskudd, og har begynt å bli så fornøyd med kroppen min at jeg kan trives med at han tar i meg igjen. Problemet er at jeg har avvist han så lenge at han har helt gitt opp, vi har glidd fra hverandre.

Nå lurer jeg på hva jeg skal gjøre, for jeg vil ha tilbake intimiteten og litt mer av det livet vi hadde for lenge siden, men tør ikke ta første steget. Oppriktig talt kan det godt være at han har en dame på si uten at jeg vet det, jeg har faktisk lurt litt på det. Småting i hverdagen har av og til fått meg til å lure, men jeg har ikke giddet å bry meg. Hva gjør jeg nå??

[Anonym bruker]

Lag en romantisk kveld for dere, enten bestille et bord ute for å spise eller lag noe godt hjemme.vart han opp litt,god masasje olje, god rød vin,nytt undertøy hvis han har sansen for det... en slik behandling som dette burde jommen gubben få av trusa....eller noe i den durn der...for en av dere må jo ta første steget.....å det er jo du som har vært den som har avist,så da er det rett å rimelig at du også tar det første steget...en av dere må jo gjøre det.Da får du jo svar...enklere er det ikke.Hvis ikke noe funker,hadde jeg konfrontert han med utro-tankene,men hver forsiktig med sånn anklagelser før du har prøvd alt annet,hvis ikke kan det ødlegge mer enn dere kan bygge opp forholde igjen...... lykke til, det går nok bra skal du se!

[Hmmm!]

Synes du burde legge deg skikkelig i selen for å få litt intimitet inn i forholdet igjen. Det er ikke lett og være mann under slike omstendigheter heller. Har det slått deg at han kanskje føler at du ikke finner han noe særlig attraktiv, etter som du har avvist han i det uendelige. Kanskje han ikke føler seg bekvem med seg selv etter alle dine avvisninger. Tror ikke at du kan bruke begrepet "vi har glidd fra hverandre" , slik jeg ser det må du ta største parten av støyten selv.

Man kan ikke bare slå seg til ro med at enn selv ikke har lyst til det og det, man må tenke på den andre part også. Og ikke minst er det viktig og være flink til og kommunisere om hvordan ståa er innimellom. Veldig vanskelig for en annen og lese seg til hva som rører seg i hodet ditt. Men kan jo lure på om det er mannen i ditt liv du snakker om her da, ettersom du ikke har giddi og brydd deg om at han eventuelt skulle vært utro. Hadde jeg hatt den minste anelse om at min elskede skulle ha vært noen form for utro ville det virkelig ha gjort meg vondt.

 

Etter alle dine avvisninger som du selv sier så burde du virkelig manne deg opp til og tørre og ta første steget......

Å forlange noe annet synes jeg er jævlig egoistisk!