Hva gjør jeg?

[Anonym bruker]

Jenten min er 3 mnd og når hun skal legges er hun ofte hysterisk.Når pappaen legger henne hører jeg at hun skriker som om hun har vondt. Tror kanskje han presser for hardt over ryggen ( han har svært liten tålmodighet ) Når jeg prøver å ta henne snur han seg vekk og sier at hun også er hans.

Vi har aldri kranglet før, men nå snakker vi nesten ikke til hverandre. Sitter her med gråten i øynene for jag vet ikke hva jeg skal gjøre.

 

I sted når han holdt henne hadde jeg mest lyst å slå han, men tok meg sammen siden han hadde hun i armene.

 

Er nå

[-carina-]

Oi, det var ikke lett..

Jeg tror du må snakke et alvorsord med mannen din, dersom du er redd for at han håndterer datteren din for hardhendt. Men det er neppe riktig tid og sted å ta det opp midt under leggingen...

Sett deg ned sammen med han en gang datteren sover og dere begge to er i "godt" humør. Og forsøk å ikke anklage ham, men fortell ham heller at du er bekymret og redd...

 

Klart at datteren din er hans også, og han må jo få lov til å gjøre ting litt på sin måte... Men hardhendt behandling av henne synes jeg ikke han skal ha lov til!

 

Lykke til!

[Luca]

Syns ikke det her høres noe særlig ut jeg.

Ammer du? Er det ikke mer naturlig at du kanskje legger henne da, at du sier til han at du gjør det nå og at han gjør det når hun blir større?

Her la ikke papsen lillesnupp da hun var så liten, det var det jeg som gjorde...

 

Hvis han har liten tålmodighet, håper jeg du passer på barnet ditt og er obs på dette.

[Benni-min]

jeg har ikke så mange råd til deg egentlig. Lurer bare på om det er hans første barn? Vi har en baby på 2mnd og han skriker ofte hvis han må være hos pappaen og jeg ikke er hjemme. Ofte når jeg er hjemme også. Han prøver å gjøre som jeg gjør. Det er vårt første barn, men jeg er vant med barn og han har ikke tatt i så mange babyer. Jeg har ofte sååå lyst å gripe inn når jeg hører lillegutt gråter så febrilsk, men prøver å la være. Vanligvis ringer han til meg hvis jeg er ute, eller så gir han babyen til meg etter en stund. Han har også liten tålmodighet fordi han ikke vet hva han skal gjøre for å få slutt på skrikingen. Jeg trøsten han og meg selv med at det blir bedre når bare babyen blir større. Og når er ute og kommer hjem av meg selv uten at han har ringt skryter jeg av begge guttene mine, og det ser jeg pappaen liker. Så prøv å motivere og hjelpe til litt. Gi råd og finn løsninger. Babyen er ennå så liten...Klart det er begges barn, men når de er sååå små, er mamma den beste trøsten. Men det går som regel over, og dere blir mer "likestilt" om noen mnd. Ta tiden til hjelp.

[Anonym bruker]

Ja det er vårt første barn, og jeg ammer.

Vi bytter litt på oppgavene ja for å gjøre henne vant til det og. Itilfelle jeg skal ut eller noe, men nå tør jeg ikke la han være alene med hun tror jeg.

Han er flink med henne ellers, men hvorfor gråter hun så hysterisk. Hører at hun må trekke luft, er aldri sånn med meg. Takk for råd alle sammen...

[-carina-]

Det hender at min lille gråter hysterisk når pappaen skal legge ham også. (Det er pappas jobb å legge her i huset, nemlig). Jeg er helt overbevist om at min mann ikke er hardhendt med den lille. De kveldene min gutt gråter hysterisk tror jeg det er fordi han har rukket å bli overtrøtt før vi skal legge ham, og da er det bare mamma-kos som er tingen...

Så selv om din jente er hysterisk er det jo ikke sikkert at far er hardhendt... Det kan jo rett og slett være at jenta di vil til mamma... Sånn er det vel gjerne med de små. Når de er friske og i form er det helt greit å være hos pappa, men når de slår seg, er syke eller trøtte er det jo stort sett mamma som er tingen! )

 

[Luca]

Hun blir tidsnok vant til dere begge, men så lenge hun er så liten er det du som er den viktigste for henne. Du ammer henne, og er den hun er knyttet itl. Han kan jo bade og stelle henne for å få et nært forhold til henne, hva med å foreslå det?