Flere med gamle besteforeldre?

[Anonym bruker]

Det ene besteforeldreparet her er nå midt i 70-åra, og de begynner å merke alderen. De bor på en annen kant av landet, og det er av flere grunner ikke aktuelt å flytte dit. Det nærmeste av barna deres bor 3 timer kjøring unna.

 

Dette begynner å bli vanskelig. Vi har jo lyst til at barna (0 og 2) skal ha et forhold til dem, men kan ikke drasse dem 60 mil i bil i tide og utide. Ikke bor de i nærheten av en flyplass heller. Minst 2 timers kjøring, og hvis vi da leier bil blir ei helg ganske dyr..... (Uff, Himmelspretthelga kom på over 10.000 med fly, bil og kjøring). Ikke er det bare enkelt å være hos dem heller, for de begynner å bli fort slitne. Bør helst være vær å være mye ute i, for å si det sånn.

 

Men: De begynner som sagt å kjenne på alderen. Svigermor husker ikke alltid hva vår minstemann heter. Er nok ekstra slitsomt for mannen min som må være småbarnsfar samtidig som han ser han snart er i en situasjon der han blir "forelder til sine foreldre."

 

Andre som har det slik? Noen gode råd eller ord til trøst?

 

Mine råd: Jeg bestiller stort sett doble sett bilder, limer inn på fotokartong og sender i posten. Gjerne sammen med noen tegninger fra den eldste. Eldstemann snakker gjerne litt i telefon med dem også, men begynner å reagere på at farmoren ikke holder tråden i samtalen. Vel, farmoren setter ihvertfall pris på det!

[Anonym bruker]

Oj, det må være trist. I vår familie er det oldeforeldrene som er i 70-årene, så kan ikke hjelpe med tips. Må være slitsomt å skulle både ta seg av små barn, og samtidig ta vare på sine gamle foreldre. Hvordan er det med dine foreldre? Hvor gamle er de?

[Anonym bruker]

Mine er midt i 50-årene, så der har vi ikke dette problemet. Men, de bor heller ikke her (bare en time unna), så vi kan ikke regne med å bare droppe ungene hos dem om noe skjer.

 

Nå bor vi for langt unna til å ha noe daglig ansvar for svigerforeldrene mine, men er jo absolutt klar over at en dag kommer da mannen min bare må kaste det han har i hendene og kjøre. (60 mil - sånn 7-8 timer, men ikke så lang tid som å vente på neste fly....)

 

De har heldigvis en fastlege som kjenner dem godt, men det er jo ikke lett å ta imot hjelp når man alltid har klart seg uten.

[Gjest]

Ja da, vi er flere som har gamle besteforeldre. Det ene settet er langt oppe i 80-årene og bor sågar på sykehjem. Heldigvis bor de ikke så langt unna, så vi besøker dem jevnlig. Gjør som deg, bestiller dobbelt sett av masse forskjellige bilder av gullet og også en del forstørrelser. Bestemoren får ikke nok av fotos av gullet! Gullet er bare 1 1/2 år foreløpig, og opplever sykehjemsbesøkene som "normale". Sier hei til alle, smiler og vinker. De gamle setter veldig stor pris på disse besøkene.

 

Det andre settet er noe yngre, og vi er også der på besøk av og til, heller ikke så voldsomt langt unna. Der finnes mange barne- og oldebarn, derfor er ikke doble sett fotos så interessant. Disse besteforeldrene er spreke og kommer også av og til på besøk. Gullet og besteforeldrene setter stor pris på hverandre.

 

Synes du skal fortsette med doble sett fotos osv. En annen ide er å laminere fotos av besteforeldrene og la barnet/a ha disse tilgjengelig hjemme. Da glemmer de ikke hvem besteforeldrene er. Vi har satt bilder i sånne "rammer" med magnet på baksida, og tapet igjen åpningene. Disse henger vi på kjøleskapet, og gullet er der og henter dem hver dag, ser på dem og koser med dem. Fant idéen i F&B.

 

:-)

[Anonym bruker]

Mamma er 74.

 

Helt frisk og klar i toppen, men noe engstelig. Hun passer ikke de minste, det har verken hun eller vi lyst til.