Jeg vet ikke helt om dette innlegget passer her, men

[Anonym bruker]

jeg må bare få ut følelsene mine.

Det var ikke planlagt at jeg skulle bli gravid, men vi mottok graviditeten positivt. Men alikevel hadde jeg ingen følelser ovenfor fosteret gjennom hele graviditeten. Jeg var stolt over å være gravid, men ikke noe mer.

Da jeg fødte, kom følelsene mine som et poff, med en gang jeg fikk gutten min på brystet.

Det gikk virkelig opp for meg hva ekte kjærlighet er, og jeg lengtet umiddelbart etter å være gravid igjen?!

Jeg elsker gutten min over alt på jord. Han er nå 1,5 år gammel, og jeg har et sterkt ønske om å bli gravid igjen. Det har jeg jo hatt siden han ble født. Jeg vet mye mer om ting nå, og jeg planlegger hva jeg skal gjøre fra testen blir positiv omtrent.

Er dette normalt?

Samtidig som jeg lengter etter å bli gravid, tvi holder jeg på følelsen om å ha gutten min alene. Jeg sover med han hver natt, ammer han når han vil, og gir han alt han kan ønske seg. Jeg er redd for at hvis det kommer en liten en til, vil han føle seg utelatt og satt bort.

Samtidig er jeg redd for at jeg ikke vil få de samme følelsene for neste barn.

Er jeg normal? Og vil dette gå over etterhvert?

Jeg kan jo slenge med at jeg vil så gjerne bli gravid NÅ, men mannen min vil ikke ha flere barn på en stund. Dette skjærer meg dypt, for jeg har så inderlig lyst til å bli gravid!!

Signerer med anonym..

[Anonym bruker]

Er det graviditeten du lengter etter, eller det å få flere barn?

Du fremstiller deg selv som en skikkelig hønemor, så gutten din ville sikkert hatt godt av søsken. Eller kanskje barnehage i første omgang?

De følelsene du beskriver kjenner ikke jeg igjen, men jeg tror "alt" er normalt å føle under et svangerskap.

Lykke til!

[anaina]

Det er ganske normalt å være redd for at man ikke blir glad i barnet sitt, særlig med nr 2, fordi man ikke kan forestille seg at det går an å ha SÅ mye kjærlighet dobbelt opp...

Men det gjør det!

[gifthjemmemammatilto]

Hei!

Synes absolutt innlegget passer her!

Jeg kjenner igjen flere av tankene dine og tror det er ganske normalt!

Ammer fortsatt min sønn på 17 mnd og gruer meg til det en dag tar slutt fordi jeg er redd for å miste den nære kontakten.....

Lykke til med å overtale mannen din-du klarer det nok til slutt,skal du se:)