Nå er jeg engstelig!

[Gjest]

Det har gått til mekling i forholdet mellom barnas foreldre. Det i seg er forsåvidt helt greit, for vi har ingenting å skjule.

 

Men: det har seg slik at moren lyver så det renner i mekling. Jeg trenger ikke å legge ut her hva det dreier seg om, men det er helt klare løgner for å sette oss i et dårlig lys.

 

Jeg er så redd for at hun skal kjøre det showet i retten også, hvis det kommer dit. Jeg unner min kjære å få mer samvær med ungene, men mer enn det unner jeg ungene å få være mer hos oss så de kan få en barndom med våre verdier også.

 

Noen som kan trøste - eller har noe fornuftig å si ihvertfall?

[libro2]

Dette kjenner jeg meg igjenn i, her er det nøyaktig det samme med bio-mor.

I samtaler med offentlige personer så rakker hun bestandig ned på oss med løgner. Å hun er smart for hun sier ting som liksom barnet skal ha sagt, så da er det liksom reelle hendelser. Eller hun kan lage en stor hendelse av en liten, legger til litt, tar bort litt, så vi kan liksom ikke nekte heller da for det er jo litt sant. Hun skal bestandig virke så ordentlig, voksen, involvert, samarbeidsvillig og gjør liksom alt etter "boka". Men i det virkelige liv så følger hun ikke opp noe, nekter å samarbeide, å alt er bare tull med henne. Å hun er ikke litt voksen engang... Hun gjør om våre positive handlinger om til sine, våre bekymringer er plutselig hennes, våre forslag til samarbeid er plutselig hennes, og alt det negative er oss. Vi er det ustabile hjemmet (vært sammen i 5,5 år siden ungen var 16 mnd) ungen har det ikke bra hos oss (h*n maser stadig om å få flytte permanent til oss), osv osv osv osv..

 

Så skjønner hvordan du har det, man ser alle løgnene og er redd at mekler ol skal tru på dem. Man har liksom ikke noe man skal ha sagt, men vi trøster oss med det at sannheten vil lyse gjennom en dag...

Å får håpe at det gjør det for dere oxo. Det dere bør passe dere for er hvertfall å kjøre samme løpet til bake. Fokuser kun på barnet, ikke sleng dritt om mor. Slenger hun dritt så overse det å prat om barnet, vær voksen. Det er sånne ting dem legger merke til, å ikke bli sint, la henne rase. Tror da at ting vil skinne litt igjennom..

 

[Maud]

Jeg tenker at en dame som lyver vil gjennomskues i retten. Da skal mange høres. Dere får mulighet til å innkalle de vitnene dere tenker kan belyse saken best mulig. Mor kan selvfølgelig gjøre det samme, men hun får vel ikke folk til å lyve for henne? Hvis dere vet hvilke løgner hun kommer til å spille ut, tar dere dette opp med deres advokat som forbereder et forsvar mot dette.

 

Har ikke all verdens trøst å gi. Bare at retten tross alt belyser saken bedre enn det som skjer i mekling. Har selv jobbet med mekling og vet at man der prøver å balansere de to partenes ønsker og at det er vanskelig å konfrontere selv om man sitter med inntrykk av at den ene prøver å fremstille saken annerledes enn den er.

[Gjest]

Takk, libro2. Dette trengte jeg å høre! Snilt av deg.

 

Vi har hele tiden valgt den linjen som du stipulerer på slutten her. Vi synker ikke til hennes nivå. Når hun går til personangrep på barnas far, så sier han ingenting tilbake.

Mekleren hadde stoppet henne 3-4 ganger hvor hun la i vei om hvilken nazi-far han liksom er.. (han setter grenser.. de må legge seg til faste tider etc.. helt vanlige ting) mens hun har noe tilnærmet fri barneoppdragelse.

 

Hun saboterer, trasser og gjør bare ting som er henne selv til gode. I all mekling etc har hun ALDRI en eneste gang, fremmet ungenes behov.

 

Faren ringer og spør hvordan det går med hans lille datter som har vært borte fra barnehagen (får han vite når eldstemann ringer og spør om noe), og moren skjeller ham ut og anklager han for å trakassere henne.. Jeg satt der, han spurte bare om hvordan det gikk og om hun hadde feber. Så spurte han om en av dem kanskje skulle tatt henne med til legen, eller ringe legevakten, fordi feberen var så høy.

 

Det er så trist.

 

Men vi tror på at sannheten vil seire til slutt - vi spiller rent.

 

Kjenner meg igjen i din historie, libro2.. desverre!

 

Takk for raskt svar.

[Gjest]

Aner ikke hva hun kan få andre til å gjøre.. men jeg er glad for at retten vil belyse saken fra flere sider.

 

Jeg håper også at dersom hun lyver, så vil det gjennomskues. Og vi vet hvilke løgner hun vil komme med, så det er nok lurt å ta dette med advokat.

 

Hva man skal gjennom her i livet sier nå bare jeg.

 

Og klart en 10 åring heller vil være hos moren når de der får være oppe så lenge de vil, det blir aldri stilt krav, det er McDonalds flere ganger i mnd, tv titting så mye de vil.. Vi har ikke lyst til å legge oss på det lave nivået der for at de skal ønske å være sammen med oss...

Men vi ser jo at de er kjempeglad for å være hos oss, og nok søvn, frisk luft og skikkelig mat gjør underverker.

 

Dere som har fulgt med vet vel omtrent hva vi står for.

 

Takk Maud, du ga meg det perspektivet med retten og at de nok ser tingene annerledes. Hadde ikke tenkt så mye på det.

 

 

 

 

[Gummelillan]

Stooooor trøsteklem overbringes herved!

 

Har vel ikke så mye fornuftig å si annet enn at jeg tror dere gjør det eneste rette! Og at dere ikke skal bekymre dere for hvordan mekler eller retten oppfatter situasjonen. De har nok opplevd lignende alt for ofte og greier derfor å gjennomskue et slikt løp fra en mor. Skjønner godt at når dere opplever dette blir ønsket om å ha ungene oftere bare enda viktigere.

 

Lykke til!!!!!!!!!!!!!

[Gjest]

Hei, Heldige meg :-)

 

Har kanskje ikke så mange trøstende ord å komme med, men vil bare berømme deg det motet du har og at du nesten alltid klarer å se positivt på ting. Skjønner nå at du faktisk har "litt" å stri med.... Synes det er stort av deg at du klarer å holde barnas perspektiv på tross av at du sikkert er både sint og frustrert.

 

Selv har jeg ikke erfaring med megling, men min søster har vært til megling med sin ex den siste tiden, og hun opplever noe av det samme som maud skriver om, nemlig at det kan være vanskelig for fagpersonene å konfrontere.. Dette betyr forhåpentligvis ikke at det blir samme utfall i en evt rettssak, slik maud skriver. Håper for deres del at det ikke kommer så langt, da.

 

Er det 50-50 dere går for, eller?

[Gjest]

Takk - alle sammen!! Dere er så snille!

 

Vi prøver hele tiden å se det positive i ting, men sånne ting som å eventuelt gå rettens vei, det er ganske ekle greier. Men vi vil gjøre det på en måte som gjør at vi kan gå med hevet hode også i fremtiden. Det er fristende med personangrep, men det må vi holde oss for gode til.

 

Det er jo ikke sånn at vi vil ta moren fra ungene, men vi er veldig opptatt av at de skal få våre verdier også. De trenger å vite hvordan det er å være i en vanlig familie, for de skal jo ut i verden på et tidspunkt, og da må de ha lært seg en ting eller to. Og når de ikke har grenser så blir de utrygge og usikre, det vil vi ikke at de skal behøve å være.

 

Vi snakker MED barna, og ikke til dem. Vi klemmer og koser og viser hverandre mye varme. Når moren kommer så vender de ryggen til. Vi ser dem inn i øynene, det er mye latter og glede. Hos moren så sitter hun på et rom og ser sine tv-programmer, mens de sitter i stua og ser sine. Det er ikke sånn det skal være!!

 

Jeg vil så gjerne ha tro på rettssystemet, jeg håper at de ser hvilke fordeler ungene har av å være mest mulig hos oss. Det må også være en viss rettferdighet, håper jeg, for nå betaler vi mye bidrag, i tillegg til at vi må ta andre utgifter som moren bare nekter. Det være seg tøy, hårklipp, sportsutstyr.. lista er lang. Så da blir det sånn at hun kan ta dem med på ferie, mens vi ikke har sjans til det.

 

Vi går for 50-50, vet at de ikke dømmes, men vi går for tilnærmet det. Tar gjerne hovedomsorgen også, for disse barna fortjener noe godt!

 

Takk igjen for konstruktive og støttende innlegg. Dette satte jeg veldig pris på!

 

Klem til dere alle!!

[Anonym bruker]

Må si som flere her, sannheten kommer frem til slutt. Konsentrer dere om barna den tiden dere er sammen, og fokuser minst mulig på mor.

 

Her er det min eks som lyver så det holder i mekling. Etter mange timer på meklerkontoret gikk det endelig opp for mekler at han løy og bedro alt og alle rundt seg. Jeg vet ikke alle har gjennomskuet ham, men jeg vet min sannhet. Og for meg er det egentlig nok. Men for at jeg skulle komme dit har det kostet meg mye, for sinnet mot den lyvende part har vært stort.

 

Lykke til videre. Og jeg må si, at du virker som en stemor som virkelig bryr seg *klem*

[Anonym bruker]

uff ja jeg føler virkelig med deg og dine!!!

 

ligner veldig på vår situasjon. mor lyver, men på en så smart måte at det er vanskelig å motbevise noe. min mann og moren var i rettsmøte for noen år siden. det var helt jævlig. unnskyld meg jeg banner vanligvis ikke. det var ikke slik at det var mange som ble hørt. det var en dommer, de to partene (altså mor og far) og deres advokater. mor kjørte løpet. far hadde en elendig advokat som ikke grep inn. og fars liv ble endevendt og trakasert, løyet om og tråkket på. ingenting handlet om barnet. bare om alle de forferdelige tingene far liksom har gjort (han var utro mot mor). dette mener jeg ikke har noe å gjøre med om han er en god omsorgsperson for barnet!! far klarte ikke ta igjen, han ønsket det heller ikke. han var ikke der for å slenge usakelig dritt om mor, han ønsket bare å se datteren sin litt mer.

enden på visa er at han ser henne bare annenhver helg og noen ferier, ikke mer enn før rettsmøte. han ble alvorlig deprimert, studier måtte avbrytes, og han ble medisinert. han brøt helt sammen etter alt som ble sagt i retten. han følte til slutt mor hadde rett i alt hun sa. noe som absolutt ikke er sant!!! nå har han heldigvis kommet litt ovenpå igjen, men sliter fortsatt med hele situasjonen. alt dette skjedde i tillegg mens jeg var gravid med vårt første felles barn.

 

mitt råd er å skaffe seg en bra advokat, med erfaring fra lignende saker. slik kan han være forbredt og få hjelp underveis.

 

ps. min mann fikk seg en bra advokat i ettertid og han har hjulpet masse...

 

psps. det er ikke menigen min å skremme, bare fortelle vår historie..

 

lykke til! håper alt går bra for dere...

[Gjest]

Ikke lett med folk som lyver, altså.

 

Nå må vi bare fokuserer på de positive tingene, og håpe at det går greit. Vi skal kjempe med alt vi har, men på ærlig vis så vi kan gå med hevet hode resten av livet også.

 

Og om nå mekleren/dommeren tror på disse løgnene, så vil ungene når de blir større, i hvertfall vite at vi kjempet en ærlig og redelig kamp.

 

Takk for alle dere som har kommet med personlige erfaringer. Godt å høre at rettferdigheten seierer til slutt.

 

 

[Gjest]

Ikke lett med folk som lyver, altså.

 

Nå må vi bare fokuserer på de positive tingene, og håpe at det går greit. Vi skal kjempe med alt vi har, men på ærlig vis så vi kan gå med hevet hode resten av livet også.

 

Og om nå mekleren/dommeren tror på disse løgnene, så vil ungene når de blir større, i hvertfall vite at vi kjempet en ærlig og redelig kamp.

 

Takk for alle dere som har kommet med personlige erfaringer. Godt å høre at rettferdigheten seierer til slutt.