Mammadalt!

[nick_334370]

Jeg har en datter på 2,5 som hele tiden har vært fryktelig mammadalt. Vi har trodd at dette vil gi seg litt etterhvert, men det ser snarere ut som om det blir verre og verre. Når jeg ikke er tilstede har hun det fint sammen med pappaen, men hvis vi begge er hjemme er det helt tydelig at jeg er den foretrukne part. Vi merker dette for eksempel når pappaen skal ta jenta ut av senga om morgenen. Hun kan være veldig blid fram til hun oppdager at det er pappaen som kommer. Da hyler hun NEI! MAMMA SKAL KOMME! Mamma skal lage brødskive, mamma skal kle på og det er mitt fang hun helst vil sitte på. Ofte fryser hun faren helt ut ved å ikke ville si hei osv. Dette gjelder særlig om morgenen. Vi legger henne annen hverdag. det går stort sett greit fordi hun vet at det er fast rutine, men inneimellom hyler hun mens pappaen bærer henne i seng: Mamma skal legge meg! Jeg har vært veldig bevisst på ikke å komme løpende når hun ber om at det er jeg som skal gjøre noe. Jeg pleier å si rolig"Nei nå er det pappa som skal løfte deg ut av senga/noen ganger er det pappa som smører maten og noen ganger er det mamma osv". Pappaen er en tilstedeværenede og god far, muligens litt mindre kosete og går kanskje litt raskere i konfrentasjon med datteren/er litt strengere enn det jeg er. Men det er ikke veldig stor forskjell i oppdragelsesstilen, og barn pleier vel å kunne forholde seg til at mennesker er forskjellige?

Noen som har lignede erfaringer og gode tips å komme med? dette sliter på oss alle. Far blir lei seg og jeg får vondt i magen av å se hvordan hun fryser ut faren sin til tider, og ønsker ikke at vi skal ha det sånn. Gode råd ønskes!

 

[Anonym bruker]

Hei det kan gå over tror jeg.Det var samme med ungen min også(ei jente på 3 år).Hun var helt "avhengig"av meg og det var meg som storsett var med henne men etterhvert jeg begynte å jobbe etter at mannen min kom hjem og kan si at det gikk veldig dårlig i begynelsen.Mannen min fortalte at hun kunne gråtte i en time men etterpå var det som "vanlig" og da jeg kom hjem hun løp ikke til meg,hun lat som om hun ikke ser meg !Hver gang jeg gikk på jobb hun grått og klemte meg hart ,det var vanskelig for meg også...Men nå når hun legger seg vil bare at papa hennes blir med og veldig ofte hun "glemmer"meg når vi tre alle sammen er hjeme.Du skal bare se ,det går bra,mannen din bør bare prøve å leke mer med henne eller å bare stå på.Hun elsker dere begge to!