Ærlig talt folkens...

[Gjest]

Det har kommet opp igjen en del temaer rundt julen, naturlig nok. Slik var det for et år siden også, og det er klart viktig å diskutere dette. Men jeg synes at de som har det vanskelig i forb med samvær får mye pepper fordi de kanskje ikke har samvær i juletida.

 

Mulig jeg ser dette ekstra godt siden vi er en av de familiene som ikke har min manns barn i høytiden. Vi har dem annenhver helg, noen ganger sjeldnere. Vi har aldri ekstra samvær i forbindelse med ferier. Dette fordi historien rundt bruddet og samvær har vært veldig konfliktfylt. Ja, mulig det er dumt for særkullsbarna at vi ikke prøver hardere, men nok er nok. Jeg legger en god del av skylda på biomor, da hun brukte ungene i konflikten og satte dem opp mot oss. Da vi fikk felles barn ble dette såpass heavy at mannen min valgte å sette hardt mot hardt og sa at de kan komme annenhver helg, men ikke noe mer enn det. Dette gjelder også for julen. Vi er hvert år hos min familie, de bor et stykke unna. Vi har konsekvent ikke tatt med ungene dit noe mer, vi holder dette samværet litt "for oss selv" siden det har vært så konfliktfylt. Som mannen min sa forrige helt : det føles nesten som om vi er vertsfamilie/omsorgsfamilie for noen andre sine barn... Klart han synes dette er vondt, men samtidig forstår jeg at han måtte at et valg og få lov å gå videre.

 

Det er synd å si det, men vi har det så mye bedre uten at ungene er her, det gjelder spes våre felles barn. Jeg synes det er viktig å ta hensyn til alle, og i denne situasjonen valgte mannen min å ta mest hensyn til de barna han bor sammen med. De har også krav på å bli hørt i en vanskelig situasjon.

 

Ville bare si til slutt at de som ikke orker mer av samvær, ofte har en god grunn. Synes ikke dere skal ha dårlig samvittighet!

[Maud]

Det er klart alle må gjøre sine vurderinger av hva som er riktig for ens egen familie, men jeg synes ikke noen har fått veldig mye pepper nå. For meg er det uforståelig at noen frivillig velger bort å være sammen med barna sine i julen. Hvis de har en gal biomor (det har de visst alle

;-)) er det vel enda større grunn til å inkludere barna i den vellykkete nyfamilien til pappa. Du skriver at "Jeg synes det er viktig å ta hensyn til alle, og i denne situasjonen valgte mannen min å ta mest hensyn til de barna han bor sammen med. De har også krav på å bli hørt i en vanskelig situasjon". Det er en ærlig sak å prioritere fellesbarna, men da tar dere jo ikke hensyn til alle!

 

Mange som ikke orker mer samvær har en god grunn, den grunnen er ofte en voksen. Når det går utover barna som er uskyldige parter i dette, er det ikke så rart at man har dårlig samvittighet.

[Gjest]

Jeg tror i bunn og grunn vi er veldig enige Maud, fint inspill. Før jeg traff mannen min ville jeg vært helt enig med deg i at det høres utenkelig å "velge bort" noen av barna når julen nærmer seg. Men etter alt vi har opplevd så har det endt opp med akkurat det. Det som er synd er at biomor har formet ungene på en slik måte at det fungerer dårlig med samvær. Klart de blir preget av henne, det er jo tross alt der de bor store deler av tiden. Jeg ser helt klart at det er ungene som lider under en slik konflikt...

[Maud]

Det er dessverre slik at det er barna som blir skadelidende. Ofte blir jo barna også påvirket av sine omsorgspersoner slik du beskriver det og situasjonen blir enda verre og samvær vanskeligere. Håper det retter seg med årene når barna blir eldre og i større grad ser hva som foregår og at det da føles naturlig å ta opp samvær i julen igjen. Kan ikke skjønne annet enn at det må være vondt for mannen din at situasjonen er slik at det beste er at han ikke er sammen med barna i julen.