kanskje ikke noe her å gjøre men føler på en måte at jeg kan alikevel

[Anonym bruker]

jeg har en utrolig liten sønn på snart 10mnd nå men for noen mnd tilbake ble jeg gravi (april) jeg ville så gjerne beholde den lille spira.

sambo sa nei det kom aldri i verden på tale.

han var med til legen når de sjekket hvor langt jeg var på vei 9uker (det er jo bare en celle sa han) men for meg var det en baby.

de spurte om jeg var sikker,sambo satt med øynene i meg å jeg ville bare si nei.

men jeg turte ikke,jeg angrer så intenst på det jeg gjorde tenker på babyen min hver eneste dag.

jeg drøyet så lenge jeg kunne på å få time på sykehuset men var bare mulig å drøye en uke,den uka var svart for meg,jeg bare gråt og kastet opp.

det var så mange tanker som for gjennom hodet mitt,å presset fra sambo var like sterkt hele tiden...

nå skulle jo den lille ha kommet snart (skulle hatt termin 3 dager før mitt søskenbarn,jeg går å ser hennes mage vokser det gjør så vondt i kroppen..

hvorfor var jeg så slem/dum jeg angrer så veldig skulle ønske jeg kunne skru tiden tilbake så jeg skulle få møte den lille englen min..

jeg har ingen andre enn sambo å snakke med (han er lei) så jeg måtte bare få det ut..

[Anonym bruker]

Fy faen, du tar bort barnet ditt og så skriver du inn hit til oss som har mistet et eller feler barn ufrivillig?

 

Er det mulig, gråter...

[Anonym bruker]

hvis du har valget mellom å abortere hjemme ved hjelp av vold,jeg hadde ingen valg.

selv om dere mener det er feil.

hvis jeg ikke dro å gjorde det ville jeg få svi,han stod å passet på da jeg snakket med legene.

jeg tenkte tanken på å stikke av men hvor lett er det med familie å venner i denne byen,å ett lite barn??

hadde jeg hatt noen som helst mulighet til å beholde så hadde jeg gjort det,for jeg ville så inderlig.

men skulle jeg leve med volden til han klarte å ta live av babyen? så den lille jeg har skulle bli redd da "pappa" var slem mot mamma??

[Anonym bruker]

Off! Blei trist da jeg leste innlegget ditt! Tror du må komme deg vekk fra samboeren din! Høtes ikke ut som dere kan ha det godt sammen!

Vi har ingen rett til å dømme deg eller til å gi deg dårlig samvittighet i forhold til at du sørger over barnet som aldri ble født.

Sender deg mange gode tanker og håper ting går bra med deg!!

Klem

[Anonym bruker]

kanskje du skulle tatt med deg sønnendin og dratt fra samboeren din?

er vel ikke bra for sønnen din å vokse opp i noe sånt.

[Anonym bruker]

Jeg har vel heller ingen grunn til å være her. Min lille døde i uke 12 og jeg oppdaget det en uke senere,

 

Men til hovedinnlegger: Kom dere vekk! Dette er ikke bra, verken for deg eller for barnet ditt.