Meninger rundt ap..

[Anonym bruker]

Hva syns dere om ap?

For meg blir det hele litt vilt, men jeg vet jo at andre er helfrelst..

[Anonym bruker]

Jeg synes grunntanken i AP - å gi trygghet til barna gjennom mye kontakt og kjærlig respons - er fantastisk viktig. Det ligger tett opp til det de fleste instinktivt vil gjøre - helt til de blir forvirret av folk som snakker om å spedbarn gråter for å "få sin vilje" og hvor viktig det er å "lære babyen å sovne selv" osv.

 

Det finnes selvfølgelig mange ulike tolkninger av AP, men leser man de 8 foreslåtte verktøyene på www.attachmentparenting.org, så vil vel de fleste se at det ikke er noe hokus pokus, bare en fin måte å se på barna våre på. Og disse 8 idealer/verktøy er ikke noe mål i seg selv, kun hjlp på veien mot det virkelige målet - nemlig en trygg og god tilknytning mellom foreldre og barn.

 

 

[Anonym bruker]

nja.. jeg leste ett eller annet sted om en pappa som hadde sovet på sofaen 1 år fordi barnet (som var ihvertfall over året, tror jeg) sov sammen med mammaen i sengen og ble ammet hundre ganger per natt..

 

blir ikke familien skadelidende av dette da? misforstå meg rett. pappaen var misfornøyd, men for all del. avvenning var heelt utelukket, barnet på eget rom også.. altså, jeg skjønner at man kan ha ønske om å amme så lenge som mulig, men å overkjøre andre på veien? dette var bare ett eksempel, men å ha barnet i mammas seng i flere år og pappaen på sofaen fordi barnet skal puppe hele natten..

hm..

'

dette ble bare rørete ser jeg..

[Anonym bruker]

Det du reagerer på da er ikke AP, men én families måte å praktisere det på.

 

Ett annet viktig ideal innen AP er jo Balanse i familien ...

[Anonym bruker]

slik de fleste barn blir oppdratt i norge ligger veldig tett opp til ap sa uansett, sa det hele er jo ikke sa veldig ukonvensjonellt der. ingen som sperrer;ynene opp fordi om en ammer etter behov, eller fordi om en ammer om natta. amme avvenning er noe som skjer naturlig, mer en som noe en ma gjore pa et spes. tidspunkt.

de fleste vet det finnest okedogn, og tvinger ikke babyen i et tidsskjema for amming.

hjemme er det mer unormalt a ha en nyfodt pa eget rom en en etaring pa sitt rom. en har ogsa sa pass mye respekt for barna, og ikke minst kunnskap, som gjor at en vet det ikke er like lett for alle barn a skulle sove uten mamma og pappa, at de ferreste slenger dem i en stor seng, helt alene i et stort rom, med pa dotten 17 grader.

 

bor en litt i utlandet sa kan en se hva ville ting som foregar, og en ser straks behov for en oppdragerfilosofi som ap. som sier at livet ikke skal vere likt som for en fikk barn, en ma tilpasse seg det nye familiemedlemmet ogsa. som en annen her sa, balanse i familien.

 

da jeg gikk gravid spurte jeg en venninne som hadde en to aring, som hun hadde ammet pa dagen 6 maneder, om hvordan amming fungerte her i landet, var det ubehagelig a amme i offentlighet, eller foltes det naturlig.

vel det kunne hun ikke svare pa fordi det hadde hun aldri gjort. jeg laurte pa hvordan hun hadde fatt det til, sa svarte hun at hun ammet kun hver tredje klokketime, og det gjorde hun hjemme, det viste seg ogsa at hun kun ammet pa barnev'relset, og hver ammestund tok en halv time, verken mer eller mindre, ellers gikk d;gnet pa tre timers intervaller. etter mat var det stimulans, og tur, sa var det sov, for en skulle vekkes til ny amme stund.

 

det er jo de ferreste som ikke skal ha bleier og andre slike ville ting. ap dreier seg for det meste om helt konvensjonell og tradisjonell barneoppdragelse. respond to your babys needs. se babyen som en person med livets rett, og ha respekt for barnet ditt.

bering av babyen er jo ogsa veldig veldig praktisk, om en er i landlige strok der det er vanskelig med barnevogn, eller om en er i storby med undergrunn og rulletrapper, busser og trammer.

[animal]

Hihi... Trodde først du snakket om arbeiderpartiet, og undret meg over et slikt innlegg her inne..)

[Anonym bruker]

Vil anbefale alle å lese

 

"Hvorfor gråter barnet" av Mari Rysst Heilmann

 

Den tar for seg grunnlaget for mange av de motstridene rådene man får fra familie, helsesøster, venner, DIB, o.s.v.

 

Veldig interessant lesning.