Hva skjer med forholdet vårt?

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i over 4 år og har på den tiden fått 2 skjønne barn. Senest fikk vi ei datter for snart 7 måneder siden. Vi har stort sett hatt et rolig og godt forhold og greid oss uten de altfor store diskusjoner og gnisninger. Han har nå vært arbeidsledig i over et halvt år og det har vært godt å ha han hjemme sammen med meg etter at vi fikk vårt siste barn. Jeg hadde en veldig komplisert fødsel og det tok meg lang tid å komme meg etterpå. I tillegg flyttet vi omtrent samtidig som fødselen, så det var mye som skjedde på en gang. Han var veldig flink til å ta seg av hus og hjem og sønnen vår på 3 år i den tiden jeg lå på sykehuset. Han har også stått på mye hjemme med oppussing, rydding og ordnet mye i forbindelse med flyttingen. Men i det siste har han begynt å bli litt mer likegyldig på alle områder. Han er fortsatt flink til å ta seg av barna. Men på dagtid sitter han stort sett foran pc'n og surfer. Han gidder ikke gjøre noe særlig arbeid i huset lengre. Alle prosjektene han hadde satt igang med, er satt på "vent" på ubestemt tid virker det som. Han søker på en del jobber, men virker ikke særlig desperat etter å få seg noe. Heldigvis har jeg en godt betalt jobb, men jeg ser jo at pengene trengs og at vi har mer enn nok av faste utgifter som skal betales. Dessuten er det aldri noe sunt å gå hjemme for lenge. Jeg går rundt og irriterer meg mer og mer over han, selv om han aldri sier noe ufint til meg. Han er snill som et lam og aldri stygg i munnen. Men han er bare så hmm. veik og har så lite "guts" i seg. Venner og familie maser på han og sier han må få ut fingern og skaffe seg jobb. Han kan ikke bare leve på meg resten av livet. Sexlivet vårt er ikke akkurat det mest spennende lenger heller. Vi tar oss litt hurtig sex mens ungene sover eller før vi selv sovner utslitt på kvelden. Det blir sjelden tid til romantikk og kjærlighet. Alt går liksom sin vante, kjedelige gang. Jeg er jo fortsatt veldig glad i han og han er glad i meg. Men når man først begynner å irritere seg over ting og lete etter feil ved den andre, da begynner det å skurre litt syns jeg. Hva mener dere, er vi iferd med å skli fra hverandre, eller vil det gå seg til bare han får en jobb igjen? Vi har tross alt gått oppå hverandre her hjemme i over et halvt år. Sikkert ikke alle som hadde orket det.

[Ankers]

Vel, jeg tror ikke jeg kan svare deg på det siste spørsmålet ditt men jeg kan si at dette høres ut som en normal "krise" i et normalt forhold. I et forhold går man igjennom mange små og stor kriser og det er hvordan man kommer seg ut av dem som er det viktige. Jeg tror at denne krisen kommer til å vare til mannen din har fått seg jobb og dere igjen kan ha litt overskudd til å pleie forholdet. Det er psykisk påkjenning for mannen din å ikke ha jobb og det hjelper da heller ikke at folk rundt ham maser om dette hver gang de møtes. Jeg aner ikke hva det er som skjer med mennesker i denne jobbsøke fasen, men jeg vet at det samme virker å skje med alle arbeidssøkere. Man har en del energi i starten, så dabber det mer og mer av, man blir mer apatisk og vil gjemme seg litt fra det hele, spille data, lese bøker, lukke seg litt inne...og det værste med slike perioder er jo at jobbsøking går litt i tørka også... det er greit å søke, men som du sier, er det ikke så nøye lenger om man får noe av det man søker på... Kanskje du kunne foreslått for mannen din at han melder seg på et jobbsøker-kurs el., eller at han prøver å kontakte noen bekjente som kunne fått han inn på markedet på et vis... Og så hadde det kanskje vært fint om dere to skaffer barnevakt og går dere en tur alene for bare å "henge" sammen, eller gå på kino eller noe - bare for å få litt andre in-puts! Overrask han med å bare legge alt til rette for det...

 

Kjemp på! Dette går bra! Og alle de krisene man går igjennom i et forhold gjør forholdet bare sterkere og bedre så det er så absolutt verdt å kjempe seg gjennom dem.

 

Lykke til! Jeg har tro på dere!

 

[Anonym bruker]

jeg har og tro på dere - hang in there! ut fra det du forteller gjetter jeg på at alt endrer seg når han kommer i jobb igjen, og det gjør han jo på et tidspunkt