Hjelp = (

[Anonym bruker]

Jeg er så sliten i hodet... Vet ikke hva jeg skal gjøre...Har vært sammen med typen min i litt over 6 år, og samboere i 4 år... De siste 2 årene har ikke forholdet vært bra i det hele tatt. Vi har nesten aldri sex, (det kan gå flere mnd mellom hver gang), han sier aldri at han er glad i meg, han gir meg aldri en klem, aldri et kyss, vi snakker nesten ikke sammen...

 

Jeg føler meg så forbaska ensom!!!! Det kjennes som om jeg bare bor sammen med en venn.. Jeg har lenge tenkt på å gå fra han, men det er så vanskelig!! Han er jo egentlig snilll og grei, jeg vet at han aldri ville vært utro mot meg osv, men jeg har mistet følelsene jeg hadde for han. Når jeg ser på han så føler jeg ingen ting. Hver gang jeg prøver å snakke med han om det, blir han bare sur, og jeg kommer egentlig ingen vei.

 

I helga møtte jeg en kamerat av samboeren min, og han ga meg en klem, strøk meg på ryggen og kommenterte at jeg så bra ut. Jeg begynte nesten å grine. Hvor idiotisk det enn høres ut. Han ga meg på en måte det jeg har savnet så lenge. Etter det klarer jeg ikke å slutte å tenke på han.

 

Jeg har så lyst til å gjøre det slutt, jeg har det ikke bra sånn som jeg har det nå.. Men jeg er så redd for hvordan samboeren min skal reagere om jeg gjør det.

 

Er det noen som har vært gjennom dette tidligere, så har jeg satt veldig stor pris på om dere kunne skrevet noen ord.....

 

[Anonym bruker]

ja, har vært gjennom det - vet hvor kjipt du har det. jeg klarte til slutt å gjøre det slutt da jeg møtte en annen - vet det er 'feigt' på et vis, men kom meg liksom ingen vei før jeg hadde noe annet å kjempe for. det er vanskelig å gjøre det slutt! men hvis du vet i hjertet at det er feil, da er det feil. stol på deg selv.snakk masse med venner, tenk på deg selv! gjør ting som får deg til å føle deg sterk og tøff. og for all del: IKKE ta ansvar for han. han må ta ansvar for seg selv og sitt eget liv.Tvi tvi, det virker som du har bestemt hva du skal gjøre. og husk når den dårlige samvittigheten kommer snikende (for det gjør den nok): han er ikke en god kjæreste han heller, det er derfor du går.

[Ankers]

hei

det høres ut som du vet hva du må gjøre og dersom det ikke er helt klart for deg enda så kan jeg si det at det er ikke mye vits i å drøye denne avgjørelsen. Jeg har også for mange år siden hatt det som deg, og det ble så ille at jeg følte at når kjæresten min tok på meg så ble jeg litt uvel faktisk. Og selv om jeg fremdeles brydde meg om han, føltes det mer som om han var en bror enn en kjæreste. Og da skjønte jeg at det var helt umulig å fortsette dette forholdet. Det du må innse er at dine følelser ikke kommer til å endre seg, og rett og slett si til samboeren din at dette ikke går lenger. Du har tenkt lenge nok, nå må du gjøre noe med det!

 

Jo kjappere du kommer ut av forholdet, jo fortere kan du begynne å bli kjent med deg selv på nytt og møte andre potensielle og mest sansynlig møte en som er mye riktigere for deg.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svarene... Setter så utrolig stor pris på at noen gidder å svare meg. Jeg har ingen venner som jeg kan stole såpass på at jeg kan fortelle dette her, så det var så godt å skrive det her og slippe å gå rundt og holde alt inni meg!!! Og minst like godt var det å få svar, det ga meg litt mot, så jeg må bare bestemme meg for å gjøre det. Det er jo bare så vanskelig. Vi har kjøpt oss hus, og jeg vet at han ikke har økonomi til å bo her alene. Og han er liksom så hjelpesløs på en måte. Vet jeg egentlig ikke skal tenke sånn, men det blir jo så jeg gjør det. Jeg er jo glad i han, (som en venn) og vil at han skal ha det godt. Derfor er det så vanskelig. Men jeg må bare ta meg sammen og få det gjort....

[Anonym bruker]

Har du gjort det slutt enda?? Jeg gjorde det slutt med samboeren min når vi kranglet. Enkleste måten å gjøre det på, siden jeg allerede var forbanna. Hadde ikke dårlig samvittighet mens jeg gjorde det. Et lite tips.. =)