Hjelp!!!! = (

[Anonym bruker]

Jeg er så sliten i hodet... Vet ikke hva jeg skal gjøre...Har vært sammen med typen min i litt over 6 år, og samboere i 4 år... De siste 2 årene har ikke forholdet vært bra i det hele tatt. Vi har nesten aldri sex, (det kan gå flere mnd mellom hver gang), han sier aldri at han er glad i meg, han gir meg aldri en klem, aldri et kyss, vi snakker nesten ikke sammen...

 

Jeg føler meg så forbaska ensom!!!! Det kjennes som om jeg bare bor sammen med en venn.. Jeg har lenge tenkt på å gå fra han, men det er så vanskelig!! Han er jo egentlig snilll og grei, jeg vet at han aldri ville vært utro mot meg osv, men jeg har mistet følelsene jeg hadde for han. Når jeg ser på han så føler jeg ingen ting. Hver gang jeg prøver å snakke med han om det, blir han bare sur, og jeg kommer egentlig ingen vei.

 

I helga møtte jeg en kamerat av samboeren min, og han ga meg en klem, strøk meg på ryggen og kommenterte at jeg så bra ut. Jeg begynte nesten å grine. Hvor idiotisk det enn høres ut. Han ga meg på en måte det jeg har savnet så lenge. Etter det klarer jeg ikke å slutte å tenke på han.

 

Jeg har så lyst til å gjøre det slutt, jeg har det ikke bra sånn som jeg har det nå.. Men jeg er så redd for hvordan samboeren min skal reagere om jeg gjør det.

 

Er det noen som har vært gjennom dette tidligere, så har jeg satt veldig stor pris på om dere kunne skrevet noen ord.....

 

 

[Anonym bruker]

Hei.

Eg har det på akkurat same måten, og eg er en mann. Får sjelden bekreftelse på at min kone er glad i meg, sier det aldri uten at eg har sagt det først, tar aldri rundt meg spontant, kjæler meg aldri og viser liten interesse. Eg har alle dei 10 åra prøvd å vere flink å gi klem og fortelle kor glad eg er i henne, men ho er så lukket og ikke den typen som gir til kjenne at ho er glad i en. Ho sier ho snakker i koder, men dei kodane er ikke lette å forstå. Sex er det dårlig med, så eg holder på å bli gal, ikke pga sexen, den har eg klart meg uten, men kjæletegn og å få høre at ho er glad i meg sakner eg veldig mykje. Sex uten følesler gidder eg ikke, det gir meg ingen verdens ting. Må vere lidenskap får at det skal fungere føler eg. Har aldri vore utro og det er ikke aktuelt heller, blir berre ubegagelig for begge parter, spesielt når det er unger i bildet også. Veit ikke heller hva eg skal gjere, sånn gidder eg ikke å leve resten av livet, i sølibat og uten kjæretegn og kjærleik, det er ikke aktuelt. Kanskje blir resultatet at man finner seg en ny en som setter pris på man og viser kor gald ho er i man, men det får framtiden vise. Vil prøve familierådgiving eller samlivskurs først før det går den gale veien, alt skal prøvast først. Forstår at du ikke vil gjere det slutt, det vil eg ikke heller, så stå på og prøv alle muligheter innen for samlivskurs og familierådgiving før du tar det skrittet å gå fra han, Den største årsaken til at folk går fra hverandre er komunikasjonssvikt, og det går det an og gjere noe med i dei fleste tilfellene hvis begge parter er interesserte i å berge forholdet.

Ønsker deg lykke til, håper dette vil gå bra hos dere.

Klem til deg.

Helsing Ragnar