Blir så sliten av mora mi

[Anonym bruker]

Hun motarbeider meg med alt...

Når det gjelder barna og alt annet.

Det som er så synd er at jeg ikke har noen andre til å avlaste meg litt. Bor med faren, men hans familie stoler jeg ikke nok på ( og de har heller ikke lyst) til å passe barna så masse.

Kan sitte hjemme hos oss å passe de nå de sover da, men det er jo ikke så veldig avlastning.

Når min mor har de, ( Hun vil egentlig helst kun ha eldstemann på 3 år) så er alt jeg sier om hva han ikke skal og skal gjøre, bare tull.

Hun mener at når hun har de, så skal hun ha de på sin måte.

Hun driver med bleieavvenning, smokk avvenning, gir han masse jeg ikke vil han skal ha, skikkelig oppdragelse, osv..

Hvis jeg er i nærheten og sønnen min gjør noe galt å jeg snakker til han, så kommer hun å begynner å kjefte på han og. Akkurat som om det er hun som er sjefen..

 

Desuten er visst mine barn så vanskelige i matveien, og ingen av de har noengang vært noe flinke til å sove.. Alt dette er min skyld..

Jeg kunne lært de å være flinkere til å sove visst...

Desuten så spiser hun minste alt for ofte, og sover alt for korte lurer på dagen..

Desuten så har ikke små barn egen vilje ifølge henne. Trenger ikke stimulering visst. Jeg tar dattern min på 6 mnd alt for fort opp når hun våkner, og hun kan godt gråte i søvn, å dette er ikke årntli gråt og sånn får jeg høre hele tiden... Får nesten dårlig samvittighet for at eg tar henne opp igjenn og sånn! Så lenge det er så feil visst!

 

Desuten må de kjøre alt for mye bil, og må være med meg på butikken, desuten ser eldstemann litt på tv på morgenen mens jeg ordner minsta, å det er jo HEEELT feil! Hvorfor kan ikke han leke rundt oss og små snakke og sånn... Se på TV da gitt!!!

Desuten spiser de for lite variert mat, derfor eldstemann nå sier jeg liker ikke det og det til alt han blir servert. (trodde det var en vanlig fase jeg) Men nei da, han er akkurat som mor si.....

 

Stort sett alt jeg gjør er feil. Foreldrene mine er liksom prakteksemplene på foreldre visst.

Desuten kjøper jeg for mye klær til de, minsta kan jo bruke storebror sine klær! Hun blir helt kvalm av hvor mye klær jeg har kjøpt gjennom tidene.. Hun forter seg å ta på de no gamle klær hun har etter meg så fort hun har sjansen... Selv om begge har nok av moderne klær.

Skal liksom gå stygt kledd, for hun synes det er mye finere enn oppdolla unger som hun kaller moderne barn..

 

ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ!!!!!!!!!!!!! Er så J...... DRITT LEI!!!!!!!!!!

Måtte bare få ut litt her!

 

Desuten er det meste feil meg meg og da... Jeg er for tykk ( ikke tykkere enn henne da!), går i for barnslige klær ( lave jeans, ) Får hele tiden høre at jeg skulle sett meg selv bakfra og sånn ( etterfulgt av hånlig latter), Er for lat, lager for dårlig mat, forventer litt hjelp av sambo ( hvorfor kan jeg ikke bare ta barna selv??)

 

Flere som har sååååå kritiserende mor eller?

Jeg er minste barnet hennes da! 10 år yngre enn yngste broren min..

 

[Anonym bruker]

Hun har heller ikke lyst til å feire jul med oss, for broren min og barna skal komme... Ble så mange barn med oss og, og da ble det ikke hyggelig... Må bare nevnes at eldste min leker bra med begge barna til broren min. De er litt eldre da.. I fjor kunne hun heller ikke, for da skulle hun være med andre broren min.. Ingen av de andre har så spesielt lyst til å være med dem... Skjønner ikke hvorfor hun er så ukoselig mot meg..

 

[mamma:)]

Oi,det virker som om moren din tror hun er mor til dine barn også.Du må nok sette foten ned!Det er du og pappan som bestemmer hva barna skal spise,ha på seg og når de skal slutte med bleier osv.I tillegg rakker hun ned på deg på ulike måter...Jag hadde sagt klart i fra at jeg ikke ville omgås henne så mye, hvis ikke hun skjerper seg og viser dere respekt!Hun men er det sikkert godt,men tror kanskje at "minstejenta" hennes fortsatt er liten...Har du prøvd å ta det opp med henne?Utrolig irriterende med folk som skal blande seg borti alt,verste jeg veit også.

[Anonym bruker]

Si ifra! Gikk lenge og irriterte meg over moren min. (Gidder ikke krangle med henne, bare gjør det på min måte jeg)

Jeg har alltid vært minstejenta i familien, og det irriterer henne at jeg aldri gjør som hun vil. Til slutt gav jeg klar beskjed, og det tålte hun ikke.

Vi har ikke pratt på nesten 1 år nå, og hun bor 5 minutt fra meg. Ikke sett barnebarnet sitt engang. Jeg gidder ikke bry meg, har nok med mitt og mine. Orkert ikke mer av den nedlatende holdningen hennes.

Greit hun er moren min, men jeg fortjener å bli behandlet med respekt jeg også!